Flytte med mann og barn?

[Lilleimagen]

Lurer på om det er noen som har fått med seg mann og barn, of flyttet til ny by? Vi bor nå på Østlandet, ca 30min fra hans familie. Vi har en nydelig datter sammen på 11mnd og har nå enda en liten på vei Mitt problem nå er at etter vi fant ut om graviditet nr to, så er mitt eneste ønske å flytte til Vestlandet hvor hele min familie og vennekrets holder til(har hatt ønske tidligere også men det har absolutt ikke vært noe tema for mannen å flytte så jeg har på en måte «gitt opp»). Jeg klarer omtrent ikke å tenke på annet for tiden.. Jeg har tatt det opp med han et par ganger nå nylig og han vet hvor viktig dette er for meg. Jeg ønsker ikke å tvinge han til noe, men jeg vet ikke hvor lenge jeg klarer å bli boende her.. og det siste jeg vil er å miste mannen i mitt liv.

 

[Cinderella89]

Har ikke vært i samme situasjon selv da vi begge er fra samme sted og bor her.
Men hva med å «prøveflytte» før dere tar valget. Skjønner at mannen din er skeptisk til å flytte fra sitt hjemsted samtidig som jeg forstår deg veldig godt også.
Om dere eier leilighet eller hus der dere bor nå, lei ut for en periode mens dere leier selv på nytt sted.
Mannen kan kanskje få permisjon fra jobben han er i nå og prøve seg i et vikariat på nytt sted?
På denne måten vil ikke flyttingen bli permanent, men som et lite prøveprosjekt for å se om det fungerer.

 

[Blåne]

Jeg er i samme situasjon og kjente veldig intenst på dette ønsket da jeg var gravid med første. Gråt hver dag. Har i ettertid innsett at dette ønsket ble voldsomt forsterket av graviditetshormonene. Når disse hormonene roet seg etter fødsel og ammeperiode, gikk ting tilbake til normalen. Jeg skulle fortsatt ideelt sett at vi bodde nær min familie, men jeg klarer å se fordelene med dagens situasjon også. Denne gangen var jeg forberedt på at denne "flyttetrangen" skulle melde seg for fullt igjen, så har derfor også et mer avslappet og avventende forhold til det. Så lenge det ikke egentlig haster å ta en beslutning, ville jeg virkelig satt alle beslutninger av det kaliberet på vent inntil hormonene har stabilisert seg igjen. Det er helt vilt hva hormoner gjør med følelseslivet!

 

[hani94]

Hvis det ikke har vært et sterkt ønske fra din side før graviditeten, så virker det kanskje som at den nå spiller veldig mye inn?
Hos oss er det motsatt, vi bor på møre hvor jeg er fra og kjæresten er fra Finnmark. Han har ikke et så sterkt ønske om å flytte hjem, men det er jo noe han tenker på. Selv om jeg ikke ser for meg å kunne flytte fra familien min, så har også jeg forståelse og lyst til at vi kanskje for bare 1 år flytter til hjemplassen hans. Men det er en lang kabal med jobb, hus osv osv som må gå opp før det kan skje.
Jeg håper og tror han har mer forståelse for følelsene dine enn du tror, og håper dere kan finne den beste løsningen for begge parter

 

[Lilleimagen]

Hvis det ikke har vært et sterkt ønske fra din side før graviditeten, så virker det kanskje som at den nå spiller veldig mye inn?
Hos oss er det motsatt, vi bor på møre hvor jeg er fra og kjæresten er fra Finnmark. Han har ikke et så sterkt ønske om å flytte hjem, men det er jo noe han tenker på. Selv om jeg ikke ser for meg å kunne flytte fra familien min, så har også jeg forståelse og lyst til at vi kanskje for bare 1 år flytter til hjemplassen hans. Men det er en lang kabal med jobb, hus osv osv som må gå opp før det kan skje.
Jeg håper og tror han har mer forståelse for følelsene dine enn du tror, og håper dere kan finne den beste løsningen for begge parter

Det har vært slik fra vi begynte å snakke om å få barn, så har tenkt på dette i 2-3 år nå så det er nok dessverre ikke noe som kommer til å gå over Syntes det er kjedelig at det er blitt sånn, men jeg gjør alt for at min mann skal ha det fint og prøver å ikke lage problemer eller stress i hans hverdag. Så nå er jeg usikker på om jeg skal tenke på meg selv for en gangs skyld, eller bare la dagene og årene gå. Det er vanskelig dette her

 

[Lilleimagen]

Har ikke vært i samme situasjon selv da vi begge er fra samme sted og bor her.
Men hva med å «prøveflytte» før dere tar valget. Skjønner at mannen din er skeptisk til å flytte fra sitt hjemsted samtidig som jeg forstår deg veldig godt også.
Om dere eier leilighet eller hus der dere bor nå, lei ut for en periode mens dere leier selv på nytt sted.
Mannen kan kanskje få permisjon fra jobben han er i nå og prøve seg i et vikariat på nytt sted?
På denne måten vil ikke flyttingen bli permanent, men som et lite prøveprosjekt for å se om det fungerer.

