Flere som..

[*Cake-Pop*]

.. ikke helt klarer å være i ekstase over ny bebis? Denne bebisen er jo planlagt og alt, men klarer ikke juble. har en liten gutt på 13 mnd og tenker litt på at han ikke får den oppmerksomheten han fortjener siden jeg er ofte kvalm på kvelden. leker så godt jeg kan med han og han er en blid og fornøyd bebis, men likevel... og så "gruer" jeg mg til magen blir stor og han ikke kan sitte inntil meg lenger.... :(

 

[godiva]

jeg har begynt å tenke på hvorfor jeg i all verden har begitt meg ut på dette igjen. Hadde virkelig glemt hvor ille kvalmen var! Men samtidig er det lettere å se den store helheten denne gangen. Det er noen måneder med ubehag og plager, mot glede og kjærlighet resten av livet. Og selv om jeg ikke klarer å være der 100% for jenta mi, så skal hun også få seg en søster eller bror resten av livet. Så jeg klarer å glede meg litt innimellom!

 

[Dararamm]

Her skygger plagene og bekymringene litt på gleden. Har faktisk ikke våget å tenke noe særlig på babyen eller noe ang det, her er det bare å overleve en dag av ganga foreløpig. 
Denne svangerskapet er veldig annerledes en mine andre. Jeg skal ikke gi meg selv sjans å tenke noe særlig før jeg vet om alt er bra, kromosomfeil prøvene tatt og jeg vet hvilket kjønn det er. Til da skal jeg ikke tenke noe ang denne babyen.
Vet at det sikkert høres rart ut men jeg må ha mest mulig forutsiktbarhet da jeg sliter med angst og depressjon/dystymi.

 

[nysmurf]

Her gjør plagene meg veldig bekymret. Att det skal være noe galt med fosteret. Hadde ikke noe særlig plager med forrige så alt er helt nytt for meg. Selv om jeg vet att det er normalt, blir jeg bekymret. Så har ikke så stor glede av å være gravid enda.