Sorry ordbruken, men føler det egentlig litt sånn. Litt veldig mye sånn. Eeegentlig har dagen vært grei, sånn sett - ikke no negativt som har skjedd i den forstand. MEN, jeg klarer bare ikke finne noe glad-følelse just nu. Har baket kake og stelt i stand til den store dagen i morgen, og tilbringt tid med store og små..Nå ligger jeg rett ut på soffan. Rett og slett utslitt! Mest lyst å legge meg ned å grine, bare for ingen grunn... Men det hadde sett teit ut, både for 11åringen som snart er ferdig i dusjen, og mannen som snart er hjem, - Og sikkert for meg selv også!
Tar meg selv i at jeg kjenner på samvittigheten min at jeg har vært litt for streng, og sur i dag.. Men jeg kanke no for d :/ ææææh! I tillegg oppi alt dette følelsesrotet er jeg livredd for at svangerskapet ikke skal gå bra, igjen. Skjønner ikke hvorfor jeg ikke bare kan spre om meg med GLEDE? Sette pris på det jeg har, og tenke positivt for det vi har i vente? Skjønner ikke hvorfor ingenting er bra nok?
Bare måtte få ut litt frustrasjon, frustrasjon over meg selv rett og slett
Takk for at dere gidder å lese. Forventer ikke at dere kan gjøre så mye med det, men d er så innmari greit å ikke føle seg alene om d 
Tar meg selv i at jeg kjenner på samvittigheten min at jeg har vært litt for streng, og sur i dag.. Men jeg kanke no for d :/ ææææh! I tillegg oppi alt dette følelsesrotet er jeg livredd for at svangerskapet ikke skal gå bra, igjen. Skjønner ikke hvorfor jeg ikke bare kan spre om meg med GLEDE? Sette pris på det jeg har, og tenke positivt for det vi har i vente? Skjønner ikke hvorfor ingenting er bra nok?
Bare måtte få ut litt frustrasjon, frustrasjon over meg selv rett og slett