Flytte hele familien til en annen landsdel..

Mamma M(i)ra

Millie00
Snøfnuggene 2018
Februarbarna 2020
Marsboere 2020
Hvordan skal vi fortelle hans familie at vi skal flytte?

Vi bor i Nord-Norge og vurderer å flytte til min hjemby på Vestlandet. Vi har bodd sammen her oppi 5-6 år. Vil vil flytte hjem da begge har familie i min hjemby (moren hans bor tilfeldigvis der). Jeg er et familie menneske og vi føler at hans familie ikke tar seg tid til oss og barna. Må vi spise middag sammen så er det et ork. De passer aldri barna våre og barna våre spør etter besteforeldre men de gjør alt får slippe å være barnevakt. Samtidig som de klager på at de Aldri ser oss. Passer sjeldent at vi kommer på besøk. Føler vi blir tatt litt for gitt. Vi trives godt for oss selv, men syns det er sårt når barna spør om å besøke og så forstår de ikke hvorfor de ikke har tid til oss.
Vi ønsker å flytte for å ha familie rundt oss, at barna får mer tid med besteforeldre, tanter og søskenbarn. Vi har også flere muligheter ift til jobb, reise og utdanning.

De kommer sikkert til å bli sure. Men vi har pratet om hvordan vi føler om ting i familien, men de lytter ikke.

Men når og hvordan?
 
Jeg har ikke svar å gi deg direkte på dine spørsmål, men apropo at barna lurer på hvorfor de ikke får dra mer; Hvis de er store nok så la de ringe selv og avtale direkte med besteforeldrene. Slik må besteforeldrene selv stå til ansvar for forhold de bygger til sine barnebarn i tillegg til at du slipper å måtte stå i midten.
Det er tøft, spesielt å se barna lei seg, men enter de voksne seg sammen og innser hva de driver med eller så forstår barnet hvor forholdet til besteforeldrene står.

Jeg har etter mange år kommer fram til den konklusjon at vi kan ikke "beskytte" barna fra nære forhold, men at de trenger å lære at de også må prioritere ulikt alt utifra hva den andre gir/tar i et forhold, uansett type forhold.

Jeg vet jeg kanskje er litt hard nå, men det fins dessverre slik jeg ser det, ingen vei utenom.
 
Hvordan skal vi fortelle hans familie at vi skal flytte?

Vi bor i Nord-Norge og vurderer å flytte til min hjemby på Vestlandet. Vi har bodd sammen her oppi 5-6 år. Vil vil flytte hjem da begge har familie i min hjemby (moren hans bor tilfeldigvis der). Jeg er et familie menneske og vi føler at hans familie ikke tar seg tid til oss og barna. Må vi spise middag sammen så er det et ork. De passer aldri barna våre og barna våre spør etter besteforeldre men de gjør alt får slippe å være barnevakt. Samtidig som de klager på at de Aldri ser oss. Passer sjeldent at vi kommer på besøk. Føler vi blir tatt litt for gitt. Vi trives godt for oss selv, men syns det er sårt når barna spør om å besøke og så forstår de ikke hvorfor de ikke har tid til oss.
Vi ønsker å flytte for å ha familie rundt oss, at barna får mer tid med besteforeldre, tanter og søskenbarn. Vi har også flere muligheter ift til jobb, reise og utdanning.

De kommer sikkert til å bli sure. Men vi har pratet om hvordan vi føler om ting i familien, men de lytter ikke.

Men når og hvordan?
Så leit at dere føler at dere må være de forsiktige i forhold til å si fra. Virker som om dere har mye mer å flytte TIL enn å flytte FRA.
Er jo også helt topp at din manns mor bor i samme by som dine foreldre, og at dere både treffer mer familie og har flere muligheter i forhold til jobb.
Ta det opp, helt rolig, og si at dere har bestemt dere for å flytte, at dere vil prøve Vestlandet.
Det er ingen som kan bestemme hvordan dere skal leve deres liv:).
Jeg ville nok ikke sagt noe om dette med å treffe barnebarnene osv, for da kan det bli brukt som skyts i diskusjon. Fokuser heller på at dere nå er klare for en ny epoke, ønsk hjertelig velkommen til besøk, og si gjerne at barnebarna kan besøke dem i nord når de evt er store nok hvis de ikke er det nå.
Kanskje det går mye bedre enn forventet?
 
Jeg hadde flyttet. Høres ut som om dere får det mye bedre da :)
 
Vi flyttet til et annet land. Sendte bare melding og sa vi hadde bestemt oss for å flytte. Ble litt sure miner men sånn blir det :p
 
Jeg syns jo egentlig det er litt naturlig at man kanskje prøver den andres hjemsted når man er fra forskjellige plasser.
At du også skal kunne få bo i nærheten av din familie og.

