Fokusområder i barneoppdragelsen?

Wappadoo

Wappadoo

Blir kjent med forumet
Vi har jo 1000vis av forskjellige barneoppdragelser her til lands, og alle har vel noen ting vi legger ekstra vekt på en annet.

Jeg har fokuset mitt på generell oppførsel, også er jeg opptatt av språket hans. Jeg er også opptatt av idrett, så min toåring går på turn for småbarn en gang i uken.

Hva er deres fokusområder? Er det noe dere tror dere fokuserer på som kansje ikke alle andre har fokus på?
 
Jeg synes ikke det er så mange forskjellige i Norge. Det offentlige har i ganske mange år kommet med mye informasjon og felles retningslinjer. Men det begynner vel å bli et litt større sprik de siste tiårene.

Jeg har ingenting som det er mer fokus på enn annet egentlig, fordi jeg er opptatt av helheten. Mye henger sammen.

Men jeg er av den «typen» forelder som er opptatt av sunt kosthold, fysisk aktivitet, ut i all slags vær osv. Tenker det påvirker utvikling på alle andre områder også, derfor er det viktig. Og språk er viktig av samme grunn.

Og så er jeg opptatt av at jeg legger jeg til rette for utvikling, og ikke sånn «det går som det går» type. De skal få brukt potensialet sitt og ikke hemmes i utvikling av meg.
 
Jeg er opptatt av å lære datteren min generell folkeskikk, hun skal hilse, si takk og værsågod. Hun skal også lære seg å ha respekt og empati for andre mennesker. Jeg synes også det er viktig å lære henne å bruke, og ta vare på naturen vår, og utover det tar vi ting som det kommer. Får hun spesielle interesser eller ferdigheter i noe så kommer vi til å legge til rette og følge opp så hun kan utvikle interessene sine.
 
Skulle jeg satt opp en liste basert på det som faller oss naturlig, ville den vel sett sånn her ut:
- lære normal folkeskikk
- utøve empati og vise sympati
- fremme nysgjerrighet
- utforske naturen på naturens premisser
- være tro mot seg selv

Men egentlig smelter alt i hverandre i hverdagen vår, så mye «går av seg selv». Med det mener jeg eksempelvis at vi hele veien har ryddet etter oss når vi er ute i naturen, at vi har hatt fokus på hvordan naturen kan både ødelegges og repareres, eller at vi voksne sier takk, værsågod, hilser pent, takker for maten osv.

Vi «jobber» mest med å bygge selvtillit og selvfølelse, tankemyldring og undring. Eller. Det er noe helt annet enn det å jobbe med folkeskikk.
 
Empati og respekt for mennesker, natur og dyr står sterkt her. (Plukker opp bosset etter oss ute og jeg bemerker det når vi finner boss. Forklarer at det skader dyra)
Og ikke minst forståelse for at enkelte mennesker har grunner til hvorfor de gjør som de gjør. Har snakket med seksåringen at folk som mobber kan hende de ikke har det så godt med seg selv. Da blir det ikke bedre av å behandle dem som dritt tilbake. Lærer dem at verden ikke er svart/hvit .

Kosthold, høflighet og selvfølgelig selvtillit og selvfølelse.
 
Jeg glemte å skrive empati og være snill mot dyr, men det har liksom kommet av seg selv så naturlig i hverdagen hos oss.
 
Empati( selv om det egentlig ikke kan møtes da noen er født uten uansett), høflighet, ærlighet, godhet, være seg selv, stolt av seg selv, at ingen er like og viktigst av alt at de får til det de vil så lenge de prøver mange nok ganger. Pga min sykdom så er vi nok ikke like aktive som "alle" andre er. Men finner på ting innimellom. Kos med film på slitne dager. Åpen gård må vi ha med oss uansett vær og form( som i dag med regntøy og fleece i 11 grader regnvær). Det viktigste for meg er at barna har det bra med deg selv og gjør det de liker. Vi blir preget av vår egen oppvekst og jeg gjør alt for at dems skal bli det omvendte av min.
 
Empati
Grensesetting
Folkeskikk
Å være inkluderende
Positivt selvbilde og selvfølelse
Respekt for alt som lever
Trygghet
Kreativitet og fantasi
 
  • Å være snill mot dyr og mennesker (rett og galt)
  • Rettferdighet
  • Høflighet/folkeskikk
  • Å være trygg på seg selv og gjøre ting fordi du liker det, ikke for at andre skal se at du er flink
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp