Jeg savner ikke magen.. Kan stå å se på meg selv i speilet å tenke at det er litt rart at noe så fint har fått plass inni meg.. Men jeg savner ikke det å ikke kunne bøye seg, vondt å snu seg i sengen, vondt når lille sparket rundt inni meg osv..
Jeg var plaget med bekkenløsning da, men savner overhodet ikke magen, og føler at jeg fikk et lite innblikk i hvordan feite folk må ha det, og skjønner ikke hvordan de klarer å leve med seg selv slik for absolut alt blir jo et slit. Og da er det ikke for å fornærme noen som er feite, for så klart finnes det grunner til at noen er fete, og andre ting.. Men mange er bare feite uten å gjøre noe med det. Har selv en bror som er alt for stor og feit, og ja jeg har sagt det med han, at jeg ikke skjønner hvordan han klarer å ha det slik...
Men nok om det.. Jeg savner overhodet ikke magen, er så gla for å få min smale midjentilbake, velloå og merke med litt slapper hud og magemuskler og en god del strekkmerker, men gjett hva, jeg er blitt mamma, så det gjør meg ingenting