Flytte til en annen by..

[Firkløveret]

Vi har bestemt oss for å flytte "hjem" etter permisjonen i 2019. Bor i Oslo nå, men har ingen familie her som kan hjelpe oss eller som får ta del i livene våres og se barna vokse opp på samme måte som dersom vi hadde bodd i vår hjemby. Dette medfører blant annet at jeg ikke kan jobbe fullt, fordi min man har en jobb som krever at han er mye borte. selvom vi gjerne skulle ha jobbet redusert begge to, så er det umulig med de jobbene vi har og de boligprisene som er her vi bor (høyt boliglån, med andre ord..).

Mine venner og familie er høyt utdannete med fine karrierer og prioriterer dette fremfor alt. Selvom de har barn. Jeg har også en god utdannelse og en lederstilling, men jeg kunne godt tenkt meg å kaste hele karrieren på havet for å være mer sammen med barna. Er det flere som meg som kjenner på dette?

Skal vi bo her, må vi ansette noen som kan hjelpe oss, og det har jeg ikke lyst til. Av flere grunner.. Jeg anser meg selv for å være feminist, men må det bety at jeg ikke kan få lov til å nyte småbarnslivet? Har ikke lyst å prioritere karriere akkurat nå.. Det er timer og dager sammen med disse småtrollene som er umulig å få tilbake. Jeg vil ikke gi det fra meg.. Hvis vi flytter hjem, så kan vi få i både pose og sekk, men dessverre ser det ut til at mannen da må pendle..

Er det noen som har flyttet "hjem", og kan støtte meg litt i avgjørelsen evt gi noen råd? Tidsklemma finner oss uansett, men kanskje det er mulig å begrense den litt?

 

[Veivalsa]

Jeg er helt enig i det du sier
Jeg synes ikke det er noe rart i at man ønsker å prioritere familien og barna i en periode hvor barna behøver at foreldrene har tid. Det betyr ikke at vi ikke kan være feminister tenker jeg. og det viktigste du nevner her, er at du faktisk har en utdannelse og jobb du trives med. Og det betyr jo at du vil ha noe å fylle tida med når småbarnstida er over. For barna vil jo ikke trenge oss like mye hele livet. Denne tiden hvor de behøver oss er ikke så lang, og jeg ser ikke noe galt med å jobbe redusert da.
Mannen min og jeg er enige om at en av oss skal jobbe redusert når vi har småbarn, men foreløpig er vi studenter, så da er jo situasjonen annerledes. Men vi vil legge økonomien etter dette, og tid med barna er viktigere enn å endre bosituasjon, billån osv. akkurat nå. Vi bor i byen, men det gjør også ett sett med besteforeldre. De andre bor et par timer unna. Jeg er ganske sikker på at vi ville ha vurdert å flytte dit

 

[Mallemor]

Jeg ville definitivt flyttet hjem.. Gjorde det før vifikk barn vi, og både jeg og mannen er fra samme sted, så det meste av familie bor innen en halvtimes reiseveg... Har også en ganske krevende lederjobb, og mye aktivitet på fritida, så det hadde aldri gått rundt uten den støtten vi har fra familien! Helt uvurderlig for oss altså! Vi får jo nr 3 nå, så vurderer at en av oss kommer til å jobbe redusert en periode.. Blir nok mannen hos oss da

 

[Maud1983]

Har selv tenkt i de baner selv, da jeg har en krevende jobb.. Følte det første året med permisjon var ekstremt heftig, da sønnen vår var mye syk.. Ble mye sjonglering og lange kvelder for å levere på jobb - endte selvsagt med at jeg ble syk. Vi flyttet nærmere familie nylig, og det har vært uvurderlig. Tror også det er viktig å huske på at vi nok blir å jobbe til nærmere 70, så om man prioriterer barna og familien en periode tror jeg man på det personlige plan har igjen for det. (Jeg tror også mange i arbeidslivet forstår det). Nummer to er nå på vei, og jeg planlegger en lang permisjon.

 

[ØnskerEnTil]

Skjønner godt at du tenker som du gjør! [emoji4] Man får aldri tiden med de små tilbake [emoji173] Ny karriere kan du alltids få deg, men familien kommer først! Jeg hadde aldri klart å være 100% hjemmeværende husmor, men det frister veldig å spørre om å redusere stillingen til 80% i en periode etter neste permisjon. Det er ikke enkelt å sjonglere et barn i bhg med en 100% jobb, og jeg trenger ikke jobbe overtid eller har mye ansvar på jobb, så det kan jeg tenke meg er enda verre!
Det finnes ikke noe bedre enn å bo i nærheten av familien og se båndet de små får med besteforeldre/tanter/onkler. Og ikke minst er det god avlastning og kjekt med barnevakter i nærheten om det skulle trengs [emoji4] Masse lykke til med valget!

 

[Firkløveret]

Takk for gode råd[emoji847]. Er jo sant at vi skal jobbe i veldig mange år.. og nærhet til familie er veldig viktig, ikke fordi det nødvendigvis er så mye hjelp å få, men på grunn av at barna får et bedre forhold til familien rundt seg. Vi har en stooor familie med masse barn, og i sommer ville ikke gutten min reise tilbake til Oslo fordi han hadde det så gøy hjemme.. Får vel sette igang prosessen med å søke nye jobber og lete etter hus. Hjelper på at vi kan få en enebolig med hage i et godt strøk for halve prisen av leiligheten vår i Oslo.. Trenger kanskje ikke en så godt lønnet jobb heller, eller jobbe fullt for den saks skyld.. Blir litt rart, da. Å flytte tilbake etter 10 år[emoji3].