Flere som har mistet mer en 1gang?

[Venterispenning]

Er så frustrert.. Etter 2år med prøving der vi har vært igjennom 3 aborter i(1. I ca uke 5 og de to andre i uke 12) er jeg endelig gravid igjen. For femte gang.. Vi har en frisk og nydelig gutt som blir 3år i mai og han var ikke planlagt. Detfor føles dette på en måte veldig urettferdig.. Vennene våres "plopper" ut unger de vistnokk ikke har planlagt og vi prøver og prøver..
Nå er jeg endelig gravid igjen men klarer virkelig ikke å slappe av..
Hadde vært godt å høre om noen har mistet flere ganger også fått et friskt barn etterpå
Er slitsomt å konstant bekymre seg..

 

[K.L#]

Uff, Må være vanskelig når det blir sånn.. Håper det går bra denne gangen og at spiren holder seg der den skal har bare mistet 1 gang, men det er nok til å bli nervøs av!!

 

[Venterispenning]

Ikke bare bare å miste en gang heller nei.. Håper du ikke følte det sånn. Grusomt å miste uansett...

 

[Clarins88]

Mista to, så håpa på frisk og rask nr 3=)

 

[Venterispenning]

Vi får krysse fingrene for verandre dette skal gå bra!

 

[trolli]

Jeg er vel mer i samme båt som deg. Har barn fra før, men ønsker oss en siste, men det har ikke gått som vi ønsker. Jeg har mistet fire ganger til nå. Er gravid igjen. Hører til her, men orker ikke tanken på å komme inn enda. Er enormt nervøs, usikker på hvordan det vil ende nå og. Venter svar på blodprøve etter test av hcg i blod. Er du blitt utredet? Har de funnet noe?

 

[Clarins88]

Ja, kryssa alt eg har for oss alle her inne=)

 

[Minime<3]

Jeg har mistet kun én gang, kan bare forestille meg hvor motløs man blir om det skjer gang på gang.. Nå prøver jeg å fortsatt ha troen på at jeg var uheldig og dessverre ble en del av statistikken (som helsepersonell så fint trøster deg med når det skjer..).
Nå er jeg 7+2 og i gang med de mest nervepirrende dagene/ukene for min del (begynte sist å ane noe uro når det kom bittelitt friskt blod 7+1 forrige gang). MAen var imidlertid ikke et faktum før nesten 3uker senere når hjerte hadde stoppet å slå (frem til da så alt normalt ut på ul).

Jeg merker at jeg kommer til å bekymre meg mye mer for om jeg faktisk skal klare å bære frem et barn dersom jeg mister igjen nå.. Jeg skulle imidlertid ønske at jeg hadde et vellskapt barn fra før, så hadde jeg kunnet trøste meg med at jeg faktisk har klart det en gang tidligere, og derfor kommer det til å gå igjen til slutt! Håper dere som har mistet flere ganger, men som har et barn fra før, kan finne litt trøst i min tankegang her: har det gått bra en gang tidligere, vet dere i allefall at dere kan klare det igjen! Ikke mist motet! Jeg har i allefall ikke gjort det enda. Krysser fingrene for at september er lykkemnd for oss alle sammen! <3

 

[Venterispenning]

Jeg er vel mer i samme båt som deg. Har barn fra før, men ønsker oss en siste, men det har ikke gått som vi ønsker. Jeg har mistet fire ganger til nå. Er gravid igjen. Hører til her, men orker ikke tanken på å komme inn enda. Er enormt nervøs, usikker på hvordan det vil ende nå og. Venter svar på blodprøve etter test av hcg i blod. Er du blitt utredet? Har de funnet noe?

Det er så slitsomt å leve i uvisshet.. Jeg var på en samtale nå like før jul, da det bare ble bekreftet at ikke livmoren er problemet. Jeg har samme partner som før så da mente gynekologen at det nokk bare var tilfelldig at jeg var så uheldig. Både trist og godt at vi er flere i samme båt. Dette skal vi klare!
Er du blitt utredet?

 

[Venterispenning]

Jeg har mistet kun én gang, kan bare forestille meg hvor motløs man blir om det skjer gang på gang.. Nå prøver jeg å fortsatt ha troen på at jeg var uheldig og dessverre ble en del av statistikken (som helsepersonell så fint trøster deg med når det skjer..).
Nå er jeg 7+2 og i gang med de mest nervepirrende dagene/ukene for min del (begynte sist å ane noe uro når det kom bittelitt friskt blod 7+1 forrige gang). MAen var imidlertid ikke et faktum før nesten 3uker senere når hjerte hadde stoppet å slå (frem til da så alt normalt ut på ul).

