Flytter inn: familiedrømmen

En tråd i 'Dagbøker' startet av Nordlys2018, 1 Des 2018.

Endre kallenavn | Kom i gang/Hjelp
Tags: Add Tags
  1. Nordlys2018 Forumet er livet ❤️ Septemberlykke 2020 ❤️

    Ja, da flytter vi inn her da. Drømmen om en liten utvidelse av familien lever videre. Men å miste i uke 11 var et hardt og brutalt møte med en murvegg rett i ansiktet. Fra 100 til 0, på 3 dager. Onsdag morgen denne uka levde vi enda i troen på at Juni 2019 skulle være mnd hvor familien ble til 3. På bursdagskortet stod det: vi feirer første gang sammen vi 3. Dessverre ville ikke naturen det sånn.

    Jeg er enda usikker på hvordan man skal sortere tankene rundt misdannelsen. Det er enklere å akseptere å miste når man ser misdannelsen av fosteret selv. Med egne øyne. Man forstår, på ett vis, hvorfor. Men man har tusen spørsmål til: er det noe arvelig? Gjorde vi noe galt? Legene sier det er sjeldent de ser noe slikt: betyr det at vi ikke kan få barn, eller at vi var forferdelig uheldige?? Det er vanskelig å gi slipp på forundringen, selv om det riktige er å la alt ligge og begynne med blanke ark. Men det føles innmari mye lettere å si, enn å gjøre :/

    Vi begynner prøvinga igjen i Mars, antakeligvis. Inntil da håper jeg tankene har sortert seg litt. Første kontrolltime Torsdag neste uke.
     
    • Hjertelig Hjertelig x 10
  2. Mamma09og19 Gift med forumet Junibarna 2019

    Velkommen hit.:)

    Krysser fingrene for at det går bra neste gang.
     
  3. Dahlia Elsker forumet

    Velkommen hit.

    Så leit å miste så sent som i uke 11 :( Jeg forstår at det hjelper litt å ha en forklaring på hvorfor det ikke går, men det må være like forbanna tungt likevel. Håper dere får ro og får bygget dere litt opp i tiden fremover, så er dere fit for fight igjen før du aner.

    Dere har hatt uflaks, rett og slett. Jeg vet ett og annet om akkurat det, og det føles så innmari urettferdig, men sjansen for at det skal gå bra neste gang nullstilles skal du se ❤️
     
  4. Nordlys2018 Forumet er livet ❤️ Septemberlykke 2020 ❤️

    Takk for hyggelige tanker!!! Det hjelper litt på når folk viser at man ikke er helt alene om disse tingene :)

    Jeg ligger og sorterer tanker. Forsøker å sette noen mål. Første målet er å ha en fin jul med mamma, og å bygge opp samboer nok til å sende han vekk i 3mnd på jobb. Deretter skal vi få bygget huset vårt, huset som skal romme vår familie <3 Jeg tenker mye på min store drøm om å endelig få en hund inn i familien; føler jeg trenger den. Men samtidig er det vanskelig med jobben jeg har i dag. Forsøker derfor å fokusere på neste delmål; kanskje får jeg ny jobb? Venter enda på svar da ansettelsesprosessen drøyer. Hadde egentlig lagt alle håp på is pga graviditeten. Noen dører lukker seg, andre åpnes?

    Enda engstelig etter utskrapningen. Engstelig for infeksjon, engstelig for komplikasjoner, engstelig for alt for mye. Helt på nervene når det kommer til det, finner ikke roa uansett hvor rasjonell og fornuftig jeg overbeviser meg selv til å være. Mulig jeg tar en tlf til lege på tirsdag om det ikke bedrer seg i mårra - psykisk altså. Kroppslig har jeg kun lette blødninger på dag 3 (truseinnlegg som ikke blir fulle, altså helt latterlig lite) og periodesvise lette mensenmurringer-feeling i livmorsområdet. Det går jo bra, men sitter en engstelig jævel inni meg som skriker og roper.

