Flere som har fått det litt sån?

Veron

Glad i forumet
Igår fikk jeg det helt over meg - er vi klar for enda en? er vi klar for 3 barn? osv. puuuh.... vet ikke helt hva som skjedde. Men når den siste tiden har gått til kvalme, spying, trøtt, ekstremt trøtt osv og tanken på at det sikkert blir sån til den lille er ute ble jeg helt oppgidd.

Men det var bare igår heldigvis. Gleder meg mye til og se gleden alle 3 kan ha av hverandre <3
 
Igår fikk jeg det helt over meg - er vi klar for enda en? er vi klar for 3 barn? osv. puuuh.... vet ikke helt hva som skjedde. Men når den siste tiden har gått til kvalme, spying, trøtt, ekstremt trøtt osv og tanken på at det sikkert blir sån til den lille er ute ble jeg helt oppgidd.

Men det var bare igår heldigvis. Gleder meg mye til og se gleden alle 3 kan ha av hverandre <3


Tru meg - den tanken har eg og hatt! Har låge flat i 5 veke og tanken på å få ein liten har vært heilt fjern! Har sagt til meg sjølv att eg e heilt dum og korttenkt osv osv... Men på gode dagar renne eg øve av energi, for ein lykke det ska bli ! :)
 
Har ikke opplevd det, men tenker at det er mye hormoner i sving som kan gi store humørsvinginger? Og når man er sliten og lei er det jo lett at negative tanker fort kan ta overhånd?
 
Hehe, vi alle har det vell kanskje sånn på et tidpunkt:nailbiting: jeg har tadd meg i å tenke, herregud hvorfor er man med på dette frivillig, kvalmen,spyinga,hormonene ja alt som hører med av det negative :angry3 snudde meg i senga til mannen her om dagen, jeg var så dårlig så stirret jeg på han også sa jeg det her er din feil, du har gjort dette mot meg IGJEENN:wtf:laughing6heldigvis tok han det med et smil, jeg fikk til svar at han lå og såv å dette var nokk mitt eget verklaughing7 hihi, men alt i alt dette er så værdt det til slutt:Heartbigred
 
Helt normalt. Vi tenkte å sånn men det går seg til og man blir vant til tanken og kommer fort inn i det
 
Dette er jo et veldig ønsket barn for vår del, så jeg har flere ganger stusset litt på noen tanker som kan komme (særlig på natt) hos meg. Som f.eks det at jeg ikke sov mer enn 3 timer sammenhengende på 1 helt år (!!) med førstemann - orker jeg en slik runde til? I tillegg hadde jeg mye angst for krybbedød og holdt på å besvime hver gang jeg skulle sjekke den lille - blir jeg like redd nå?
Og hva med den vi har - kommer jeg til å følge den opp like godt som nå?

Prøver å trøste meg med at det er ikke sikkert denne babyen sover like lite, at krybbedød er noe alle er redd for, og at ingen har vel strengt tatt fått skjellsettende traumer av å få småsøsken. Men lell så kommer tankene innimellom.
 
Jepp... Kommer over meg med stormbølger av og til :p med ei på 10 måneder å mamma som er meget kvalm å utslitt så kommer tanken litt ofte nå :p men tenk så gøy di kommer til å få det :)
 
Ja. Hadde kjempelyst på nr 3 og ble kjempeglad når testen var positiv. Etter noen uker med ekstrem kvalm fikk jeg kalde føtter og tenkte hvordan skal dette gå!?! Men sambo har fått meg på bedre tanker og nå gleder jeg meg. Skal jo ikke være så kvalm og trøtt for alltid:)
 
Back
Topp