Flere som ikke er komfortable...?

frøken!

Betatt av forumet
- med sin voksende mage? [8|] Føler meg i grunn bare småfeit, og føler meg ikke vel i noe som helst av klær egentlig. Orker bare å bruke løse tunikaer etc., som skjuler mer enn de fremhever. Frykter at månedene frem mot termin kommer til å bli laaange.

Vel, er det bare meg? Synes jeg hører om så mange som elsker gravidemagene sine, men kan dessverre ikke helt si at jeg er der, selv om jeg gleder meg vanvittig til å bli mamma! (Ikke tvil på det! Dette er noe vi har ønsket lenge.:))
 
Selv har jeg fått ganske tydelig gravid-mage så den er jeg stolt av.. Og viser den gjerne fram! Men kanskje du vil føle det bedre når magen blir tydeligere og hardere, hvis du ikke har fått sånn helt tydelig gravid-mage enda? Tror de neste månedene blir bedre ettersom magen vokser jeg..
 
Håper det vil føles bedre etter hvert, ja! Foreløpig er magen min ikke slik at man kan se tydelig at "hun er gravid". Ser egentlig bare litt smålubben ut....
 
Jeg har fått ganske stor mage og trives med den fordi jeg vet det er fordi jeg er gravid.
Det kan jo hende som Sylvia80 sier at du vil bli mer komfortabel med den etter hvert. Folk rundt deg kommer nok også til å bli mer og mer fokusert på magen din utover våren. Ellers så synes jeg bare du skal gå med klær du trives i. Jeg velger litt mer tettsittende klær hvor magen blir tydelig for da ser man liksom at det er bare magen som er stor og resten er som før.  Men alle har jo dager hvor man føler seg tykke. Blir jo stadig mer klær man ikke kommer i...
Jeg tror du kommer til å bli mer glad i magen din innen slutten av 2 trimester for da er det sikkert ikke tvil lenger om at du er gravid og ikke bare lagt på deg på magen. [:)]
 
Kjære Frøken!

Jeg tror ikke du skal bekymre deg. Bruk de klærne du føler deg mest komfortabel med, og ikke tenk på hvorvidt man bør være glad i sin voksende mage, eller ikke. Jeg snakket med min lege om dette før jeg ble gravid, og hun sa at veldig mange jenter føler det på den måten. Husk at vi jenter vandrer rundt med et konstant ønske eller tanker om hvordan en kvinnekropp skal se ut for at den skal være fin, og jeg tror jeg snakker for alle når jeg sier at vi mer eller mindre preges av dette kroppidealet som er skapt for oss av andre.

Å ha en voksende mage kan trigge mange følelser, selv følelser man ikke visste man hadde. Helt fram til nå har jeg kjent veldig på den ambivalensen over å merke alle forandringene i kroppen. Jeg blir større, øm, slappere og merker godt at kroppen er i en prosess. Jeg tenker at man ikke trenger å ha noen form for spiseforstyrrelser eller forvrengte kroppsbilder for å synes at en slik forandring er skremmende. Det er psykologiske og fysiologiske forandringer som skjer, og for noen av oss er det nytt og derfor skremmende. Det i seg selv betyr ikke at man ikke gleder seg til å bli mamma, eller ikke elsker det livet som vokser på innsiden, men jeg tenker det handler om å ikke være helt fortrolig med de raske forandringene som skjer. Det er helt normalt.

Nå er jeg i praksis som familieterapeut og leser pensum fra perm til perm for å suge til meg informasjon, og tro meg, det er ingenting som tilsier at en slik følelse er urovekkende eller feil. Vi skal få lov til å kjenne det vi kjenner, og så tror jeg at med tiden vil også kroppen venne seg til forandringene på en slik måte at det vil kjennes naturlig.