    Han «fores» av bildene fra det jeg velger å kalle traumet. På 48 timer gikk vi fra lykkelig gravide med framtidshåp til psykisk utmattet tomhet - via sykehus og narkose. Jeg har enda bilder i hodet av å ligge på operasjonssalen mens jeg grein og skalv som et aspeløv. Vel vitende om at det ikke var noen vei utenom - og at jeg ikke hadde noen kontroll over situasjonen. Har enda bilder i hodet av vårt lille foster som lå helt stille, og så så annerledes ut på UL-skjermen. Definerende øyeblikk jeg vil ha vekk, men må fordøye. Som kommer igjen og igjen. Samboeren min sliter mest, han klarer ikke helt akseptere. Det har jeg gjort. Men fordøyelsen går ikke så fort. Det skal den kanskje ikke....

    Vi pakket vekk lekene vi hadde kjøpt, i går. Ranglene, den lille ulven med den fine spilledåsesangen inni. Bøkene vi ivrig leste sammen for hver nye uke som kom; uke 12 hadde vi akkurat lest. Det var så langt vi kom denne gang. Pleddene vi allerede hadde vaska, den lille halsen som hang i bilen for å minne oss om vår lille sjømann som vokste i magen. Alt inn i en plastboks. Tårene trilla til utmattelsen tok oss. Meh.

    Jeg har hatt en abort før, en selvbestemt, for over 10 år siden. Det kan ikke sammenliknes. Å ta et valg over egen kropp - å ikke ønske. Versus å ikke ha kontroll over egen kropp, å ønske av hele sin sjel, kropp, eksistens.... Dette har vært overraskende helt forjævlig å gå gjennom.

    Opp og fram: lever i husbygging, drømmer om hund og jobb :) Neste prøving tør jeg nesten ikke tenke på, vi kommer til å være nervevrak.
     
    • Hjertelig Hjertelig x 9
  5. Etlitehåp Gift med forumet Himmelbarn Sensommerlykke 2017

    Sterke ord som veldig godt beskriver en tung tid. Kjenner meg igjen i mye av det du skriver selv om det ikke ble utskraping på oss.

    Ønsker dere masse lykke til videre, sender gode tanker i en vanskelig tid.
     
    • Hjertelig Hjertelig x 1
  6. Tigerbaby Forumet er livet Tilgangsansvarlig Himmelbarn Novemberbarna 19 Oktoberlykke 2019 Assistert-jentene

    Dette var vond lesing, men samtidig fint å se at du har planer fremover :Heartred ufattelig trist at du ikke bare måtte gjennomgå en tung abort, men også sitte med så mye usikkerhet i ettertid, håper de har noen gode svar til deg på oppfølgingstimen!
    Vi har alltid ønsket oss hund, men har latt være fordi barna våre risikerer sterke allergier fra mine gener, men kjenner veldig på det, spesielt nå i det siste at det hadde vært veldig fint med en gledesspreder :joyful:
     
    • Hjertelig Hjertelig x 1
  7. Nordlys2018 Forumet er livet ❤️ Septemberlykke 2020 ❤️

    Vi håper også! Ja jeg kjenner veldig på den at nå, nå er tiden inne... Har alltid drømt om den hunden. Men man skal jo tjene penger til livets opphold også, æsj at jeg jobber så langt unna. Jeg jobber 66km vekk fra hus og hjem :p

    ——

    Tanker: jeg er sjokkert over hvor fort graviditeten gikk ut av kroppen. Puppene mine tok noen proppa på allerede i helga: pfffftttsssjjj og vips var de borte. Nattestissinga var borte allerede fredag. Magen synes jeg har sunket litt inn siden i går. ryggvondten har jeg fått beholde, heldige meg...

    I går gikk jeg på en skikkelig angst-smell. Blødde ganske friskt og ringte derfor sykehuset. Jeg er et fornuftig menneske som hører på vitenskapens menn; hvorfor jeg ikke ble beroliget av legens ord forstår jeg ikke. Ble helt ødelagt og satt og skalv som et aspeløv i sofaen. Samboer måtte ta tempen hver time for å overbevise meg om at alt var i orden. Føler meg skamfull og hysterisk over å ikke klare å kontrollere egne følelser, men holder ved noen kloke ord jeg fikk på forumet i går: det er mye hormoner som skal ut også. Ikke bare trøkket i puppene. Man blir vel noe frynsete av slikt.

