Flere som prøver på deres første?

[lillyzilly]

Og hvilke tanker har dere om at det tar så lang tid?

 

[Bølgebølge]

Prøver på vårt første og har mange vonde tanker om "hva hvis det aldri går?" og at det kanskje ikke er meningen vi skal bli foreldre.. Det er en frykt og en sorg over det som kanskje aldri vil bli..
Samtidig prøver vi som par å gjøre det beste ut av vår situasjon og ikke bli ett offer for omstendighetene vi ikke kan styre. Vi gjør kjekke ting sammen og legger planer frem i tid

Hva med deg?

 

[lillyzilly]

Prøver på vårt første og har mange vonde tanker om "hva hvis det aldri går?" og at det kanskje ikke er meningen vi skal bli foreldre.. Det er en frykt og en sorg over det som kanskje aldri vil bli..
Samtidig prøver vi som par å gjøre det beste ut av vår situasjon og ikke bli ett offer for omstendighetene vi ikke kan styre. Vi gjør kjekke ting sammen og legger planer frem i tid

Hva med deg?

Samme her, redd det aldri kommer til å skje :/ Spesielt når tiden går og prøving blir utsatt pga sykdom.
Klem til deg

 

[Bølgebølge]

Samme her, redd det aldri kommer til å skje :/ Spesielt når tiden går og prøving blir utsatt pga sykdom.
Klem til deg

Ja, det er ekstra vondt når det blir utsatt og blir enda mer venting...
Er det deg eller din kjære som er syk?
Go bedring uansett

 

[lillyzilly]

Ja, det er ekstra vondt når det blir utsatt og blir enda mer venting...
Er det deg eller din kjære som er syk?
Go bedring uansett

Ja, kjenner veldig på den. Er meg. Takk for det

 

[Lilth]

Det gjør vondt..
Vi har prøvd i 2.5år og det virker som "alle andre" får det til lett som en plett..
Vi har to mislykkede svangerskap bak oss i prøveperioden og det er tøft..
Man begynner å tvile på om det er meningen, samtidig som jeg ikke tror på at noen sitter og bestemmer hvem som fortjener og ikke fortjener barn...

 

[Tigerbaby]

Vel.. sitter egentlig bare med tanken om at det er dårlig gjort at det tar sånn tid.. at vi ikke skal få selv er egentlig ikke et alternativ, for dét skal vi. Kanskje vi må adoptere til slutt, men det er ikke krise det heller.
Er så lei av å vente.

 

[Laufey]

Vi runder 2 år nå i disse dager.
Vært gravid én gang vha IVF, og mistet.
Mannlig faktor her.

Kjenner litt på frustrasjon over at mannen tok det for gitt at det var "min" feil at det ikke gikk, og nektet å teste seg før alt annet var sjekket og utelukket. Vi kunne ha startet lenge før hvis han ikke hadde vært så sta. Jobber litt med den

Ellers kjenner jeg mest på en voldsom frustrasjon for hele IVF-opplegget, og at det virker som om alle andre klarer det så lett som bare det. Og ikke minst frustrert på de som har en ONS og blir gravid..

 

[lillyzilly]

Det gjør vondt..
Vi har prøvd i 2.5år og det virker som "alle andre" får det til lett som en plett..
Vi har to mislykkede svangerskap bak oss i prøveperioden og det er tøft..
Man begynner å tvile på om det er meningen, samtidig som jeg ikke tror på at noen sitter og bestemmer hvem som fortjener og ikke fortjener barn...

Enig i at det virker som mange klarer det raskt, men er vel fordi de som prøver lenge og har vansker ikke alltid snakker høyt om det. Har selv opplevd 1 sa og 2 kjemiske, så kjenner til den følelsen om det er meningen. Klem til deg

 

[lillyzilly]

Vel.. sitter egentlig bare med tanken om at det er dårlig gjort at det tar sånn tid.. at vi ikke skal få selv er egentlig ikke et alternativ, for dét skal vi. Kanskje vi må adoptere til slutt, men det er ikke krise det heller.
Er så lei av å vente.

Dere skal bli foreldre Tiger! Det vet jeg! Klem til deg

 

[lillyzilly]

Vi runder 2 år nå i disse dager.
Vært gravid én gang vha IVF, og mistet.
Mannlig faktor her.

Kjenner litt på frustrasjon over at mannen tok det for gitt at det var "min" feil at det ikke gikk, og nektet å teste seg før alt annet var sjekket og utelukket. Vi kunne ha startet lenge før hvis han ikke hadde vært så sta. Jobber litt med den

Ellers kjenner jeg mest på en voldsom frustrasjon for hele IVF-opplegget, og at det virker som om alle andre klarer det så lett som bare det. Og ikke minst frustrert på de som har en ONS og blir gravid..

Så leit å høre Har dere plan videre for nytt IVF forsøk? Klem til deg

 

[Laufey]

Så leit å høre Har dere plan videre for nytt IVF forsøk? Klem til deg

Takk

Vi har to blastoer på frys, skulle egentlig hatt innsett denne syklusen, men det ser ut til at det blir avbrutt Så får se hva som skjer..

 

[lillyzilly]

Takk

Vi har to blastoer på frys, skulle egentlig hatt innsett denne syklusen, men det ser ut til at det blir avbrutt Så får se hva som skjer..