Jeg merker at jeg kommer til å bekymre meg mye mer for om jeg faktisk skal klare å bære frem et barn dersom jeg mister igjen nå.. Jeg skulle imidlertid ønske at jeg hadde et vellskapt barn fra før, så hadde jeg kunnet trøste meg med at jeg faktisk har klart det en gang tidligere, og derfor kommer det til å gå igjen til slutt! Håper dere som har mistet flere ganger, men som har et barn fra før, kan finne litt trøst i min tankegang her: har det gått bra en gang tidligere, vet dere i allefall at dere kan klare det igjen! Ikke mist motet! Jeg har i allefall ikke gjort det enda. Krysser fingrene for at september er lykkemnd for oss alle sammen! <3

Det å miste en gang er også fryktelig grusomt og skjønner godt va du mener med at du ikke har et friskt barn å trøste deg med. Men forhåpentligvis ble det med den ene gangen
Var feil av meg å spørre etter noen som hadde mistet flere ganger, for det hjelper uansett å høre at det ikke er bare vi som sliter. Dette skal vi klare jenter!

 

[febbaby]

Rekker opp en hånd her.

Vi prøver å få et søsken til vår sønn.

Har det siste halve året mistet 2 ganger i uke 10.
Er nå 3 gang jeg er gravid og klarer ikke å glede meg enda. Synes det er skikkelig skummelt !

 

[trolli]

Jeg er blitt utredet. Har fått påvist faktor leiden homozygot. Er mange ganger større sjangs enn en ute for å få blodpropp. Det kan og føre til blodpropper i morkake som fører til spontanabort. Jeg går nå på blodfortynnende for å se om det kan forhindre spontanabort, men er ikke sikkert det er til hjelp. Sist jeg mistet brukte jeg og blodfortynnende.

 

[Venterispenning]

Jeg er blitt utredet. Har fått påvist faktor leiden homozygot. Er mange ganger større sjangs enn en ute for å få blodpropp. Det kan og føre til blodpropper i morkake som fører til spontanabort. Jeg går nå på blodfortynnende for å se om det kan forhindre spontanabort, men er ikke sikkert det er til hjelp. Sist jeg mistet brukte jeg og blodfortynnende.

Okei.. Godt du får blodfortynnende og det er kanskje godt å vite hva problemet er? Selv om det ikke hjalp med medisin sist. Kanskje hadde ikke forrige abort noe med blopropp å gjøre. Kanskje det var noe galt med fosteret. Satser på at denne spira sitter

 

[Venterispenning]

Rekker opp en hånd her.

Vi prøver å få et søsken til vår sønn.

Har det siste halve året mistet 2 ganger i uke 10.
Er nå 3 gang jeg er gravid og klarer ikke å glede meg enda. Synes det er skikkelig skummelt !

Det er ufattelig skummelt.. Hvem hadde trodd at det var så vanskelig og nervepirrende å få barn?
Det er så grusomt å miste at det er vanskelig å glede seg når man blir gravid igjen...

 

[Venterispenning]

Sender en klem til alle dere som har mistet en eller flere ganger og er gravid igjen vi skal klare dette:-D

 

[febbaby]

Det er ufattelig skummelt.. Hvem hadde trodd at det var så vanskelig og nervepirrende å få barn?
Det er så grusomt å miste at det er vanskelig å glede seg når man blir gravid igjen...

Ja det er så sant.

Første graviditet hadde jeg så klart litt bekymringer. Men ikke i nærheten av hva jeg har nå.

Hører jo om folk som mister men tenker at det skjer aldri meg. Og så skjer det nettopp deg.

Og det er ufattelig vanskelig at dette har vi ikke noe kontroll over. Det som skjer, det skjer... Dessverre

 

[Verpehøna]

huff har bare mistet en gang jeg, men livredd for å miste igjen!
Vanskelig å forstå hvordan en skal klare å takle en abort til. Men vi er vel sterkere enn vi tror. Også er det ikke noe annet å gjøre enn å prøve igjen!

Men er også veldig redd for å miste mye senere i svangerskapet. Både søstra mi og to bekjente har mistet 3-5 uker før termin! Men prøver å trøste meg med at grensen er nådd for hvor mange i samme krets som kan miste så sent i svangerskapet.

 

[Rosetaske]

Jeg har mistet noen ganger jeg og, så vet hvordan du føler det. <3

 

[Venterispenning]

Ja det er så sant.

Første graviditet hadde jeg så klart litt bekymringer. Men ikke i nærheten av hva jeg har nå.

Hører jo om folk som mister men tenker at det skjer aldri meg. Og så skjer det nettopp deg.

Og det er ufattelig vanskelig at dette har vi ikke noe kontroll over. Det som skjer, det skjer... Dessverre

Ikke sant?
Det er noe som skjer andre.. Men plutselig skjer det en selv..

 

[Venterispenning]

Godt å høre at det er flere. Første gang jeg mistet følte jeg at jeg var den eneste men etter at jeg var åpen om det har jo nesten alle vennene mine med barn mistet en gang. Så det er jo ganske vanelig. Og trøsten er at det antageligvis er noe galt med barnet når man mister tidlig, så det er naturens gang.. Trist er det uansett..