Flere som ikke har opplevd å være hormonelle?

Trappetrollet

Glad i forumet
Septemberlykke 2016
Av ren nysgjerrighet spør jeg kanskje tidenes teiteste spørsmål.

Så langt har jeg ikke opplevd én eneste gang å føle meg, eller være, hormonell. Jeg har vel aldri vært mer stabil og rolig som etter jeg ble gravid.

Hos oss er det mannen som er hormonell, men det er alltid :D

Føler meg så "utenfor", for overalt snakkes det om hormonelle gravide, enten egne erfaringer eller fra folk rundt. Jeg har ingen slike opplevelser, og de rundt meg er enig. Jeg har aldri vært bedre enn nå :p

Hvordan er deres erfaringer? Hvordan føler dere at dere har forandret dere, emosjonelt?
 
Av ren nysgjerrighet spør jeg kanskje tidenes teiteste spørsmål.

Så langt har jeg ikke opplevd én eneste gang å føle meg, eller være, hormonell. Jeg har vel aldri vært mer stabil og rolig som etter jeg ble gravid.

Hos oss er det mannen som er hormonell, men det er alltid :D

Føler meg så "utenfor", for overalt snakkes det om hormonelle gravide, enten egne erfaringer eller fra folk rundt. Jeg har ingen slike opplevelser, og de rundt meg er enig. Jeg har aldri vært bedre enn nå :p

Hvordan er deres erfaringer? Hvordan føler dere at dere har forandret dere, emosjonelt?
Jeg er visst uforandret i følge gubben, føler det slik selv å:-) er rolig og stabil av natur å da. Så får vi håpe det holder helt inn
 
Sniker fra juli.
Jeg er heller ikke hormonell, iallefall ikke mer enn normalt :p
Mannen sier jeg er mer hormonell når jeg har mensen enn når jeg er gravid:p
 
Utrolig hissig!!! Mest i trafikken, men kan også bli irritert i diskusjoner og sånn... Klarer bare ikke å gi meg!
Emosjonell? Niks...
 
Heldig dere er! Jeg er forferdelig hormonell! Skal ingenting til for og få meg på gråten. Er også utrolig snarsint og tolmådighet er en prøvelse hver dag!
 
Av ren nysgjerrighet spør jeg kanskje tidenes teiteste spørsmål.

Så langt har jeg ikke opplevd én eneste gang å føle meg, eller være, hormonell. Jeg har vel aldri vært mer stabil og rolig som etter jeg ble gravid.

Hos oss er det mannen som er hormonell, men det er alltid :D

Føler meg så "utenfor", for overalt snakkes det om hormonelle gravide, enten egne erfaringer eller fra folk rundt. Jeg har ingen slike opplevelser, og de rundt meg er enig. Jeg har aldri vært bedre enn nå :p

Hvordan er deres erfaringer? Hvordan føler dere at dere har forandret dere, emosjonelt?

Sniker fra oktober.. Ingen hormonelle forandringer her heller. Alt føles egentlig veldig vanlig (bortsatt fra økende mageomkrets og sparking). Mannen glemmer støtt og stadig at jeg er gravid.
 
Samme her! Finnes ikke hormonell (mannen er enig, men kanskje han ikke tør å si noe annet?? :p) merker ikke stort av graviditeteten utenom voksende mage, spark og av og til blir jeg raskere sliten av dagen enn før.
 
er ekstrem hormonell i perioder, går veldig opp og ned, men når det er på det værste halleluja blir helt flau og sjokkert over meg selv! Jeg ventet på at et par på tv skulle kysse, så kysset dem ikke, gråt som min mor hadde død, var helt knust!
Samt fått hat til mennesker generelt, skulle ønske jeg og min familie var de eneste i verden :p blir irritert og rasende på at en mann går forbi meg bare :s
Veldig slitsomt og ja flaut!!!
Så NYT å ikke være hormonell :D
 
Er veldig interessant å lese deres egne erfaringer og hvordan dere føler dere forandret nå under svangerskapet! Det er så enorme forskjeller, og man kan jo lure på hvorfor det er så store gap :) jeg er i hvertfall fascinert av kroppene våre, og hvordan de jobber og virker!

Har ingen av de typiske gravidetingene, som alle snakket så mye om med meg, til å begynne med. Ikke cravings heller. Men jeg er jo bare glad til :)

Ja jeg er veldig glad jeg har sluppet billig unna det hormonelle så langt, bank i bordet. Stor klem til dere som er lei av hormonstyret, kan godt forstå det! <3 Før jeg ble gravid ble jeg et aggressivt monster ved hver mens....! Aldri trist eller slik, bare sint. Gruer meg til det igjen :p
 
Jevnt over er jeg roligere og mer avbalansert nå enn vanlig, så jeg kjenner meg heller ikke igjen i beskrivelsen av hormonelle gravide. Jeg har selvfølgelig dårlige øyeblikk - men de er svært sjeldne nå som jeg er gravid. Husker det samme fra forrige svangerskap:)
 
Kun road-rage og noen ekstra tårer for sportsprestasjoner, ellers lik som før. Her og er, og har det alltid vært, mannen som er hormonell;)
 
*sniker* Jeg merket aldri noe til hormonene under graviditeten, og hadde heller ikke barseltårer eller noe i etterkant..

Så behagelig da :) Jeg er overbevist om at det er pappaen i huset her som kommer til å ta til tårene under og etter fødsel... Han er så mye mer "moderlig" og følsom enn meg :p
 
Føler meg også så og si som den samme. Men når sant skal sies så er jeg veldig emosjonell som person og tar ofte til tårene uansett om jeg er menstruell eller ikke.. Og det har heller ikke forandret seg, jobber på kino og folk spør om jeg har sett 'Et helt halvt år'... Jeg svarer at jeg ikke vil meg så vondt...:-P i tillegg til at det er lite profesjonelt å slippe ut folk fra kinoen med rødsprengte øyne og snørr som renner mens jeg hulker 'adjø' til gjestene... Men jeg er muligens litt mer 'blodtørstig' og enda mer engasjert i action og den slags filmer... Så Prison Break for første gang nå i våres.. Det var en turbulent opplevelse, tror jeg sa noe slikt til gubben etter x-antall motgang, drap eller nederlag fra 'heltenes side': ere dattera til han sjefen?? Er det? DREP ho da! Sånn at han får igjen! '... Men ellers altså...helt 'normal'.... :-P
 
Jeg merker ikke noe til at jeg er mer irritert eller sint, men tror at jeg lettere blir rørt :-)
 
Back
Topp