    Forøvrig skrev vi under på kontrakta i går, så nå har vi milliongjeld sammen i 30år. Føles mest som monopolpenger!!
     
    • Hjertelig Hjertelig x 3
  8. Nordlys2018 Forumet er livet ❤️ Septemberlykke 2020 ❤️

    Da var jeg hos legen i dag, ultralyd viste ingen rester igjen i livmora. Bare litt slimhud ala normal mensen som kommer ut ila neste uke. Altså ikke ferdig med blødninger helt enda, men iallefall ikke noen rester igjen og godt er det. Da er jeg i prinsippet «friskmeldt»!!
    De fikk ikke ut noe som kunne testes for genetikk etter aborten, så vi må leve i uvissheta.

    Nå må vi bare holde oss unna barnelaging i 3 mnd også kan vi prøve igjen :)
     
    • Liker Liker x 1
    • Hjertelig Hjertelig x 1
  9. Tigerbaby Forumet er livet Tilgangsansvarlig Himmelbarn Novemberbarna 19 Oktoberlykke 2019 Assistert-jentene

    Kjedelig at de ikke fikk noe å genteste, men også greit at alt var ute! Krysser fingrene for at dere bare var skikkelig uheldig og at det ikke skjer igjen.
     
    • Optimistisk Optimistisk x 1
  10. Nordlys2018 Forumet er livet ❤️ Septemberlykke 2020 ❤️

    Fikk innkallelse til ny blodprøve i dag, blodprøven min 1 uke etter kirurgisk abort var 450 beta-hcg thingy... Vet ikke om det er mye eller lite, men de ville ta en ny blodprøve i dag, ca 1,5 uke etter aborten. Blir så nervøs, hva om noe er galt?? Har enda «rød utflod», altså ikke mensenblødning men røde bloddråper som jeg holder i sjakk med to-tre truseinnlegg pr dag og ellers bare vanlig truse jeg bytter ut når jeg er hjemme...

    Sukk. Så mye angst :(
     
  11. Tigerbaby Forumet er livet Tilgangsansvarlig Himmelbarn Novemberbarna 19 Oktoberlykke 2019 Assistert-jentene

    450 vil si at den trolig har sunket masse, men kanskje ikke så masse som de ønsker. På lik linje som at det er vanlig med individuell stigning er det individuell synking, så de vil nok bare holde kontroll på at du kommer deg ned til 0. Her er ikke engang dét standard.
    Såfremt du ikke blør masse eller har smerter(rier) så gjør de nok ikke stort mer.
     
    • Hjertelig Hjertelig x 1
  12. nallepia Elsker forumet Junibarna 2019

    innom och sender en meeegaklem!! Hoppas inderligt det bara var maks uflaks ich att det blir en frisk terminspire neste gang! Ta vare på varandra :Heartred
     
    • Hjertelig Hjertelig x 1
  13. Nordlys2018 Forumet er livet ❤️ Septemberlykke 2020 ❤️

    Du har helt rett i det - jeg har sitti og angsta mwg uten grunn igjen... Fikk tlf nå nettopp, verdien er nede på 100, fra Torsdagens 450. Men de vil ha meg inn til enda en kontroll — synes det begynner å bli litt mye nå.. Hmpf. De tjener nok gode penger på å kontrollere meg tusen gang :p
    Jaja, bedre med en gang for mye enn en gang for lite.
     
  14. Nordlys2018 Forumet er livet ❤️ Septemberlykke 2020 ❤️

    Forøvrig nesten ferdig med 1 hel dag uten bloddråper!! Ååååå håper jeg er ferdig.
     
    • Liker Liker x 1
    • Hjertelig Hjertelig x 1
  15. Nordlys2018 Forumet er livet ❤️ Septemberlykke 2020 ❤️

    Dag 2 uten blod, jippi!

    Måtte inn for ENDA en blodprøve i dag, er visstnok en lov her i landet om at man ikke er "frigitt" før man er under 50 i HCG. Og siden jeg bare var på 100 sist så må de teste ENDA en gang. Sukk. Jaja. Sånn er det. For sikkerhets skyld var det en ung legehjelp på kontoret i dag, som var talentløs og måtte "romstere" for å ta blodet mitt. Men fikk til slutt noen dråper, auua :(
     
    • Hjertelig Hjertelig x 2
  16. Tigerbaby Forumet er livet Tilgangsansvarlig Himmelbarn Novemberbarna 19 Oktoberlykke 2019 Assistert-jentene

    Åååh jeg venter i spenning på å slutte med brunt gørr :p nesten litt sjalu!
     
