har noen hatt keisersnitt og både planlagt å ikke??
her er min siste fødsel....jeg ble lagt in på sykehuse, fordi jeg hadde ha rier i 1 mnd der jeg hadde blitt vekt i 3-4 tida å gått me rier i 3-4 timer før d ga seg.....jeg var sliten å ville egentli bare bli ferdi me fødselen...
de la meg inn, jeg hadde skikkeli rier men de ga seg, så de ga meg noe å såve på, og dagen derpå sjekket de riene igjen og de hadde også skikkelige tak, men plutselig ga d seg, fik beskjed om å spise litt sjokolade og drike saft, men d ble ingen forskjell, jenta var rolig og ingenting skjedde tilslutt begynte søstrene å diskutere me legene, og halv 3 bestemte de seg for at d ikke kunne lenger og jeg fik beskjed om at det ble keisersnitt, jeg kjente at tårene presset, og jeg begynte å få pustebesvær.....så ble d et evig stress me å finne barnpi til guttene hjemme og noen som kunne hente dem i bhg, kl 3 var det ordnet, vant d sånn akkuratt, jeg bke stresset over at jeg skulle ha keisersnitt og muligheten for at far kanksje måtte dra hjem.....alt var et kaos.....
senga ble trillet opp på operasjonssalen, jeg ble mer å mer omtåket, tårene fortsatte å trille, å jeg sa ingenting, d ble værre å værre å puste, kjente panikken bare kom sigende, det ble satt bedøvelse, og folk i grønne drakter jikk omhverandre, jeg kjente ikke igjen pappaen, jeg ble stresset og pustet tungt, etterhvert ble jeg skikkeli dåli og begynte å brekke meg.....lå bare å vridde på meg.....alt ble tåkete
etter kort ti, kom d et skrik, og de sa d ble jente, da begynte jeg å hulke, tårene fosset, og jeg smilte ....og da slappet jeg helt av etterpå, jeg ble sydd....d viste seg at jenta hadde hatt navlestrengen rundt halsen 1 gang og at den var 5 cm for kort, jeg hadde aldri fått henne ut, uten keisersnitte....
jeg slet me å komme meg etterpå, og 2 uker etter at jeg kom hjem måtte jeg tilbake til sjukehuse, da hadde jeg feber og var skikkeli dåli, klarte ikke å reise meg, og det viste seg at det lå igjen en hinne i magen, mne det ble ordnet me litt piller...men såret grodde ikke, og det rant ut verk, tok prøver på legevakta, men fikk aldri tilbake noen svar på prøvene, d tok 2 mnd før magen ble bra.....og etter 4 mnd ringte de fra sjukehuset, og purte hvordan jeg hadde opplevd keisersnitte, da jeg fortalte historien min ble hun helt sjokkert....hun skulle lete etter prøvene å ringe tilbake....d tok en 30 min eller noe sånt, å da viste d seg at jeg hadde hatt sjukehusbakterien......damen beklaget seg veldi, og sa at jeg hadde rett til å kreve ertsatning, å kunne gå rettens vei, men jeg sa at alle kunne gjøre feil, d jikk bra, ingen hadde dødd, men at d fristet ikke med å få flere i frykt for keisersnitt......
det jeg da lurer på etter denne historien er.......har jeg krav på planlagt keisernsitt?? jeg er dritredd for å komme i samme situasjon igjen......kjenner jeg blir sressa av å tenke på at jeg kan få hastekeisersnitt igjen....
her er min siste fødsel....jeg ble lagt in på sykehuse, fordi jeg hadde ha rier i 1 mnd der jeg hadde blitt vekt i 3-4 tida å gått me rier i 3-4 timer før d ga seg.....jeg var sliten å ville egentli bare bli ferdi me fødselen...
de la meg inn, jeg hadde skikkeli rier men de ga seg, så de ga meg noe å såve på, og dagen derpå sjekket de riene igjen og de hadde også skikkelige tak, men plutselig ga d seg, fik beskjed om å spise litt sjokolade og drike saft, men d ble ingen forskjell, jenta var rolig og ingenting skjedde tilslutt begynte søstrene å diskutere me legene, og halv 3 bestemte de seg for at d ikke kunne lenger og jeg fik beskjed om at det ble keisersnitt, jeg kjente at tårene presset, og jeg begynte å få pustebesvær.....så ble d et evig stress me å finne barnpi til guttene hjemme og noen som kunne hente dem i bhg, kl 3 var det ordnet, vant d sånn akkuratt, jeg bke stresset over at jeg skulle ha keisersnitt og muligheten for at far kanksje måtte dra hjem.....alt var et kaos.....
senga ble trillet opp på operasjonssalen, jeg ble mer å mer omtåket, tårene fortsatte å trille, å jeg sa ingenting, d ble værre å værre å puste, kjente panikken bare kom sigende, det ble satt bedøvelse, og folk i grønne drakter jikk omhverandre, jeg kjente ikke igjen pappaen, jeg ble stresset og pustet tungt, etterhvert ble jeg skikkeli dåli og begynte å brekke meg.....lå bare å vridde på meg.....alt ble tåkete
etter kort ti, kom d et skrik, og de sa d ble jente, da begynte jeg å hulke, tårene fosset, og jeg smilte ....og da slappet jeg helt av etterpå, jeg ble sydd....d viste seg at jenta hadde hatt navlestrengen rundt halsen 1 gang og at den var 5 cm for kort, jeg hadde aldri fått henne ut, uten keisersnitte....
jeg slet me å komme meg etterpå, og 2 uker etter at jeg kom hjem måtte jeg tilbake til sjukehuse, da hadde jeg feber og var skikkeli dåli, klarte ikke å reise meg, og det viste seg at det lå igjen en hinne i magen, mne det ble ordnet me litt piller...men såret grodde ikke, og det rant ut verk, tok prøver på legevakta, men fikk aldri tilbake noen svar på prøvene, d tok 2 mnd før magen ble bra.....og etter 4 mnd ringte de fra sjukehuset, og purte hvordan jeg hadde opplevd keisersnitte, da jeg fortalte historien min ble hun helt sjokkert....hun skulle lete etter prøvene å ringe tilbake....d tok en 30 min eller noe sånt, å da viste d seg at jeg hadde hatt sjukehusbakterien......damen beklaget seg veldi, og sa at jeg hadde rett til å kreve ertsatning, å kunne gå rettens vei, men jeg sa at alle kunne gjøre feil, d jikk bra, ingen hadde dødd, men at d fristet ikke med å få flere i frykt for keisersnitt......
det jeg da lurer på etter denne historien er.......har jeg krav på planlagt keisernsitt?? jeg er dritredd for å komme i samme situasjon igjen......kjenner jeg blir sressa av å tenke på at jeg kan få hastekeisersnitt igjen....