Flere som strever med forholdet??

[Lykkenerto]

Er det flere som kjenner på at forholde med kjæresten er fryktelig dårlig? Her krangler vi om alt og krangler mye. vi er rett å slett stygge å ufine mot hverandre. Vi har en sønn på 4 fra før. Jeg føler mer å mer på at jeg har fått nok, å jeg tenker mye på å gå i fra han... Skal sies at forholde ikke var spesielt bra før graviditeten heller.

 

[IVA]

Er det flere som kjenner på at forholde med kjæresten er fryktelig dårlig? Her krangler vi om alt og krangler mye. vi er rett å slett stygge å ufine mot hverandre. Vi har en sønn på 4 fra før. Jeg føler mer å mer på at jeg har fått nok, å jeg tenker mye på å gå i fra han... Skal sies at forholde ikke var spesielt bra før graviditeten heller.

Uff, det høres veldig slitsomt ut. Og trist! Jeg har dessverre ikke så mye å si for å hjelpe, jeg er velsignet med en fantastisk mann selv. Men tenk på hva som er best for DEG! Hvis du ikke har det bra over så lang tid vil det også påvirke barna og flere rundt deg. Kanskje det beste er å ta en pause fra hverandre en periode, og se hvordan det går? Kan hende dere plutselig savner hverandre da.

 

[babyliten]

Så trist. Jeg tenker at du må følge hjertet ditt og hva du føler er riktig for deg, og spesielt for 4-åringen. Han jeg har datteren med var kun "pain in the ass", så jeg var såå glad for at jeg flytta fra han. Jeg tvingte meg selv til å bo sammen med han lengst mulig, men da datteren var 1 år klarte jeg ikke mer. Nå har jeg jo en fantastisk samboer som jeg ikke kunne bytta ut med noen - så jeg har det heldigvis annerledes nå. Men synes ikke du skal tvinge deg selv til å holde ut, for etter egen erfaring så blir man bare utmatta og ødelagt av det. Men er som Lille vind skriver, kanskje dere plutselig savner hverandre

 

[Allegodetingermange]

Hele påska her var dritt når det gjelder forholdet vårt...her har det akkurat forbedret seg og nå er alt bra igjen jeg har vært mye sur, trøtt, dårlig form o.l. i dette svangerskapet. Jeg har følt at jeg har vært alene med de to barna våre, at mannen har prioritert meg bort. Det kom til det punktet at mannen tok av seg gifteringen fordi han var så lei av at jeg hele tide klagde og var sur.
Vi er over dette nå, og alt er som før vi gikk inn i oss selv å prøvde å se ting fra den andres vinkel.

 

[Sjokomamma <3]

Så trist. Jeg tenker at du må følge hjertet ditt og hva du føler er riktig for deg, og spesielt for 4-åringen. Han jeg har datteren med var kun "pain in the ass", så jeg var såå glad for at jeg flytta fra han. Jeg tvingte meg selv til å bo sammen med han lengst mulig, men da datteren var 1 år klarte jeg ikke mer. Nå har jeg jo en fantastisk samboer som jeg ikke kunne bytta ut med noen - så jeg har det heldigvis annerledes nå. Men synes ikke du skal tvinge deg selv til å holde ut, for etter egen erfaring så blir man bare utmatta og ødelagt av det. Men er som Lille vind skriver, kanskje dere plutselig savner hverandre

Jeg må bare signere dette innlegget, da jeg har opplevd det slik selv.
Jeg har ny samboer nå, og jeg har det helt annerledes....
Som babyliten skriver; Ikke tving deg selv til å holde ut, det fører ikke noe godt med seg dessverre

 

[Koriander]

Er det flere som kjenner på at forholde med kjæresten er fryktelig dårlig? Her krangler vi om alt og krangler mye. vi er rett å slett stygge å ufine mot hverandre. Vi har en sønn på 4 fra før. Jeg føler mer å mer på at jeg har fått nok, å jeg tenker mye på å gå i fra han... Skal sies at forholde ikke var spesielt bra før graviditeten heller.

Huff! Her er alt bra, bare spent på hvordan det vil gå når tvillingene kommer og vi har ett barn til å ta vare på oppi det hele nattesøvner slfa omega.. Lykke til

 

[Karius]

Uff trist at det går slik. Håper dere finner ut av det, enten det ordner seg eller går hver for dere. Men ta en prat, så slipper dere å gå slik som nå, det gjør ikke godt for noen.

 

[Klaramari]

Har en kjæreste som holder ut med meg, alltid støtter og prøver å forstå, er veldig tålmodig og god.
Og sånn skal det være, og det er trist å lese du ikke har det sånn :/
Må si meg enig med de andre, du bør sette deg ned å tenke virkelig. Kanskje en pause hadde vært bra for dere begge, fått
litt avstand og kjenne om savnet og kjærligheten kommer tilbake
Uansett masse lykke til!

 

[Maria:)]

Så trist! Hva med å ta en prat hos en nøytral person? Familievernkontor feks.. jeg har selv fått det topp med mann nummer to som jeg venter mitt barn nummer to med. Men vil likevel anbefale å snu alle steiner før dere gir opp. Mest fordi jeg selv haaaater å måtte dele storesøster med en mann utenfor "bobla" vår, tenker at det hadde vært så mye enklere for både henne og oss om vi hadde "kjernefamilien", at sambo var far til begge, og alt vårt var vårt, om du skjønner.. men såklart, situasjonene er forskjellige, av og til går det bare ikke. Ønsker deg lykke til

 

[Snickers]

Sååå enig med Monica! Kom dere til en familieterapeut og se om noe kan løses med endringer i destruktive og fastlåste mønstre. Dere har jo falt for hverandre en gang i tiden. Jeg kan ikke snakke av egen erfaring, men har to vennepar som har funnet tilbake til det som en gang var et godt forhold gjennom famileterapi.

 

[September16]

Er det flere som kjenner på at forholde med kjæresten er fryktelig dårlig? Her krangler vi om alt og krangler mye. vi er rett å slett stygge å ufine mot hverandre. Vi har en sønn på 4 fra før. Jeg føler mer å mer på at jeg har fått nok, å jeg tenker mye på å gå i fra han... Skal sies at forholde ikke var spesielt bra før graviditeten heller.

Har det på samme måte! Kjenner jeg er lei

 

[Koriander]

Familierådgivning?