Så kjedelig med en mulig avbrytelse Masse lykke til når dere får muligheten å prøve igjen

 

[Lilth]

Enig i at det virker som mange klarer det raskt, men er vel fordi de som prøver lenge og har vansker ikke alltid snakker høyt om det. Har selv opplevd 1 sa og 2 kjemiske, så kjenner til den følelsen om det er meningen. Klem til deg

Ja, vi har bestemt oss for å være dønn ærlige av nettopp den grunnen. Det er få som snakker om det, spesielt da vi startet å prøve var det lite å høre om at det kunne ta sånn tid.
Vi har hatt en senabort i uke 19 og en SA i uke 6..
Det gjør det tøft og skummelt å prøve igjen, men så vil man jo gjerne ha en liten en..

Vi har snakket om vi kanskje er ferdige om vi bare får en.. Han har alltid sett for seg en stor familie, men det ser ikke ut som det ligger i kortene. Vi er begge positive til å bli fosterhjem etterhvert da

Klem til deg og

 

[Lilth]

Vi runder 2 år nå i disse dager.
Vært gravid én gang vha IVF, og mistet.
Mannlig faktor her.

Kjenner litt på frustrasjon over at mannen tok det for gitt at det var "min" feil at det ikke gikk, og nektet å teste seg før alt annet var sjekket og utelukket. Vi kunne ha startet lenge før hvis han ikke hadde vært så sta. Jobber litt med den

Ellers kjenner jeg mest på en voldsom frustrasjon for hele IVF-opplegget, og at det virker som om alle andre klarer det så lett som bare det. Og ikke minst frustrert på de som har en ONS og blir gravid..

Var hos gynekolog nå før påsken, skal starte på letrozol, men funker ikke det på 6måneder skulle vi over på IVF. Fikk litt sjokk over at det skulle gå så fort, vi har vært litt på nippet til å gi opp og heller søke om PRIDE kurs

 

[lillyzilly]

Ja, vi har bestemt oss for å være dønn ærlige av nettopp den grunnen. Det er få som snakker om det, spesielt da vi startet å prøve var det lite å høre om at det kunne ta sånn tid.
Vi har hatt en senabort i uke 19 og en SA i uke 6..
Det gjør det tøft og skummelt å prøve igjen, men så vil man jo gjerne ha en liten en..

Vi har snakket om vi kanskje er ferdige om vi bare får en.. Han har alltid sett for seg en stor familie, men det ser ikke ut som det ligger i kortene. Vi er begge positive til å bli fosterhjem etterhvert da

Klem til deg og

Huff, senabort må være helt jæ... Sånn sett er jeg glad vi heller mister tidlig, selv om det også er vondt Masse gode tanker til dere om at mirakelbabyen kommer snart, og at det også er håp for søsken Fosterhjem er det også bruk for, uansett kommer ungen(e) til å være så heldig og ønsket

 

[Lilth]

Huff, senabort må være helt jæ... Sånn sett er jeg glad vi heller mister tidlig, selv om det også er vondt Masse gode tanker til dere om at mirakelbabyen kommer snart, og at det også er håp for søsken Fosterhjem er det også bruk for, uansett kommer ungen(e) til å være så heldig og ønsket

Det er noe helt spesielt å nesten være halvveis igjennom svangerskapet for å så få beskjed om at det aldri kommer til å gå..
Sånn sett var SA ingenting, men har forståelse for at andre syns det er et stort tap

Vi håper på et lite hjerteplaster etterhvert, men vi får se. Fosterhjem skal vi bli uansett
Det er noe vi begge ønsker å bidra med, men håper veldig på et fullgått svangerskap først. Tror det vil kunne hjelpe litt på hele sørgprosessen for oss.

 

[M2019]

Vi har prøvd i snart 1,5 år på førstemann. Utrolig tungt og går ut over hverdagen. Ekstra tungt var det når vi ble gravid for 1 år siden, men mistet i uke 10. Kjipt når absolutt ALLE rundt meg på privaten og på jobb blir gravide. Klarer ikke glede meg over deres lykke, dessverre. Vet det er feil, men kan ikke noe for det.
Jobber også med å ikke bebreide mannen for å vente med prøvingen i 2-3 år. Han sa hele tiden at det kom til å klaffe med en gang, at det var null stress å få barn..
Jeg er mye utmatta av all frustrasjonen og tristheten over uønsket barneløshet. Jeg har det bra med mannen og vi prøver å finne på litt ting sammen som vi begge liker når jeg har overskudd.
Skulle ønske at alt dette ikke gikk så inn på meg..

 

[Craigh na Dun]

Begynte prøvingen tidlig februar i fjor, så 14-15 mnd prøving nå. Tynger på, spesielt siden vi er begynt utredning men ikke finner noe galt. Jeg skal til gyn i morgen, så får vi se om det er her det feiler eller om det bare ikke klaffer enda.

 

[BBF]

Har prøvd i over 2 år nå, og det er forferdelig vondt, når vi begge to bare har så lyst på mange barn! ALLE rundt oss har fått et eller flere barn i denne perioden, og man blir så lei, frustrert og mangler håp. Selv om tanken om at det aldri går har slått meg, er det likevel ikke en tanke jeg tillater å feste seg, fordi håpet er det sårt bruk for! Venter på ivf oppstart..