Flytte med barn

millemarie

Forelsket i forumet
Jeg har lyst å flytte hjem igjen til mitt barndomshjem, sammen med mitt barn på 4 år, uten hennes pappa. Ca 4 timer unna. Forholdet har vært turbulent lenge, og selvom vi bor sammen har forholdet vært over en stund.

Jeg har gjort 90% av jobben med barnet og pappan tar lite / ingen initiativ til diverse, så jeg skal ha barnet mest uansett om vi flyttet langt unna eller ikke. men jeg vil at barnet skal ha god kontakt med sin pappa og møte han ofte likevel. (Håper ikke folk henger seg opp i dette med fordeling for det er det som kommer nå jeg trenger tips og råd om….)

For meg føles det helt riktig å flytte hjem igjen, men det føles ikke riktig når jeg tenker på datteren min. Hun har pappan sin her, barnehage, venner, idrett osv.

Noen som er eller har vært i lignende situasjon og vil dele erfaringer med meg? Evnt andre som har tips? :)

Ble du boende på en plass du ikke trives for barnet sitt beste?

Flyttet du? Gikk det bra?
 
Hadde jeg vært i en situasjon hvor jeg var stort sett alene med barn og liten interesse fra far, så hadde jeg flytta. Men ikke ellers. Jeg bok i utgangspunktet ikke der jeg vil bo, men på mannens hjemsted. Det er her unga er født og oppvokst og har skole, mest familie og venner. Heldigvis bor vi ikke så langt unna mitt hjemsted, men jeg kunne aldri flytta med unga. De kommer først uansett.
 
Hadde jeg vært i en situasjon hvor jeg var stort sett alene med barn og liten interesse fra far, så hadde jeg flytta. Men ikke ellers. Jeg bok i utgangspunktet ikke der jeg vil bo, men på mannens hjemsted. Det er her unga er født og oppvokst og har skole, mest familie og venner. Heldigvis bor vi ikke så langt unna mitt hjemsted, men jeg kunne aldri flytta med unga. De kommer først uansett.
Ja barnet mitt kommer også alltid først! De fleste råder meg til å flytte siden barnet kun er 4 år, men det føles feil. Hadde vært gøy å hørt m noen her inne som har vært o samme situasjon og flyttet. Hvordan barna tok det og om det ordnet seg til det bedre osv.
 
Flyttet flere ganger da eldste var lita. Nå var ikke pappaen i bildet uansett da, så det var ikke det. Flyttet pga studier, så flyttet jo først bort, og deretter hjem igjen etter et par år.
Barna venner seg jo fort til nytt. Og liksom.. Om jeg spør datteren min om hun husker hvem hun gikk i barnehagen med, så er jeg ganske sikker på at det er ganske vage minner. Det er jo ikke akkurat sånn forevig-vennskap i den alderen.
Hun tok det ikke tungt i det hele tatt i alle fall. Kan ikke huske det har vært noe problem verken å flytte til eller fra..
 
Kanskje lettere å flytte fra bhg venner enn skolevenner . Samboeren vil ikke bo her vi bor , men jeg vil ikke flytte herfra pgr barn og jobb . Ungene har vokst opp her og går på Ungdomskole og barnehage . Pappan bor 2 mil unna , typ 20-30 min unna. Kjører også forbi pgr jobb . Men hadde ikke hvert noe problem å møttes på halvveien for annen hver helg f.eks.

Men tenk litt på deg selv også . Har du venner der , jobb , kollegaer ? Kanskje det er lettere om dere flytter fra hverandre og bor i samme by enn å bo i samme hus , det blir aldri noe bra .

Er barndomshjemmet bare et tak over hodet ? Har du venner og kjente der ? Jeg synes det er viktig å ha kjente også , ikke bare barna . .
 
Jeg valgte å bli boende på pappaens hjemsted når vi gikk fra hverandre. Mine var i alderen 4 til 9 år. Hensynet til barna kom først. Men de har og en super pappa som stiller opp. I tillegg har jeg fått både venner og har jobb her. Men har alltid sagt at jeg flytter når de er ferdig med grunnskolen.

Vanskelig å gi konkrete råd da det er du som må kjenne på hva som er mest riktig. Barn tilpasser seg fort, og du skal også ha det bra der du ender med å bo.

Men hva med å først flytte fra hverandre? Se om han engasjerer seg så mye i Barnet som du ønsker? Viser han lite interesse og initiativ nå, vil det da bli bedre når dere ikke bor sammen?
Da er det kanskje lettere å ta et valg?
 
