flere som ikke er sammen med barnefaren?

Jeg er ikke i samme situasjon som deg men ønsker deg alikavel lykke til, og du skal se du vil klare det helt fint selv om du ikke er sammen med barnefaren lenger.


*klem*
 
ORIGINAL: Blowout

Jeg er ikke i samme situasjon som deg men ønsker deg alikavel lykke til, og du skal se du vil klare det helt fint selv om du ikke er sammen med barnefaren lenger.


*klem*


signerer deg jeg
 
ORIGINAL: Blowout

Jeg er ikke i samme situasjon som deg men ønsker deg alikavel lykke til, og du skal se du vil klare det helt fint selv om du ikke er sammen med barnefaren lenger.


*klem*

 
Jeg også[:)]
 
ORIGINAL: Blowout

Jeg er ikke i samme situasjon som deg men ønsker deg alikavel lykke til, og du skal se du vil klare det helt fint selv om du ikke er sammen med barnefaren lenger.


*klem*
 
Er heller ikke i samme situasjon, men som sagt over her: dette klarer du!! [:D]
Masse lykke til! [:D]
klem
 
ORIGINAL: Blowout

Jeg er ikke i samme situasjon som deg men ønsker deg alikavel lykke til, og du skal se du vil klare det helt fint selv om du ikke er sammen med barnefaren lenger.


*klem*
 
Er ikke i samme situasjonen, men gir deg en god klem, og motivasjon! Dette klarer du helt fint. [:)]
 
hei, jeg syns det er flott at du har bestemt deg for å beholde, men... jeg er veldig skeptisk til at moren skal bestemme alt, heilt fint at det er din kropp osv, men dere var to som laget dette barnet å derfor bør begge få lov til å ha meninger om hvilke avgjørelser osv som skal tas.
Jeg tenker på barnet, det vil komme til å spørre senere hvem pappaen er visst d blir sånn at barnefaren melder seg ut.... Barnet har jo rett til å vite om d er naboen lissom....
Tenk, visst han vil ha barnet, han har akkurat like store rettigheter som deg.... du MÅ gi fra deg barnet i helger osv til han, er dette noe du har lyst til? ser du han som en egnet far?? som du stoler helt og fullt på??
Masse flotte ting med å ha barn,men det er også slitsomt, er dette noe du er klar for å gjøre alene? økonomisk osv?
Husk at får en barn med en person, så er den personen i ditt liv for alltid....
 
Grunnen til at jeg skriver så rett frem er at jeg, når jeg var 21, gikk i fella.... ble gravid med en mann som jeg rett å slett ikke hadde gitt fra meg barnet mitt til... han var og vil aldri bli egnet heller.... og dette sier jeg ikke for at jeg er en sur eks... men han var uansvarlig, klarte ikke holde på en jobb... livet var en stor fest for han... fest og morro... og i dag... noen år etter... er han akkurat den samme, går på Nav og bor hjemme hos foreldra... og ruser seg på mangt mer enn alkohol...
 
Nå kjenner jeg ikke deg eller barnefaren.... og sier ikke til noen at det beste er abort.... langt derifra, men.... syns iallfall ting bør tenkes kraftig over... jeg tenkte med en gang... nei, dette barnet er mitt og det skal jeg ha... skal da ikke ta abort... jeg slapp og ta stilling til om jeg måtta ta abort eller ikke.... jeg mistet i uke 16... men, som du ser, jeg valgte ikke abort, men er veldig glad for at jeg ikke har barn m den mannen den dag i dag...
 
huff, dette ble langt og surrete... men ville bare dele mine tanker om saken... lykke til videre, og håper barnefaren er en bedre kar enn han jeg rotet meg opp i [:)]
 
ORIGINAL: Bebibooms

hei, jeg syns det er flott at du har bestemt deg for å beholde, men... jeg er veldig skeptisk til at moren skal bestemme alt, heilt fint at det er din kropp osv, men dere var to som laget dette barnet å derfor bør begge få lov til å ha meninger om hvilke avgjørelser osv som skal tas.
Jeg tenker på barnet, det vil komme til å spørre senere hvem pappaen er visst d blir sånn at barnefaren melder seg ut.... Barnet har jo rett til å vite om d er naboen lissom....
Tenk, visst han vil ha barnet, han har akkurat like store rettigheter som deg.... du MÅ gi fra deg barnet i helger osv til han, er dette noe du har lyst til? ser du han som en egnet far?? som du stoler helt og fullt på??
Masse flotte ting med å ha barn,men det er også slitsomt, er dette noe du er klar for å gjøre alene? økonomisk osv?
Husk at får en barn med en person, så er den personen i ditt liv for alltid....

Grunnen til at jeg skriver så rett frem er at jeg, når jeg var 21, gikk i fella.... ble gravid med en mann som jeg rett å slett ikke hadde gitt fra meg barnet mitt til... han var og vil aldri bli egnet heller.... og dette sier jeg ikke for at jeg er en sur eks... men han var uansvarlig, klarte ikke holde på en jobb... livet var en stor fest for han... fest og morro... og i dag... noen år etter... er han akkurat den samme, går på Nav og bor hjemme hos foreldra... og ruser seg på mangt mer enn alkohol...

Nå kjenner jeg ikke deg eller barnefaren.... og sier ikke til noen at det beste er abort.... langt derifra, men.... syns iallfall ting bør tenkes kraftig over... jeg tenkte med en gang... nei, dette barnet er mitt og det skal jeg ha... skal da ikke ta abort... jeg slapp og ta stilling til om jeg måtta ta abort eller ikke.... jeg mistet i uke 16... men, som du ser, jeg valgte ikke abort, men er veldig glad for at jeg ikke har barn m den mannen den dag i dag...

huff, dette ble langt og surrete... men ville bare dele mine tanker om saken... lykke til videre, og håper barnefaren er en bedre kar enn han jeg rotet meg opp i [:)]


Det var virkelig flott skrevet, mange viktige sp.mål å ta stilling til.
 
ORIGINAL: Bebibooms

hei, jeg syns det er flott at du har bestemt deg for å beholde, men... jeg er veldig skeptisk til at moren skal bestemme alt, heilt fint at det er din kropp osv, men dere var to som laget dette barnet å derfor bør begge få lov til å ha meninger om hvilke avgjørelser osv som skal tas.
Jeg tenker på barnet, det vil komme til å spørre senere hvem pappaen er visst d blir sånn at barnefaren melder seg ut.... Barnet har jo rett til å vite om d er naboen lissom....
Tenk, visst han vil ha barnet, han har akkurat like store rettigheter som deg.... du MÅ gi fra deg barnet i helger osv til han, er dette noe du har lyst til? ser du han som en egnet far?? som du stoler helt og fullt på??
Masse flotte ting med å ha barn,men det er også slitsomt, er dette noe du er klar for å gjøre alene? økonomisk osv?
Husk at får en barn med en person, så er den personen i ditt liv for alltid....

Grunnen til at jeg skriver så rett frem er at jeg, når jeg var 21, gikk i fella.... ble gravid med en mann som jeg rett å slett ikke hadde gitt fra meg barnet mitt til... han var og vil aldri bli egnet heller.... og dette sier jeg ikke for at jeg er en sur eks... men han var uansvarlig, klarte ikke holde på en jobb... livet var en stor fest for han... fest og morro... og i dag... noen år etter... er han akkurat den samme, går på Nav og bor hjemme hos foreldra... og ruser seg på mangt mer enn alkohol...

Nå kjenner jeg ikke deg eller barnefaren.... og sier ikke til noen at det beste er abort.... langt derifra, men.... syns iallfall ting bør tenkes kraftig over... jeg tenkte med en gang... nei, dette barnet er mitt og det skal jeg ha... skal da ikke ta abort... jeg slapp og ta stilling til om jeg måtta ta abort eller ikke.... jeg mistet i uke 16... men, som du ser, jeg valgte ikke abort, men er veldig glad for at jeg ikke har barn m den mannen den dag i dag...

huff, dette ble langt og surrete... men ville bare dele mine tanker om saken... lykke til videre, og håper barnefaren er en bedre kar enn han jeg rotet meg opp i [:)]


Litt nysgjerrig sånn på siden - MÅ man fortelle BF at man er gravid? Har man lov å bare si at man ikke vet hvem er faren, og nekte å ville finne det ut?
 
ORIGINAL: Alvani

ORIGINAL: Bebibooms

hei, jeg syns det er flott at du har bestemt deg for å beholde, men... jeg er veldig skeptisk til at moren skal bestemme alt, heilt fint at det er din kropp osv, men dere var to som laget dette barnet å derfor bør begge få lov til å ha meninger om hvilke avgjørelser osv som skal tas.
Jeg tenker på barnet, det vil komme til å spørre senere hvem pappaen er visst d blir sånn at barnefaren melder seg ut.... Barnet har jo rett til å vite om d er naboen lissom....
Tenk, visst han vil ha barnet, han har akkurat like store rettigheter som deg.... du MÅ gi fra deg barnet i helger osv til han, er dette noe du har lyst til? ser du han som en egnet far?? som du stoler helt og fullt på??
Masse flotte ting med å ha barn,men det er også slitsomt, er dette noe du er klar for å gjøre alene? økonomisk osv?
Husk at får en barn med en person, så er den personen i ditt liv for alltid....

Grunnen til at jeg skriver så rett frem er at jeg, når jeg var 21, gikk i fella.... ble gravid med en mann som jeg rett å slett ikke hadde gitt fra meg barnet mitt til... han var og vil aldri bli egnet heller.... og dette sier jeg ikke for at jeg er en sur eks... men han var uansvarlig, klarte ikke holde på en jobb... livet var en stor fest for han... fest og morro... og i dag... noen år etter... er han akkurat den samme, går på Nav og bor hjemme hos foreldra... og ruser seg på mangt mer enn alkohol...

Nå kjenner jeg ikke deg eller barnefaren.... og sier ikke til noen at det beste er abort.... langt derifra, men.... syns iallfall ting bør tenkes kraftig over... jeg tenkte med en gang... nei, dette barnet er mitt og det skal jeg ha... skal da ikke ta abort... jeg slapp og ta stilling til om jeg måtta ta abort eller ikke.... jeg mistet i uke 16... men, som du ser, jeg valgte ikke abort, men er veldig glad for at jeg ikke har barn m den mannen den dag i dag...

huff, dette ble langt og surrete... men ville bare dele mine tanker om saken... lykke til videre, og håper barnefaren er en bedre kar enn han jeg rotet meg opp i [:)]


Litt nysgjerrig sånn på siden - MÅ man fortelle BF at man er gravid? Har man lov å bare si at man ikke vet hvem er faren, og nekte å ville finne det ut?



Man måååå jo ikke, og det er jo noen som kanskje har hatt seg med flere gutter, og faktisk ikke aner hvem bf er.

Men det er jo ikke rettferdig ovenfor barnet, de har rett til å vite hvem som er den egentlige faren, og ta stilling til hvorvidt de vil ha noe med han og gjøre eller ikke, når den tid kommer.
 
ORIGINAL: *Sperminator*

ORIGINAL: Bebibooms

hei, jeg syns det er flott at du har bestemt deg for å beholde, men... jeg er veldig skeptisk til at moren skal bestemme alt, heilt fint at det er din kropp osv, men dere var to som laget dette barnet å derfor bør begge få lov til å ha meninger om hvilke avgjørelser osv som skal tas.
Jeg tenker på barnet, det vil komme til å spørre senere hvem pappaen er visst d blir sånn at barnefaren melder seg ut.... Barnet har jo rett til å vite om d er naboen lissom....
Tenk, visst han vil ha barnet, han har akkurat like store rettigheter som deg.... du MÅ gi fra deg barnet i helger osv til han, er dette noe du har lyst til? ser du han som en egnet far?? som du stoler helt og fullt på??
Masse flotte ting med å ha barn,men det er også slitsomt, er dette noe du er klar for å gjøre alene? økonomisk osv?
Husk at får en barn med en person, så er den personen i ditt liv for alltid....

Grunnen til at jeg skriver så rett frem er at jeg, når jeg var 21, gikk i fella.... ble gravid med en mann som jeg rett å slett ikke hadde gitt fra meg barnet mitt til... han var og vil aldri bli egnet heller.... og dette sier jeg ikke for at jeg er en sur eks... men han var uansvarlig, klarte ikke holde på en jobb... livet var en stor fest for han... fest og morro... og i dag... noen år etter... er han akkurat den samme, går på Nav og bor hjemme hos foreldra... og ruser seg på mangt mer enn alkohol...

Nå kjenner jeg ikke deg eller barnefaren.... og sier ikke til noen at det beste er abort.... langt derifra, men.... syns iallfall ting bør tenkes kraftig over... jeg tenkte med en gang... nei, dette barnet er mitt og det skal jeg ha... skal da ikke ta abort... jeg slapp og ta stilling til om jeg måtta ta abort eller ikke.... jeg mistet i uke 16... men, som du ser, jeg valgte ikke abort, men er veldig glad for at jeg ikke har barn m den mannen den dag i dag...

huff, dette ble langt og surrete... men ville bare dele mine tanker om saken... lykke til videre, og håper barnefaren er en bedre kar enn han jeg rotet meg opp i [:)]


Det var virkelig flott skrevet, mange viktige sp.mål å ta stilling til.

 
takk [;)] da fikk jeg iallefall frem d jeg ville ha sagt [:)]
 
regner med at du har tenkt nøye gjennom dette, siden du har valgt å beholde[:)]
så da ønsker jeg deg kjempe lykke til, når det er det riktig valget for deg, så er det det riktig valget for babyen din..
sikker på at det kommer til å gå helt fint, og om dere er venner i fra før, så er det kanskje litt lett å snakke sammen også[:)]
 
Vil ønske deg lykke til jeg, Linn. Du virker som ei oppegående jente så dette klarer du helt sikkert [:)] Håper for barnets del at barnefaren er en oppegående mann som tar sin del av ansvaret. Konsekvensen av sex kan jo bli graviditet uansett om man har brukt prevensjon eller ikke.

Jeg forstår spørsmålene du stiller, Beibibooms men bare for å ta diskusjonen må jeg si for min del at jeg aldri hadde klart å velge abort av de grunnene. Da hadde jeg i stede holdt meg langt unna faren. Man har ingen plikt å informere om graviditeten(men om det er moralsk rett å la det være er en annen sak) eller barnet men for barnets identitets skyld bør man jo gjøre det.
 
Back
Topp