Flere som har det slik?

[BareEnMamma]

All usikkerheten og bekymringene tærer virkelig på meg. Jeg lurer på så mye hele tiden, er redd for å gjøre feil, lurer på om lillegutt får i seg nok mat, om pusten hans er ok osv.

Jeg prøver virkelig å kose meg slik alle sier, jeg nyter hvert sekund jeg holder og koser med babyen min, elsker å ta bilder av han og gleder meg for hvert øyeblikk sammen med han. Blir glad og varm når jeg ser hvor flink pappan hans er med han.

Samtidig kjenner jeg et slags press inni meg, gruer meg til hvert bleieskift fordi han nesten alltid tisser seg ut mens vi skifter, og han blir av og til litt utålmodig på stellebordet. Jeg gruer meg til kjæresten min skal tilbake på jobb og jeg må være alene så mange timer. Hadde det bare vært meg og lillegutt hadde det ikke gjort noe, men vi har også en hund som krever sitt mtp tur.

Skulle ønske jeg bare kunne skru av hjernen og bare finne meg i å gjøre ting uten å være usikker og bekymre meg.


Sent from my iPhone using BV Forum

 

[Pusemor]

Jeg har det ikke slik enda, men det er jo dette jeg ser for meg at det kommer til å bli til.
Er hun for varm? For kald? Får hun puste når hun ikke er i nærheten av meg? Hvordan vet jeg om hun er syk? Er det normalt å....?

Så bare vent til jeg får min, så er vi i samme båt.

 

[Terne]

jepp... men som forventet tør jeg også si koser oss max, men er bekymret for alt det du sier og mer til. Unntatt stellesituasjonen. Enn så lenge stooortrives jenta på stellebordet! Spreller med beina og strekker seg og viser seg fra sin mest sjarmerende side.

 

[Luckyme84]

Jeg var akkurat sånn da jeg fikk nr. 1! Bekymret for alt! Denne gangen er alt helt annerledes og jeg er så mye mere avslappet. Det blir heldigvis bedre og bedre med tiden. For meg hjalp det faktisk å være alene med barnet selv om jeg også grudde meg til dette. Etter 3 mnd husker jeg så godt at alt begynte å gå seg til, og jeg følte at jeg kosa meg ordentlig.


Sent from my iPhone using BV Forum

 

[Safrania]

Kjenner igjen de følelsen fra nummer en ja, som jeg bekymret meg. Tror det er normalt jeg. Heldigvis er jeg mye roligere nå med nummer to, stoler vel mer på meg selv.

Håper det går seg til for deg, luft tankene dine for noen du stoler på, kan være godt å snakke om det.

 

[Junelol]

Forstår godt at du føler på sånt stress!
Her er det ikke så mye meg selv det går på, men andre. Jeg er jo med jenta hver dag, og har blitt kjent med alle lyder og uttrykk... Jeg blir mer stresset av når andre skal "ha" henne. Blir litt mamma-bjørn, hehe

 

[Dragemamma]

Syns jeg har vært sånn med både nr 1 og nr 2, og jeg er jaggu litt sånn med nr 3 også. Nå er det jo "lenge" siden vi hadde småttiser i hus (storesøster er 5 år), så føler det er mye av sånne småting jeg ikke husker hvordan var eller skal være.

 

[Preggers87]

Er det noen som kan være med deg på dagtid mens kjæresten din er på jobb? Kanskje noen i en barselgruppe som gjerne er 2 eller 3 gangs mor med erfarenhet? Du må jo også bare benytte deg av helsestasjonen både på telefon og å reise ned. Spør og grav. Man lærer jo ikke hvis man ikke prøver og i noen tilfeller feiler. Anbefaler deg å ikke sitte inne alene med all bekymringen. Hunden din klarer seg. Så lenge den får tisset og en liten luftetur på ettermiddagen så vil den ha det fint. Det er en overgang til du dete klarer mer tur. Det finnes ingen dumme spørsmål bare dumme svar. Og som samboeren min sier til meg når jeg blir pessimist - nå må vi se løsninger og ikke bekymringer og problemer kan hunden være med på korte trilleturer? Jepp! Når du lurer på noe har du en plass og ringe eller gå til? Jepp! bruk de resursene du har. Dette går toppenfint!

Sent from my C6903 using BV Forum mobile app

 

[Preggers87]

P.s jeg er også alene med hund og barn og er førstegangs mor det er skummelt første dagen men jeg vokste enormt på ansvaret og nå går det så fint! Alt er vanskelig og skummelt når man ikke har gjort det før men det ordner seg!