Jeg ville flyttet nærmere familie. Tøft å være alene med barn. Pappaen har jo også mulighet til å flytte etter? :)
 
Jeg ville aldri flytte vekk fra der mine barn er fødd og går på skolen.nå bor jeg likevel veldig langt fra min familie men likevel så tenker jeg barna er min prioritering og har ikke lyst at de skal miste venner minner skole mm . Så nei jeg ville ikke ha flytte.
 
Jeg flyttet mye da jeg var yngre og har sett på dette som utelukkende positivt! Jeg har mange hjem, og utrolig mange venner som har forblitt til tross for geografiske avstander. Din lykke er viktig oppe i dette også! Hvis ikke mamma har det bra og er isolert og ensom, vil barna heller ikke ha det så bra som de kunne ha hatt det. Lykke til :)
 
Kanskje lettere å flytte fra bhg venner enn skolevenner . Samboeren vil ikke bo her vi bor , men jeg vil ikke flytte herfra pgr barn og jobb . Ungene har vokst opp her og går på Ungdomskole og barnehage . Pappan bor 2 mil unna , typ 20-30 min unna. Kjører også forbi pgr jobb . Men hadde ikke hvert noe problem å møttes på halvveien for annen hver helg f.eks.

Men tenk litt på deg selv også . Har du venner der , jobb , kollegaer ? Kanskje det er lettere om dere flytter fra hverandre og bor i samme by enn å bo i samme hus , det blir aldri noe bra .

Er barndomshjemmet bare et tak over hodet ? Har du venner og kjente der ? Jeg synes det er viktig å ha kjente også , ikke bare barna . .
Nei ingen nettverk eller nære venner og mistrives veldig. Føler at gnisten i meg er helt død her. Vil bare hjem. Men barnet mitt har som sagt begynt å få nettverk her + har pappan sin her. Sinnsykt vanskelig avgjørelse. Skal jeg følge min lykke, eller barnets. Skal jeg ta en sjangs på at barnet blir lykkelig sammen med meg om vi flytter.
 
  • Omsorg
Reactions: HCS
Jeg valgte å bli boende på pappaens hjemsted når vi gikk fra hverandre. Mine var i alderen 4 til 9 år. Hensynet til barna kom først. Men de har og en super pappa som stiller opp. I tillegg har jeg fått både venner og har jobb her. Men har alltid sagt at jeg flytter når de er ferdig med grunnskolen.

Vanskelig å gi konkrete råd da det er du som må kjenne på hva som er mest riktig. Barn tilpasser seg fort, og du skal også ha det bra der du ender med å bo.

Men hva med å først flytte fra hverandre? Se om han engasjerer seg så mye i Barnet som du ønsker? Viser han lite interesse og initiativ nå, vil det da bli bedre når dere ikke bor sammen?
Da er det kanskje lettere å ta et valg?
Takk for tips! Det kunne vært en ide og prøvd først :)
 
Nei ingen nettverk eller nære venner og mistrives veldig. Føler at gnisten i meg er helt død her. Vil bare hjem. Men barnet mitt har som sagt begynt å få nettverk her + har pappan sin her. Sinnsykt vanskelig avgjørelse. Skal jeg følge min lykke, eller barnets. Skal jeg ta en sjangs på at barnet blir lykkelig sammen med meg om vi flytter.
Barnet blir lykkelig om mamma er lykkelig! Jeg ville flyttet før barnet begynner på skole!
 
Nei ingen nettverk eller nære venner og mistrives veldig. Føler at gnisten i meg er helt død her. Vil bare hjem. Men barnet mitt har som sagt begynt å få nettverk her + har pappan sin her. Sinnsykt vanskelig avgjørelse. Skal jeg følge min lykke, eller barnets. Skal jeg ta en sjangs på at barnet blir lykkelig sammen med meg om vi flytter.
Det er uansett et vanskelig tema og valg samme søren . Men er ikke du lykkelig så går det utover barnet også . En lykkelig foreldre er jo det beste, ikke en trist og deprimert mor .

Barn tilpasser seg mye lettere enn vi mammaer tror . Her flytta til annen kommune , men beholdt Bhg . Men når eldste begynte så begynte hun på skole i den nye kommunen og kjente ingen . Hun kjente godt barna i Bhg og jeg grua meg veldig . Men det gikk så fint . Nr to fortsatte også i bhg fordi vi elsket den Bhg og jeg jobbet like ved . Tenk litt på deg selv oppi dette også :Heartred
 
Hva gjør du for å ut ide nettverket ditt? Selv måtte jeg få helt nytt nettverk da jeg var alene , endte med gode venninner og vi hjalp hverandre blant annet med barnepass
 
Back
Topp