Jeg syns du skal lene deg godt tilbake og nyte tanken på at du skal bli mamma til det barnet du ønsker deg så høyt, så høyt. Prøv å gjøre gode ting for deg selv og kroppen din og la den jobbe slik den trenger. Du trenger ikke elske den, det gjør barnet ditt for deg akkurat nå. :) Selv merker jeg at jeg nå endelig begynner å bli litt mer fortrolig med forandringene, men i likhet med deg føler jeg meg ofte småfeit og ukomfortabel i en hel del klær. Husk at på dette stadiet er vi i en overgangsfase. Magen er verken flat eller kjempegravid. Det er ikke rart at du føler deg småfeit og ukomfortabel, som du selv skriver. Du skal bare vite at selv om du føler det slik, så betyr ikke det at du er det. Likevel er følelsene vårt speil og forteller oss at vi ikke er helt fornøyd. Gi deg selv tid til å venne deg til alt sammen og fortsett å kle deg i klær som du kjenner at det er godt å gå med.

Sender deg mange gode tanker!
God hilsen fra Prikken82
 
Jeg må egentlig si at jeg føler det samme som deg.
Jeg var en del overvektig før jeg ble gravid, og det ser egentlig bare ut som jeg har lagt veldig mye mer på meg.
Om man ikke vet om det fra før av vil man aldri kunne gjette at jeg var gravid.
Må innrømme at det føles litt sårt for meg[&o]
 
Takk for mange fine ord, prikken82! Hjelper på å høre at det ikke nødvendigvis er noe galt med meg, selv om jeg ikke er så fortrolig med de fysiske forandringene som skjer nå under graviditeten. Og ja, vi er jo i en overgangsfase nå, hvor vi verken har midjen som vi har til vanlig, eller ser tydelig gravide ut. Håper følelsen forandrer seg, og at jeg vil vise min mage med stolthet om litt.
 
Godt å høre at det er flere som har det på samme vis, Helenpia! Jeg tror følelsen kan være den samme, overvektig eller ikke. Jeg er slik at jeg ønsker at alle skal vite at jeg er gravid, fordi det fort bare kan se ut som om jeg har lagt på meg. Skjønner dette med sårheten din! La oss bare håpe at magene våre "popper" skikkelig ut snart, så det ikke er noen tvil, og at vi vil føle oss mer komfortable da. 
:)
 
Jeg slet mye med dette forrige graviditet og merker at det kommer sigende på denne gangen også. Jeg er tynn i utgangspunktet og har ikke fått noe særlig gravidmage enda(18+2). Føler meg bare oppblåst og smålubben og at jeg har fått en del "sideflesk". Hjelper ikke når søstera mi kommer med kommentarer som : - Ser det godt på lårene og over rompa. [:@] Har langt på meg ca 1 kilo til nå.
 
Forrige gang ble det litt bedre etterhvert husker jeg. Rundt uke 26-28 - da det ikke var noen tvil om jeg var gravid! Men heeelt komfortabel var jeg vel aldri med den gravide kroppen,og kjenner at det er vanskelig denne gangen også [&:]  
 
Jeg slet litt med det sist graviditet. Da følte jeg meg bare lubben og feit til jeg var kommet langt over halvveis. Men da elsket jeg magen min. Denne gangen kom gravid formen med en gang igrunn og jeg elsker magen min allerede. Gjort fra begynnelsen igrunn. Så jeg tror nok det blir bedre for deg når magen får den "rette" fasongen [:D]
 
Jeg hadde mye samme følelsene i mitt første svangerskap.
I tillegg så ble jeg skremt over at puppene mine ble så store! Jeg følte meg vulgær siden jeg var vant med å gå med litt utringede topper også plutselig bare veltet puppene ut av toppene som pleide å være anstendige.
Det tok litt tid å venne seg til det gitt. Og litt fornyelse av garderoben.
Så det i tillegg til en gravidmage som ikke så helt ut som en tydelig babymage på sommeren, så følte jeg meg ganske beklemt enkelte ganger i varmen.
Denne gangen er jeg mer avslappet. Kankje fordi det er så kaldt, så jeg har gått i masse tykke klær lag på lag slik at ingen ser at magen og puppene vokser alikevel før jeg kler litt av meg.
 
Back
Topp