  17. LilleMy2020 Glad i forumet Marsboere 2020

    Hei! Stor klem til deg :Heartred var tungt å lese, føler med deg den sorgen.
    Jeg har og mistet, som mange andre her inne. Mistet tidlig og spontant. Det gjorde vond, og det gjør det fortsatt. Jeg ungikk alle følelser og tanker ang tema, gikk rett på jobb og holdt min fokus der så godt jeg kunne.. og det var feil. Jeg knakk sammen og nå er det vanskelig å komme tilbake til normalen igjen.
    Du har rett, det er viktig å fordøye, å akseptere og forstå.
    Håper det blir en nydelig liten baby i 2019 for dere :Heartred
     
    • Hjertelig Hjertelig x 2
  18. Nordlys2018 Forumet er livet ❤️ Septemberlykke 2020 ❤️

    Tusen takk <3 Det er rart hvordan verden går videre mens man sitter i en tragedie og lurer på hva/hvordan man skal håndtere alt... :(
     
  19. Nordlys2018 Forumet er livet ❤️ Septemberlykke 2020 ❤️

    Ferdig med dag 3 helt uten blødninger, anser meg som ferdig... Magen er helt flat igjen, og jeg føler meg på mange måter «som meg selv» igjen. Føles rart å si det nå, siden jeg hadde så inderlig lyst på vårt lille frø - men det er jammen godt å ikke være gravid også... Nå er roen kommet over meg igjen, energi til å jogge, trene, energi til å «være tilstede» og ikke bare sulle rundt i en gravideboble hvor jeg har så tett i nesen at jeg ikke fikk puste, vondt i ryggen, graviddement med tidvis fullstendig forvirring og evinnelig tissing :p

    På den andre siden sitter det i; hver gang jeg hører om venner som er gravide og/eller ser folk med barn så tenker jeg: hvorfor oss? Hvorfor kunne ikke vi få der til? Det virker så uoverkommelig å lage et friskt foster å ruge på i 9mnd; for alle andre virker det så lett... Man graver seg ned i selvmedlidenhet og akk og ve. På den tredje siden føler jeg det er legitimt, siden vi har gått gjennom et traume.

    Det er nå to uker siden verdenen vår gikk fra lykkelig gravid til utskrapning på sykehuset. Jeg føler meg psykisk ok, samboer sliter mye mer. Er litt urolig hvordan han takler denne runden med internasjonal innsats: han drar Onsdag vekk og blir borte i 3,5mnd.

    Forøvrig er jeg litt glad for det: vi har hatt sex for første gang siden aborten. Det gikk helt fint, men vi må bruke kondom siden vi ikke må bli gravid på ca 3mnd. Fy flate så ekkelt det er å ha sex med kondom, hahaha! Jeg føler noen gnukker noe gummiekkelt mot hufsetufsa, ikke særlig nytelse :p Så like greit å gå i 3mnds sølibat enn å lide seg gjennom 3mnd med gummi-sex, hahahaha. Så kan vi heller hoppe rett i prøvebåten når han kommer hjem :) Da har jeg forhåpentligvis hatt mensen ca 3 gang og er «noenlunde» stabil i syklusene...

    Takk for alle gode tanker og kommentarer! Ikke bare her, men på hele forumet. Det gjør godt i sjela å være sammen med andre - det er inspirerende å se hva andre får til, og hvor mye varme som finnes :)
     
    • Hjertelig Hjertelig x 3
  20. Tigerbaby Forumet er livet Tilgangsansvarlig Himmelbarn Novemberbarna 19 Oktoberlykke 2019 Assistert-jentene

    Sender deg en stor klem :Heartred og så er det ikke værre enn å sende en melding om du vil prate litt. Har knyttet meg litt til dem rundt meg som har vært gjennom vanskeligheter samtidig kjenner jeg.
     
    • Hjertelig Hjertelig x 1

Del denne siden