Sent from my C6903 using BV Forum mobile app

 

[BareEnMamma]

Tusen takk for svar alle sammen! Etter å lest svarene deres og etter å ha pratet med venninner som også har babyer så fikk jeg bekreftet at det er helt normalt å føle det slik. Nå føler jeg meg tryggere allerede

Det er noe med disse hormonene også, noen øyeblikk kjenner jeg at følelsene virkelig tar over og det presset inni meg trykker på uten at jeg vet hvorfor. Men greit å være bevisst på det da, at det ikke nødvendigvis er noe galt, bare kroppen som spiller meg et puss


Sent from my iPhone using BV Forum

 

[BareEnMamma]

P.s jeg er også alene med hund og barn og er førstegangs mor det er skummelt første dagen men jeg vokste enormt på ansvaret og nå går det så fint! Alt er vanskelig og skummelt når man ikke har gjort det før men det ordner seg!

Sent from my C6903 using BV Forum mobile app

Takk for beroligende ord og gode råd! Jeg vet jo egentlig at det kommer til å gå fint, hunden trenger jo bare to turer i løpet av dagen, utenom det så ligger han og sover. Og jeg har som du sier, mange å spørre


Sent from my iPhone using BV Forum

 

[MichiB]

Nå er det 7 uker siden jeg fødte, men kjenner meg veldig igjen i det du beskriver. Jeg satt å gråt kvelden før samboeren min skulle tilbake på jobb og følte ansvaret med å være alene var altfor stort. Nå, 5 uker etterpå kan jeg ikke skjønne hva jeg var så redd for -stor koser meg hver dag Jeg er fortsatt bekymret for masse, men tror man må slå seg til ro med at bekymringene aldri vil ta slutt. Nå er det bleieutslett vi bekymrer oss for, plutselig vil det være at de er ute på fest bekymringene er nok bare en del av å være forelder som vil barnets beste


Sent from my iPhone using BV Forum

 

[BareEnMamma]

Nå er det 7 uker siden jeg fødte, men kjenner meg veldig igjen i det du beskriver. Jeg satt å gråt kvelden før samboeren min skulle tilbake på jobb og følte ansvaret med å være alene var altfor stort. Nå, 5 uker etterpå kan jeg ikke skjønne hva jeg var så redd for -stor koser meg hver dag Jeg er fortsatt bekymret for masse, men tror man må slå seg til ro med at bekymringene aldri vil ta slutt. Nå er det bleieutslett vi bekymrer oss for, plutselig vil det være at de er ute på fest bekymringene er nok bare en del av å være forelder som vil barnets beste


Sent from my iPhone using BV Forum

Så godt å lese at det ikke er så skummelt vedder på at jeg kommer til å tenke det samme når jeg først er alene


Sent from my iPhone using BV Forum

 

[Aprilsnar2014]

Jeg kjenner meg godt igjen!! Vi hadde en syk gutt som nr 1, og jeg syns det ofte gjorde ting enklere.. Vi var på sykehuset i to uker, hadde alltid en sykepleier å be om råd og var på kontroller to ganger i uka frem til han var fem mnd, ig da spurte jeg om alt.. Var kjempestressa for alt..

Men har et godt råd til deg. Når du legger han på stellebordet, og tar av bleia, legger du en mesoft over tissen hans. Da slipper du strålen som går til alle kanter og tisset går trekker inn i mesoften i stedet(lærte det av noen sykepleiere på nyfødtintensiven med storebror). Da slipper du at han tisser seg ut


Sent from my iPhone using BV Forum

 

[BareEnMamma]

Jeg kjenner meg godt igjen!! Vi hadde en syk gutt som nr 1, og jeg syns det ofte gjorde ting enklere.. Vi var på sykehuset i to uker, hadde alltid en sykepleier å be om råd og var på kontroller to ganger i uka frem til han var fem mnd, ig da spurte jeg om alt.. Var kjempestressa for alt..

Men har et godt råd til deg. Når du legger han på stellebordet, og tar av bleia, legger du en mesoft over tissen hans. Da slipper du strålen som går til alle kanter og tisset går trekker inn i mesoften i stedet(lærte det av noen sykepleiere på nyfødtintensiven med storebror). Da slipper du at han tisser seg ut


Sent from my iPhone using BV Forum

Takk for det! Kjenner virkelig at ting går seg til, det gjør alt så mye bedre. Vi har alltid noe over tisser hans hihi, og nå har blitt litt mer drevne på skiftingen at det går mye fortere

I dag hadde vi et kjempekoselig hjemmebesøk og lille har til og med lagt på seg 355 gr denne uken så ammingen fungerer tydeligvis, det gir mot og glede hihi


Sent from my iPhone using BV Forum