Flere som tenker/har det sånn?

Fiolia

Fiolia

Flørter med forumet
Flere som føler det sånn?

I går gikk det opp for meg hvor nære vi er å ha en baby i armene - men allikevel at det er så fjernt. Man vet jo aaaldri når det kommer til å skje. Man har ventet i 9 måneder, men vet jo ikke om det skjer i dag eller om 14 dager. Fryktelig frustrerende og VELDIG spennende. Som å vente på å vinne i lotto - du vet det skjer en av disse dagene, men ikke når.

Jeg bare lurer på om det er bare meg som konstant går å tenker "skjer det nå"- "skjer det i natt"- "er dette et tegn" -"er dette første rie"?

Føler meg jo som en en utålmodig raring. Som om at andre gravide bare lever livene sine, og plutselig starter fødselen - og de får se babyen si. Jeg virker jo nesten desperat i forhold. I alle fall i tankene mine emoticon


Det er enda 5 dager til termin. Men jeg klarer liksom ikke helt å se at det vil bli en fødsel med det første. Kanskje starter den ikke av seg selv en gang. Rare tanker som kommer altså. Det er jo ikke noe nederlag å gå på overtid. Men det er bare så forventet at man føder før eller på termin. Gaaaah....
 
Ja, absolutt! Kroppen sender ut så mange signaler om at noe er på gang.. Men disse signalene betyr ikke at fødselen setter i gang påfølgende natt, selv om jeg håper og håper... Lengter veldig etter babyen min nå, tiden går veldig sakte, og jeg føler at jeg ikke har noe annet å gjøre enn å vente!

I tillegg kommer tanker om den lille, at det skal bli en egen person, som blir betydningsfull for så mange, med helt spesielle egenskaper og talenter. Litt sentimental nå, på en god måte. Det er stort dette! 
 
Jeg også tenker slik :) hadde jeg enda hatt en dato og forholde meg til, hihiiii.. Tenker vell mest på om ting kommer til å gå bra og om lille baby har det bra der inne... Fortsatt to uker igjen til termin, så må bare smøre meg med tålmod!!!
 
Så godt å høre det ikke bare er meg :)

Jeg fikk det "litt ut av systemet" i dag da jeg pratet litt med mamma. Hun sa hun hadde tenkt samme tanker selv. Dessuten lettet hun presset litt med å si at de ikke går rundt å venter hele tiden. Jeg føler jo jeg er på overtid og skuffer hver gang de spørr om babyen er kommet - jeg har jo svart "nei" så mye at de sikkert håper på et "ja" ganske snart. Men hun sa at jeg måtte senke skuldrene. 

Det er jo tross alt ganske vanlig å gå over tiden som førstegangs. 
Nå skal jeg bare nyte resten av helga. Gjøre koselige tinger og prøve å ikke "vente" så mye ;)

God helg til dere alle :)
 
Jeg tenker vel på det i blant, selv om jeg fort slår det i fra meg. Har helt skrekken når det gjelder selve fødselen, så har vel kanskje forsøkt å fortrenge hva jeg/vi står ovenfor..
Nå er jeg kanskje en av de gravide som "bare lever livet", og tar det som det kommer. Men jeg har enda 2 uker til termin, og har vært forberedt på og gå over tid.. Det eneste som gjør meg utålmodig, er at jeg er lei av å føle meg så handikappet (bekkenløsning) og klarer knapt å vente med å få se vår lille frøken!

Men jeg tror det er helt naturlig at tankene stort sett dreier seg om når fødselen skal skje osv - og å gå og kjenne etter hele tiden :-) I alle fall når man begynner å bli utålmodig, hehe :-) Tror dte er en mening med at vi skal gå gravid i hele ni måneder - også for at vi skal bli ferdige med hele "gå-gravid-perioden", sånn at vi er klare for fødselen!
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp