Flere som gruer seg til OUL?

August16spire

Elsker forumet
Jeg gleder meg jo klart også, men det ligger og ulmer den tanken og følelsen at noe er galt... inatt drømte jeg senest det ble oppdaget noe alvorlig feil ved fosteret. Vi er så heldig og har fått to friske jenter, så føler litt på den at hvorfor skal jeg være så heldig enda en gang? 1 uke imorgen til OUL.
 
Jeg gruet meg veldig til TUL i uke 12, men siden det kun var normale funn da så slapper jeg mer av og gleder meg til OUL. Uke 18 ble i påska, så vi skal ikke inn før uke 19.
 
Ja, jeg gleder meg masse. Men gruer meg også litt for mye. Jeg håper at frykten for at det er noe galt kan blekne litt på disse nesten 14 dagene. Og at gleden kanskje kan overstyre det at jeg gruer meg. Første gangen bare gledet vi oss. Andre gangen kjente jeg virkelig på det at noe kunne være galt. Og denne gangen, altså med tredje så gruer jeg meg altfor mye.
 
Ja, jeg gruer meg veldig.
Var på ul uke 12. Alt var fint da, men likevell kan det være mye galt å finne på oul.
 
Jeg gleder meg mest, men d er ikke til å stikke under en stol at d er klart jeg tenker på hvor mye som kan være galt også:( Prøver å tenke mest mulig positivt da, får liksom ikke gjort noe mer:)
 
Nei gruer meg ikke.
 
Jeg gruer meg. Men jeg er litt sånn som person at jeg alltid har noe å grue meg til, etter oul blir det vell å grue seg til fødsel eks. Dette er første, men vi har hatt så mye uflaks med sykdom og død i familien, så det ligger nok i min natur å «forberede meg på det verste», selv om det i realiteten ikke hjelper så er det nå sånn hodet mitt er skrudd sammen. Prøver å si til meg selv at det er ikke poeng i å grue seg, for utfallet kan en ikke endre uansett, men det er lettere sagt enn gjort.
 
Jeg gleder meg jo klart også, men det ligger og ulmer den tanken og følelsen at noe er galt... inatt drømte jeg senest det ble oppdaget noe alvorlig feil ved fosteret. Vi er så heldig og har fått to friske jenter, så føler litt på den at hvorfor skal jeg være så heldig enda en gang? 1 uke imorgen til OUL.
Jeg føler det akuratt som du. Jeg har to friske jenter , og merker at denne gangen er jeg mye mer skeptisk og redd for at noe skal være feil :( Til og med redd for at det ikke er noe der inne , selv om jeg har hørt med dobbler :) Jeg tenker veldig som du håper at alt er bra med lille i magen skal på ultralyd tirsdagen etter vinterferien ♡
 
Ja, jeg gruer meg veldig.
Var på ul uke 12. Alt var fint da, men likevell kan det være mye galt å finne på oul.
Hva mener du med det? Om alt er fint i uke 12, så er sannsynligheten for at alt er fint på oul ganske stor!
 
Var på TUL i uke 13 og alt var nøyaktig som det skulle være, derfor gleder jeg meg story til OUL. :)
 
Hva mener du med det? Om alt er fint i uke 12, så er sannsynligheten for at alt er fint på oul ganske stor!

Ja, det lurte jeg også på. Det er vel ikke så sannsynlig at noe skal være ille galt på OUL når TUL i uke 12 viste normale funn og begge hjernehalvdeler på plass og fordøyelsesorganer som hadde kommet i gang?
 
Er kanskje hjertefeil du tenker på? Det ser man jo ikke på TUL.
 
Jeg har vært på to stk UL allerede og det så fint ut begge gangen, likevel får jeg panikkanfall innimellom hvor jeg til og med i noen sekunder tenker: "tenk om jeg ikke er gravid en gang, at det bare er jeg selv som tror det" haha, tror bare det er sånn vi er.... Bekymrer oss mer enn hva som er nødvendig!
 
Ja, det lurte jeg også på. Det er vel ikke så sannsynlig at noe skal være ille galt på OUL når TUL i uke 12 viste normale funn og begge hjernehalvdeler på plass og fordøyelsesorganer som hadde kommet i gang?

Nå vil ikke jeg sitte her og spre frykt om hvor mye galt en kan finne på oul.

Men det er mange mange tilstander, syndrom og misdannelser en kan se på oul som en ikke kan se på tidlig ul.
Også som ikke er forenelig med liv.

Men en kan ikke svartmale alt, og mest sannsynlig er alt ok.
men jeg gruer meg og er engstelig fordi.
 
Alt så bra ut i uke 12/13 så da regner jeg med at alt er bra i uke 18/19 også :-) Er mer spent enn noe annet.
 
Jeg gruer meg. Men jeg er litt sånn som person at jeg alltid har noe å grue meg til, etter oul blir det vell å grue seg til fødsel eks. Dette er første, men vi har hatt så mye uflaks med sykdom og død i familien, så det ligger nok i min natur å «forberede meg på det verste», selv om det i realiteten ikke hjelper så er det nå sånn hodet mitt er skrudd sammen. Prøver å si til meg selv at det er ikke poeng i å grue seg, for utfallet kan en ikke endre uansett, men det er lettere sagt enn gjort.

Du er som meg, en sann pessimist med andre ord :cool: heldigvis har jeg en mann som er stikk motsatt. Han sier alltid at det ikke er noen grunn for å bekymre seg før "ulykker" er et faktum og han er irriterende positiv :rolleyes: mens jeg alltid ligger å planlagt for det værste uannsett hvor liten sjansen er for at det skal skje o_O Så man kan si at vi utfyller hverandre godt, for sammen havner vi på den gyldne middelvei. skulle ønske jeg kunne være mer bekymringsfri, men det er en del av personligheten min.

Har lest at de som bekymrer seg mye ofte er klokere enn de som alltid tenker positivt ;) så det får være en trøst :)
 
Gruer meg litt jeg og, men det er mer fordi hun på volvat var så dum når jeg var på tidlig ultralyd i uke 10. Hun mente hodet muligens var litt stort i forhold til kroppen og lirte av seg "men den er ikke dverg altså". Sjokkskadet som jeg var etterpå så har jeg ikke 100% klart å glede meg over graviditeten etter det... Jeg fikk fastlegen min til å henvise meg til kk, så skal der 2.mars. Da er jeg 14+3. Håper alt er bra :( ❤️
 
Jeg mener og vet at det er mye galt som kan vises på oul som en ikke ser på tidlig ul i uke 12.
På ul i uke 12 sjekker de nakkefold, hjerte, hjerne, buk, lårbein, tær og fingrer- skal jaggu meg godt gjøres om noe viser seg å være feil på oul. Syns det er teit å si noe slikt. Er veldig sjelden noe er galt om alt er fint på ul i uke 12.
 
Back
Topp