Ja dette har jeg faktisk tenkt på som en mulig løsning, så jeg skal foreslå det enda en gang for han Det er vanskelig dette her

 

[Lilleimagen]

Jeg er i samme situasjon og kjente veldig intenst på dette ønsket da jeg var gravid med første. Gråt hver dag. Har i ettertid innsett at dette ønsket ble voldsomt forsterket av graviditetshormonene. Når disse hormonene roet seg etter fødsel og ammeperiode, gikk ting tilbake til normalen. Jeg skulle fortsatt ideelt sett at vi bodde nær min familie, men jeg klarer å se fordelene med dagens situasjon også. Denne gangen var jeg forberedt på at denne "flyttetrangen" skulle melde seg for fullt igjen, så har derfor også et mer avslappet og avventende forhold til det. Så lenge det ikke egentlig haster å ta en beslutning, ville jeg virkelig satt alle beslutninger av det kaliberet på vent inntil hormonene har stabilisert seg igjen. Det er helt vilt hva hormoner gjør med følelseslivet!

Det har vært slik fra vi begynte å snakke om å få barn, så har tenkt på dette i 2-3 år nå så det er nok dessverre ikke noe som kommer til å gå over Syntes det er kjedelig at det er blitt sånn, men jeg gjør alt for at min mann skal ha det fint og prøver å ikke lage problemer eller stress i hans hverdag. Så nå er jeg usikker på om jeg skal tenke på meg selv for en gangs skyld, eller bare la dagene og årene gå. Det er vanskelig dette her

 

[Hannelore.tmp]

Vi vurderte dette nå nylig. Vi bor ikke i samme by som hverken mine eller samboers foreldre. Vi er spredd rundt og bor i Bergen, Trondheim og på Østlandet. Men nå kjøpte vi oss nettopp hus her vi bor, så da ble det flytting innad i byen istedenfor til ny by. Det er jo gjennomførbart å bytte by, men krever litt mer planlegging enn å flytte innad i samme by

 

[Vela❤️]

Lurer på om det er noen som har fått med seg mann og barn, of flyttet til ny by? Vi bor nå på Østlandet, ca 30min fra hans familie. Vi har en nydelig datter sammen på 11mnd og har nå enda en liten på vei Mitt problem nå er at etter vi fant ut om graviditet nr to, så er mitt eneste ønske å flytte til Vestlandet hvor hele min familie og vennekrets holder til(har hatt ønske tidligere også men det har absolutt ikke vært noe tema for mannen å flytte så jeg har på en måte «gitt opp»). Jeg klarer omtrent ikke å tenke på annet for tiden.. Jeg har tatt det opp med han et par ganger nå nylig og han vet hvor viktig dette er for meg. Jeg ønsker ikke å tvinge han til noe, men jeg vet ikke hvor lenge jeg klarer å bli boende her.. og det siste jeg vil er å miste mannen i mitt liv.

Jeg er i ganske samme situasjon. Jeg kommer fra Østlandet og har familie der og i utlandet, han er fra Vestlandet og har all familie enten i gangavstand eller en kort kjøretur unna. Min plan var lenge å få med meg han å flytte tilbake, han har aldri ville vært med på det. Jeg har det siste året måtte finne ut hva som er best for vår familie, ikke bare for meg, og har bestemt meg for at vi må bli her vi er. Det har vært trist og tungt, men jeg vet han kommer til å mistrives uten familien sin i nærheten og jeg har fått meg et stort nettverk her og anser hans familie som min. Nå vet jeg ikke situasjonen deres, men vi prioriterer å tilbringe flere uker hos min familie hver sommer og enten jul eller påske. Min mor er også veldig flink til å besøke oss en gang i måneden + at broren min kommer 2-4 ganger i året til oss. Dette har gjort det enklere for meg å bli for vi setter så stor pris på tiden vi har sammen og jeg ser dem ikke så sjelden. Etter at jeg bestemte meg for å bli har det blitt mye enklere å leve her fordi nå er dette blitt mitt valg.

Håper dere finner en løsning som dere begge kan trives med

 

[Hannelore.tmp]

Nå vet ikke jeg hvordan mannen din er, men vi vurderte som sagt å flytte nærmere familien til en av oss, og da egentlig spesifikt hans familie. Jeg begynte å se på hus og prøve å gjøre meg kjent i byen for å finne ut hvilke områder som er bra og hvor jeg kunne tenke meg å bo, men han ble bare stresset. Tenkte alt for mye på hva om hvis at.. Hva om vi ikke får oss jobb.. Hva om vi ikke får solgt huset her vi bor.. Hvilken rekkefølge bør vi gjøre ting i.. Bare lagde problemer av alt, så da endte vi opp med å bare bli her.. Så, som sagt, jeg vet ikke hvordan mannen din er, men det er ikke sikkert han er negativ til å flytte nærmere din familie, kanskje han synes et sånt stort flytteprosjektet generelt er veldig lite fristende?