Flere som ikke klarer/tørr tro det?

Minime88

Minime88

Glad i forumet
Septembermødre <3
Testene stiger og viser definitivt at jeg er gravid. Mensen er ikke kommet, ømme bryst og uggen.
Har 3 barn fra før, aldri mistet (heldigvis)
Likevel tørr jeg liksom ikke tro noe før jeg har vært på TUL. Og det skal jeg vel ikke før om 2-3 uker. Så den "usikkerheten" er slitsom. Jeg burde jo egentlig bare glede meg. Men man vil jo helst se et hjerte slå først. Flere som har det sånn?
 
Klarer ikke å tro det jeg heller. Merker symptomene, men tenker for meg selv at jeg fint kan være full av hormoner uten at det er liv der inne. Men gleder meg veldig til vi er lengre på vei og det hele er litt mere trygt og definitivt. TUL er nok en god idé så lenge man venter lenge nok til at de klarer å se noe:)
 
Evenstar skrev:
Klarer ikke å tro det jeg heller. Merker symptomene, men tenker for meg selv at jeg fint kan være full av hormoner uten at det er liv der inne. Men gleder meg veldig til vi er lengre på vei og det hele er litt mere trygt og definitivt. TUL er nok en god idé så lenge man venter lenge nok til at de klarer å se noe:)
Klikk for å utvide …

Ja ikke sant. Men husker jo i de to første svangerskapene mine. Da var ikke TUL så "vanlig". Da klarte jeg gå helt frem til ordinær uten å være engstelig.. og jeg har jo aldri mistet før. Så egentlig rart jeg tenker sånn?
 
Jepp, kan ikke helt tro det enda jeg heller. Oppdaget det ikke før 7+3 pga en blødning som kom rundt de tider jeg ventet tr, og det føltes akkurat ut som tr. Men da jeg måtte legge meg nedpå og sove litt etter jobb (noe jeg aldri føler at jeg må) og var konstant sulten, var jeg nødt til å ta en test.
 
Jeg klaret ikke å tro eller glede meg enda. Selv om jeg har mange symptomer. Men det er fordi jeg har flere ma bak meg så vet av erfaring at selv om alle symptomene er der så er det ikke sikkert det er noe levedyktig.
Har før vært på ul i uke 7 der hjertet slår og alt ser bra ut. Så viser ny ul i uke
9-10 at det har stoppet opp.
Jeg er nå kommet til uke 7 og venter nok en uke hvertfall før jeg bestiller meg en ul. For å få bekreftet enten det ene eller det andre.
Hater at jeg ikke klaret å glede
Meg og se fremover. Men sånn er det.
Følte jeg var veldig negativ nå [emoji13] men godt å få luftet tankene litt [emoji1305]
 
febbaby skrev:
Jeg klaret ikke å tro eller glede meg enda. Selv om jeg har mange symptomer. Men det er fordi jeg har flere ma bak meg så vet av erfaring at selv om alle symptomene er der så er det ikke sikkert det er noe levedyktig.
Har før vært på ul i uke 7 der hjertet slår og alt ser bra ut. Så viser ny ul i uke
9-10 at det har stoppet opp.
Jeg er nå kommet til uke 7 og venter nok en uke hvertfall før jeg bestiller meg en ul. For å få bekreftet enten det ene eller det andre.
Hater at jeg ikke klaret å glede
Meg og se fremover. Men sånn er det.
Følte jeg var veldig negativ nå [emoji13] men godt å få luftet tankene litt [emoji1305]
Klikk for å utvide …

Jeg sitter med akkurat samme følelse som deg pga. samme erfaring.

Faktisk så er jeg mer eller mindre overbevist om at det har gått galt fordi jeg vil være forberedt på det hvis det skjer.
Jeg vet ikke om jeg kommer til å klare å slappe av etter noen av ULene jeg har planlagt (uke 7, 10 og 12) hvis det viser seg at alt er ok, eller i resten av svangerskapet for den saks skyld.