Så jeg ville bare sagt det har åpnet seg muligheter for dere å bo der og at dere ønsker å prøve det :)
Ikke si noe om hva de ikke gir dere, men hva dere kan få ved å flytte dit :Heartred

Masse lykke til med flytting :happy:
 
Jeg har ikke svar å gi deg direkte på dine spørsmål, men apropo at barna lurer på hvorfor de ikke får dra mer; Hvis de er store nok så la de ringe selv og avtale direkte med besteforeldrene. Slik må besteforeldrene selv stå til ansvar for forhold de bygger til sine barnebarn i tillegg til at du slipper å måtte stå i midten.
Det er tøft, spesielt å se barna lei seg, men enter de voksne seg sammen og innser hva de driver med eller så forstår barnet hvor forholdet til besteforeldrene står.

Jeg har etter mange år kommer fram til den konklusjon at vi kan ikke "beskytte" barna fra nære forhold, men at de trenger å lære at de også må prioritere ulikt alt utifra hva den andre gir/tar i et forhold, uansett type forhold.

Jeg vet jeg kanskje er litt hard nå, men det fins dessverre slik jeg ser det, ingen vei utenom.

Barna er bare 4,5 og 1,5. Hun på 4, 5 spør bestefar, men han sier alltid en annen gang. Det passer aldri og det er alltid noe unnskylding. Hun har sluttet å spørre siden hun selv sier: Jeg kan ikke besøke bestefar fordi han sikkert er på jobb.

Har til og med sagt til han at barna gjerne vil være med han. Men han er alltid sliten. Jeg skjønner at han har et liv og sånt, men når vi ser han sjeldnere enn familien sør på så blir det veldig kjipt.

Så vi har liksom ikke beskyttet noe særlig egentlig.
Nå beskytter vi oss selv. Når det er et ork å møtes første juledag siden vi skulle jo være sammen annen dag i jula, så blir jeg bare ja, lei meg.
 
Så leit at dere føler at dere må være de forsiktige i forhold til å si fra. Virker som om dere har mye mer å flytte TIL enn å flytte FRA.
Er jo også helt topp at din manns mor bor i samme by som dine foreldre, og at dere både treffer mer familie og har flere muligheter i forhold til jobb.
Ta det opp, helt rolig, og si at dere har bestemt dere for å flytte, at dere vil prøve Vestlandet.
Det er ingen som kan bestemme hvordan dere skal leve deres liv:).
Jeg ville nok ikke sagt noe om dette med å treffe barnebarnene osv, for da kan det bli brukt som skyts i diskusjon. Fokuser heller på at dere nå er klare for en ny epoke, ønsk hjertelig velkommen til besøk, og si gjerne at barnebarna kan besøke dem i nord når de evt er store nok hvis de ikke er det nå.
Kanskje det går mye bedre enn forventet?
Ja, tror blir veldig at vi har familie på begge sider som jeg vet har tid og vil bruke tid på oss. Tenker å gå fram på den måten du sier. Tusen takk <3 Vi har tenkt på dette lenge og det er det som føles riktig for oss.
 
Pakk, flytt å send en melding:hilarious:
Neida. Jeg ville nok bare sagt det rett ut at dere ønsker å flytte. Prøve noe nytt og være nær øvrig familie også. Og at de er hjertelig velkommen på besøk når de ønsker.
 
Jeg hadde ordnet alt det praktiske, funnet et sted å bo og sagt fra ikke så lenge før, evt sendt mld som noen sier. Det er jo deres liv og som vksne må man få lov å flytte uten at andre skal bli sure av den grunn tenker jeg.
 
Jeg ville bare sagt det, hei vet dere hva. Vi har tenkt å flytte til... Jeg ville ikke ventet eller noe. Bare gitt beskjed så snart som mulig om dere har bestemt dere. Hvis de spør hvorfor ville jeg bare sagt at du ønsker å bo nærmere hjemstedet ditt.
Når man er voksen har man heldigvis mulighet å ta sine egne avgjørelser.
 
Skjønner godt beslutningen din. Du trenger ikke påpeke årsaken til at dere flytter, jeg er sikker på at de skjønner det selv. Lett for at det kan bli litt ubehagelig stemning om dere er for direkte på det.

Jeg ville sagt at dere lenge har tenkt at dere på ett eller annet tidspunkt ønsker å prøve å bo på Vestlandet, og at det er best at flytting skjer i løpet av det neste året slik at vesla kan starte på skole på det nye stedet. Da har dere «forklart» timingen.
 
Vi gjorde det. Det ble ikke tatt i mot så bra, men etterhvert så gikk det bedre. Det kan gå ganske kjapt når man først setter i gang prosessen.. men jeg angrer ikke et sekund på at vi gjorde det!!
Og vi flyttet til nabolandet der min mann er fra..

Lykke til!
 
Vi flyttet fra min families nærhet til mannens families nærhet. Sa i fra til min familie at vi hadde kjøpt og solgt bolig, ferdig med det, ikke noe å diskutere. Vi ga ingen grunn.
Mye bedre for oss å bo her da vi inkluderes 100% i min manns familie, mens min familie driver med ufin ekskludering.
 
Back
Topp