Mimink
Elsker forumet
Tenk at for eit år siden i dag vart eg mamma til verdens mest fantastiske gut Og allerede har jeg en ny spire på vei!! <3 Jeg føler meg heldig!! =)
Siden dette er eit terminforum så slenger jeg med en liten fødselshistorie!! Ikke detaljert
I fjor våknet jeg som normalt 6 DAGER på overtid og hadde egentlig resignert med at denne babyen kom til å bli der inne for alltid...!! Leverte snuppa i barnehagen og satt meg ved frukostbordet og drakk litt kaffi (koffeinfri) med mannen. Begynte da å få litt smerter i magen. Gikk på do etterpå og da var det blod i trusen, fikk litt småpanikk for dette var noe jeg aldri hadde vært borti før. Fikk mannen til å ringe føden mens jeg la meg ned på senga. De fortalte at fødselen mest sannsynlig var i gang og at det var berre å hive oss i bilen og komme =)
Etter to timers lang biltur var vi endelig fremme. Kom inn og vart sjekka nedentil og vart kobla på sånn riemåler/sparkemåler belte. Jeg hadde og 2-3 cm opning og fødselen var herved i gang. Riene begynte å komme ved jevne mellomrom men var fortsatt levelige og jeg og mannen tulla og koste oss mellom riene. Etter eit par timer og litt gåing i trepper og diverse fikk vi beskjed av jordmor at barnet brukte for lang tid til å komme skikkelig ned i bekkenet..!! Fikk valget mellom at de enten tok vannet på meg og at jeg fikk en HARD med effektiv fødsel, vist vi valgte å vente kunne vi rekne med å gå to døgn i fødsel. For dette kom til å ta tid, pga ungen var så stor.
Jeg valgte selfølgelig den mest harde og effektive metoden, for jeg ville ha ungen ut snarest mulig.
Var ved godt mot og GLØMTE selfølgelig å be om epidural før det var blitt så vondt at jeg ikke fikk det..!! Men ut kom ungen til slutt og mor var lykkelig Fødte en unge på 4,6 kilo uten smertelindring. Fyttikatta
Og alikevell sitter jeg her nå og har en ny fødsel i vente For til syvende og sist så er det VERDT absolutt allt. Jeg fikk verdens beste gut ut av det og ville gjort det samme for han tusen ganger til
Evig glad i deg guten min =)
Siden dette er eit terminforum så slenger jeg med en liten fødselshistorie!! Ikke detaljert
I fjor våknet jeg som normalt 6 DAGER på overtid og hadde egentlig resignert med at denne babyen kom til å bli der inne for alltid...!! Leverte snuppa i barnehagen og satt meg ved frukostbordet og drakk litt kaffi (koffeinfri) med mannen. Begynte da å få litt smerter i magen. Gikk på do etterpå og da var det blod i trusen, fikk litt småpanikk for dette var noe jeg aldri hadde vært borti før. Fikk mannen til å ringe føden mens jeg la meg ned på senga. De fortalte at fødselen mest sannsynlig var i gang og at det var berre å hive oss i bilen og komme =)
Etter to timers lang biltur var vi endelig fremme. Kom inn og vart sjekka nedentil og vart kobla på sånn riemåler/sparkemåler belte. Jeg hadde og 2-3 cm opning og fødselen var herved i gang. Riene begynte å komme ved jevne mellomrom men var fortsatt levelige og jeg og mannen tulla og koste oss mellom riene. Etter eit par timer og litt gåing i trepper og diverse fikk vi beskjed av jordmor at barnet brukte for lang tid til å komme skikkelig ned i bekkenet..!! Fikk valget mellom at de enten tok vannet på meg og at jeg fikk en HARD med effektiv fødsel, vist vi valgte å vente kunne vi rekne med å gå to døgn i fødsel. For dette kom til å ta tid, pga ungen var så stor.
Jeg valgte selfølgelig den mest harde og effektive metoden, for jeg ville ha ungen ut snarest mulig.
Var ved godt mot og GLØMTE selfølgelig å be om epidural før det var blitt så vondt at jeg ikke fikk det..!! Men ut kom ungen til slutt og mor var lykkelig Fødte en unge på 4,6 kilo uten smertelindring. Fyttikatta
Og alikevell sitter jeg her nå og har en ny fødsel i vente For til syvende og sist så er det VERDT absolutt allt. Jeg fikk verdens beste gut ut av det og ville gjort det samme for han tusen ganger til
Evig glad i deg guten min =)