A-40484472
Flørter med forumet
Hei.
Søker litt råd, fra noen som kanskje har erfaringer?
Har et barn på 9 år fra tidligere forhold. Samarbeidet med far er vanskelig, spesielt grunnet at far var svært emosjonelt voldelig i forholdet, og fortsatt manipulerer og presser til han får ting som han vil. Jeg klarte å gå fra forholdet når utroskap og mulig farskap til annet barn kom frem i lyset. Både jeg og barnet har opplevd mye fra denne personen, og barnet opplever hyppig angstanfall som gjør at han trenger meg da far ikke hånterer dette. Barnet er super lojal mot begge foreldre, og veldig glad i sin far også.
Jeg har to andre små barn med «ny» samboer (vi har vært sammen i fem år). Vi er begge opprinnelig fra et annet sted noen timer fra nåværende bosted. Per i dag har vi 60/40 fordeling med far til eldste. Dette endrer seg hyppig, da barnet i perioder vil tilbake til 50/50, men i lengden blir angsten verre og jeg må ta han mer.
Vi reiser så ofte som mulig hjem til familien vi er tette med, og slik har det vært i mange år. Vi er slitne, og har sånn behov for hele landsbyen vår hjemme.. vet det er egoistisk å evt flytte barnet fra sin far og familie der (de har kun kjernefamilien) men etter barnevernssak knyttet til rus hos far og mine egne erfaringer og ting barnet forteller som han opplever i sitt andre hjem, så tenker jeg ofte det beste hadde vært å flytte. Barnet har godt kjennskap til byen og ikke minst er veldig tett med stor-familien.
Tror dere en slik rettssak ville gått i min favør? Har mye dokumentasjon fra både bup og barnevernet med uttalelser fra barnet selv om hendelser som ikke er ok.
Jeg er likevel redd for å tape og sitte igjen med enda dårligere samarbeid (om mulig).
Barnefar gjør som han alltid gjør når han vil ha viljen sin, truer og skremmer for å få oss til å droppe det. Denne gangen har vi kalt inn til mekling, selvom vi vet dette vil gå rettens vei, dersom jeg ikke dropper hele greien.
Tanker/innspill?
Søker litt råd, fra noen som kanskje har erfaringer?
Har et barn på 9 år fra tidligere forhold. Samarbeidet med far er vanskelig, spesielt grunnet at far var svært emosjonelt voldelig i forholdet, og fortsatt manipulerer og presser til han får ting som han vil. Jeg klarte å gå fra forholdet når utroskap og mulig farskap til annet barn kom frem i lyset. Både jeg og barnet har opplevd mye fra denne personen, og barnet opplever hyppig angstanfall som gjør at han trenger meg da far ikke hånterer dette. Barnet er super lojal mot begge foreldre, og veldig glad i sin far også.
Jeg har to andre små barn med «ny» samboer (vi har vært sammen i fem år). Vi er begge opprinnelig fra et annet sted noen timer fra nåværende bosted. Per i dag har vi 60/40 fordeling med far til eldste. Dette endrer seg hyppig, da barnet i perioder vil tilbake til 50/50, men i lengden blir angsten verre og jeg må ta han mer.
Vi reiser så ofte som mulig hjem til familien vi er tette med, og slik har det vært i mange år. Vi er slitne, og har sånn behov for hele landsbyen vår hjemme.. vet det er egoistisk å evt flytte barnet fra sin far og familie der (de har kun kjernefamilien) men etter barnevernssak knyttet til rus hos far og mine egne erfaringer og ting barnet forteller som han opplever i sitt andre hjem, så tenker jeg ofte det beste hadde vært å flytte. Barnet har godt kjennskap til byen og ikke minst er veldig tett med stor-familien.
Tror dere en slik rettssak ville gått i min favør? Har mye dokumentasjon fra både bup og barnevernet med uttalelser fra barnet selv om hendelser som ikke er ok.
Jeg er likevel redd for å tape og sitte igjen med enda dårligere samarbeid (om mulig).
Barnefar gjør som han alltid gjør når han vil ha viljen sin, truer og skremmer for å få oss til å droppe det. Denne gangen har vi kalt inn til mekling, selvom vi vet dette vil gå rettens vei, dersom jeg ikke dropper hele greien.
Tanker/innspill?