Ble veldig negativt her også, men tror jeg bare måtte få det ut [emoji57]
 
Jeg forstår deg så godt! Jeg klarer ikke å tenke på noe annet! Blir helt forstyrret av det hele :( men heldigvis jeg skal på TUL imorgen [emoji173]️
 
Skjønner deg godt! Jeg tror heller ikke helt på det før jeg har sett det med egne øyne og fått bekreftet at det er liv der nede❤️ Skal ringe i morgen for å få time til tul, håper det blir snart :)
 
Lyanna skrev:
Jeg sitter med akkurat samme følelse som deg pga. samme erfaring.

Faktisk så er jeg mer eller mindre overbevist om at det har gått galt fordi jeg vil være forberedt på det hvis det skjer.
Jeg vet ikke om jeg kommer til å klare å slappe av etter noen av ULene jeg har planlagt (uke 7, 10 og 12) hvis det viser seg at alt er ok, eller i resten av svangerskapet for den saks skyld.

Ble veldig negativt her også, men tror jeg bare måtte få det ut [emoji57]
Klikk for å utvide …

Ja jeg tenker og litt sånn At jeg vil være forberedt på det værste. Så slipper skuffelsen å bli så stor.
Men fy så tungt å gå å tenke slik.

Tror det hjelper å kunne lufte tankene litt så får vi heller bare være negative [emoji13]
 
Jeg også "liker" å tenke det værste til det motsatte er bevist. Ikke helt sunt, men da kan det jo ikke bli verre enn man tenker. Kun bedre [emoji23]
 
Hehe helt enig med dere. Jeg er sånn at jeg liker å være innstilt på det verste og heller blir positivt overrasket :p men mannen er omvendt :D men ifht graviditeten nå er begge veldig «skeptiske» og føler det er mer sånn 50-50 sjans for at vi ender opp med en liten, selv om det jo er mye større.. er også så redd for en MA eller graviditet utenfor livmor (spesielt med kun en eggleder..), så gleder meg til TUL! Blir paranoid når jeg ser andre snakker om oppblåst mage etc, men jeg har jo andre symptomer, og smiler f.eks. hver gang puppen gjør vondt! xsmile5
 
Jeg fikk se et bankende hjerte i dag, men klarer ikke helt å riste av meg følelsen om at det ikke skal gå bra... håper det blir bedre når magen kommer :) " måtte tiden fly avsted!"
 
Jeg tenker å bestille TUL til neste uke. Klarer heller ikke helt å falle til ro at jeg faktisk er gravid med første barn. Jeg håper å få den bekreftelsen jeg trenger (at det er hjerterytme og ingen unormaliteter) til å glede meg litt mer fremover. Krysser fingrene
 
Klarer ikke helt å se for meg at vi skal få baby, blir vel mer virkelig for hver ul tenker jeg:) Men dette er visst bare starten av bekymringer, blir ikke bedre når ungen kommer ut :P
 
Jeg kommer nok ikke til å klare å slappe av før jeg har passert 20uke da vi miset jenten vår. Kjenner ikke så mye enda bortsett fra den syke kvalmen. Skal sies jeg har to andre graviditeter bak meg som var helt fantastisk. :)
 
Eg er 5+1 i dag, har fått to positive tester (og ein negativ, som blei positiv etter tidsfrist), men har ingen symptomer! Kaanskje er puppene litt større og litt ømme, men ikkje noko voldsomt.. Er vanskeleg å tru eg er gravid! Håper verkeleg alt går bra
 
Talia3 skrev:
Jepp, kan ikke helt tro det enda jeg heller. Oppdaget det ikke før 7+3 pga en blødning som kom rundt de tider jeg ventet tr, og det føltes akkurat ut som tr. Men da jeg måtte legge meg nedpå og sove litt etter jobb (noe jeg aldri føler at jeg må) og var konstant sulten, var jeg nødt til å ta en test.
Klikk for å utvide …

Det er jo helt perfekt! Da har du sluppet unna de mest nervøse dagene og fått kortet ned ventetiden betraktelig ;)
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp