Follow along with the video below to see how to install our site as a web app on your home screen.
Notat: this_feature_currently_requires_accessing_site_using_safari
ORIGINAL: Bebibooms
hei, jeg syns det er flott at du har bestemt deg for å beholde, men... jeg er veldig skeptisk til at moren skal bestemme alt, heilt fint at det er din kropp osv, men dere var to som laget dette barnet å derfor bør begge få lov til å ha meninger om hvilke avgjørelser osv som skal tas.
Jeg tenker på barnet, det vil komme til å spørre senere hvem pappaen er visst d blir sånn at barnefaren melder seg ut.... Barnet har jo rett til å vite om d er naboen lissom....
Tenk, visst han vil ha barnet, han har akkurat like store rettigheter som deg.... du MÅ gi fra deg barnet i helger osv til han, er dette noe du har lyst til? ser du han som en egnet far?? som du stoler helt og fullt på??
Masse flotte ting med å ha barn,men det er også slitsomt, er dette noe du er klar for å gjøre alene? økonomisk osv?
Husk at får en barn med en person, så er den personen i ditt liv for alltid....
Grunnen til at jeg skriver så rett frem er at jeg, når jeg var 21, gikk i fella.... ble gravid med en mann som jeg rett å slett ikke hadde gitt fra meg barnet mitt til... han var og vil aldri bli egnet heller.... og dette sier jeg ikke for at jeg er en sur eks... men han var uansvarlig, klarte ikke holde på en jobb... livet var en stor fest for han... fest og morro... og i dag... noen år etter... er han akkurat den samme, går på Nav og bor hjemme hos foreldra... og ruser seg på mangt mer enn alkohol...
Nå kjenner jeg ikke deg eller barnefaren.... og sier ikke til noen at det beste er abort.... langt derifra, men.... syns iallfall ting bør tenkes kraftig over... jeg tenkte med en gang... nei, dette barnet er mitt og det skal jeg ha... skal da ikke ta abort... jeg slapp og ta stilling til om jeg måtta ta abort eller ikke.... jeg mistet i uke 16... men, som du ser, jeg valgte ikke abort, men er veldig glad for at jeg ikke har barn m den mannen den dag i dag...
huff, dette ble langt og surrete... men ville bare dele mine tanker om saken... lykke til videre, og håper barnefaren er en bedre kar enn han jeg rotet meg opp i [:)]
ORIGINAL: Bebibooms
hei, jeg syns det er flott at du har bestemt deg for å beholde, men... jeg er veldig skeptisk til at moren skal bestemme alt, heilt fint at det er din kropp osv, men dere var to som laget dette barnet å derfor bør begge få lov til å ha meninger om hvilke avgjørelser osv som skal tas.
Jeg tenker på barnet, det vil komme til å spørre senere hvem pappaen er visst d blir sånn at barnefaren melder seg ut.... Barnet har jo rett til å vite om d er naboen lissom....
Tenk, visst han vil ha barnet, han har akkurat like store rettigheter som deg.... du MÅ gi fra deg barnet i helger osv til han, er dette noe du har lyst til? ser du han som en egnet far?? som du stoler helt og fullt på??
Masse flotte ting med å ha barn,men det er også slitsomt, er dette noe du er klar for å gjøre alene? økonomisk osv?
Husk at får en barn med en person, så er den personen i ditt liv for alltid....
Grunnen til at jeg skriver så rett frem er at jeg, når jeg var 21, gikk i fella.... ble gravid med en mann som jeg rett å slett ikke hadde gitt fra meg barnet mitt til... han var og vil aldri bli egnet heller.... og dette sier jeg ikke for at jeg er en sur eks... men han var uansvarlig, klarte ikke holde på en jobb... livet var en stor fest for han... fest og morro... og i dag... noen år etter... er han akkurat den samme, går på Nav og bor hjemme hos foreldra... og ruser seg på mangt mer enn alkohol...
Nå kjenner jeg ikke deg eller barnefaren.... og sier ikke til noen at det beste er abort.... langt derifra, men.... syns iallfall ting bør tenkes kraftig over... jeg tenkte med en gang... nei, dette barnet er mitt og det skal jeg ha... skal da ikke ta abort... jeg slapp og ta stilling til om jeg måtta ta abort eller ikke.... jeg mistet i uke 16... men, som du ser, jeg valgte ikke abort, men er veldig glad for at jeg ikke har barn m den mannen den dag i dag...
huff, dette ble langt og surrete... men ville bare dele mine tanker om saken... lykke til videre, og håper barnefaren er en bedre kar enn han jeg rotet meg opp i [:)]
ORIGINAL: Alvani
ORIGINAL: Bebibooms
hei, jeg syns det er flott at du har bestemt deg for å beholde, men... jeg er veldig skeptisk til at moren skal bestemme alt, heilt fint at det er din kropp osv, men dere var to som laget dette barnet å derfor bør begge få lov til å ha meninger om hvilke avgjørelser osv som skal tas.
Jeg tenker på barnet, det vil komme til å spørre senere hvem pappaen er visst d blir sånn at barnefaren melder seg ut.... Barnet har jo rett til å vite om d er naboen lissom....
Tenk, visst han vil ha barnet, han har akkurat like store rettigheter som deg.... du MÅ gi fra deg barnet i helger osv til han, er dette noe du har lyst til? ser du han som en egnet far?? som du stoler helt og fullt på??
Masse flotte ting med å ha barn,men det er også slitsomt, er dette noe du er klar for å gjøre alene? økonomisk osv?
Husk at får en barn med en person, så er den personen i ditt liv for alltid....
Grunnen til at jeg skriver så rett frem er at jeg, når jeg var 21, gikk i fella.... ble gravid med en mann som jeg rett å slett ikke hadde gitt fra meg barnet mitt til... han var og vil aldri bli egnet heller.... og dette sier jeg ikke for at jeg er en sur eks... men han var uansvarlig, klarte ikke holde på en jobb... livet var en stor fest for han... fest og morro... og i dag... noen år etter... er han akkurat den samme, går på Nav og bor hjemme hos foreldra... og ruser seg på mangt mer enn alkohol...
Nå kjenner jeg ikke deg eller barnefaren.... og sier ikke til noen at det beste er abort.... langt derifra, men.... syns iallfall ting bør tenkes kraftig over... jeg tenkte med en gang... nei, dette barnet er mitt og det skal jeg ha... skal da ikke ta abort... jeg slapp og ta stilling til om jeg måtta ta abort eller ikke.... jeg mistet i uke 16... men, som du ser, jeg valgte ikke abort, men er veldig glad for at jeg ikke har barn m den mannen den dag i dag...
huff, dette ble langt og surrete... men ville bare dele mine tanker om saken... lykke til videre, og håper barnefaren er en bedre kar enn han jeg rotet meg opp i [:)]
Litt nysgjerrig sånn på siden - MÅ man fortelle BF at man er gravid? Har man lov å bare si at man ikke vet hvem er faren, og nekte å ville finne det ut?
ORIGINAL: *Sperminator*
ORIGINAL: Bebibooms
hei, jeg syns det er flott at du har bestemt deg for å beholde, men... jeg er veldig skeptisk til at moren skal bestemme alt, heilt fint at det er din kropp osv, men dere var to som laget dette barnet å derfor bør begge få lov til å ha meninger om hvilke avgjørelser osv som skal tas.
Jeg tenker på barnet, det vil komme til å spørre senere hvem pappaen er visst d blir sånn at barnefaren melder seg ut.... Barnet har jo rett til å vite om d er naboen lissom....
Tenk, visst han vil ha barnet, han har akkurat like store rettigheter som deg.... du MÅ gi fra deg barnet i helger osv til han, er dette noe du har lyst til? ser du han som en egnet far?? som du stoler helt og fullt på??
Masse flotte ting med å ha barn,men det er også slitsomt, er dette noe du er klar for å gjøre alene? økonomisk osv?
Husk at får en barn med en person, så er den personen i ditt liv for alltid....
Grunnen til at jeg skriver så rett frem er at jeg, når jeg var 21, gikk i fella.... ble gravid med en mann som jeg rett å slett ikke hadde gitt fra meg barnet mitt til... han var og vil aldri bli egnet heller.... og dette sier jeg ikke for at jeg er en sur eks... men han var uansvarlig, klarte ikke holde på en jobb... livet var en stor fest for han... fest og morro... og i dag... noen år etter... er han akkurat den samme, går på Nav og bor hjemme hos foreldra... og ruser seg på mangt mer enn alkohol...
Nå kjenner jeg ikke deg eller barnefaren.... og sier ikke til noen at det beste er abort.... langt derifra, men.... syns iallfall ting bør tenkes kraftig over... jeg tenkte med en gang... nei, dette barnet er mitt og det skal jeg ha... skal da ikke ta abort... jeg slapp og ta stilling til om jeg måtta ta abort eller ikke.... jeg mistet i uke 16... men, som du ser, jeg valgte ikke abort, men er veldig glad for at jeg ikke har barn m den mannen den dag i dag...
huff, dette ble langt og surrete... men ville bare dele mine tanker om saken... lykke til videre, og håper barnefaren er en bedre kar enn han jeg rotet meg opp i [:)]
Det var virkelig flott skrevet, mange viktige sp.mål å ta stilling til.