Flere som fortsatt er sykemeldt pga kvalme?

Mabse

Betatt av forumet
Jeg er 14 uker i dag og fortsatt veldig redusert pga kvalme til tross for at jeg tar phenergan. Kvalmen slapp litt taket ved uke 12, men hadde nok fortsatt vært sofaliggende uten phenergan og den gjør meg jo til gjengjeld veldig trøtt. Begynner å bli bekymret for at kvalmen er kommet for å bli. Har siste håp på at uke 16 skal ta resten. Noen som har det på samme måte?
 
Ja. Fortsatt sykemeldt. Er kjempe kvalm å kaster fremdeles opp flere ganger om dagen.
 
Usj.. Krysser fingrene for at det ikke blir svangerskapet ut! Hvor langt er dere?
 
Jepp! Sko tatt bilde av sjukemeldingen legen skrev på onsdag... :p
Men 14 uker og fortsatt helt udugelige pga kvalme og svimmelhet
 
Ja :( kjempe kvalm :(
 
Sykemeldt ut januar her, men har ikke helt trua på at det skal bli helt bra nå egentlig. Forsøkte å trappe ned på phenergan og fant ut at jeg er kvalmere i bunnen enn hva jeg trodde. Leeei :-(
 
Jepp, sykemeldt ut januar og skal på ukentlige kontroller så lenge jeg er plaget med kvalme. Bruker både afipran og postafen. Ligger hele tiden på vippen til å bli innlagt, men så har jeg noen gode dager og alle prøver blir bra igjen så har unngått det så langt. Jeg er 13+2 og møkka lei oppkast, kvalme går greit men oppkast er jeg dritt lei.
 
Først og fremst må jeg si at dette innlegget ikke er meny for å provosere :)

Jeg har hittil i svangerskapet tenkt at kvalme er relativt. Har vært uggen/småkvalm og kastet opp en gang. Har da også tenkt at noen her inne tar i litt mye på klagingen over kvalmen (henger nok igjen fra min svigerinne søt og klaget seg gjennom hele sitt svangerskap, uten at det "kom noe", og hun lett syter)..... MEN! Etter å ha lest disse innleggene synes jeg oppriktig synd på dere!! Graviditet skal jo være noe fantastisk og hyggelig, ikke et blidt møte med doskåla flere ganger om dagen.

Så jeg ønsker å ønske dere lykke til jenter!! Kom dere gjennom kvalmen og tenk at denne tiden (forhåpentligvis) har en lykkelig slutt! Dere er tøffe!!!
 
Skal høre med legen om jeg får bli sykmeldt. Jeg har hyperemesis og er så dårlig. Også mistrives jeg så fælt på jobb at jeg blir rett og slett syk av det :(
 
Ja, noen sytere vil det alltid være :p Men kan i alle fall skrive under på at det er stor forskjell på graviditeter, kvalmen ved forrige svangerskap var ikke i nærheten av dette :-/
 
Eg e 11 + 4 og fortsatt veldig kvalm døgnet rundt! Gruer meg til å gå på do, for bare synet av toalettet får meg til å brekke meg. Og eg e så lei av å spy! Og så blir eg ekstra lei meg fordi det varte hele svangerskapet sist, og det orker eg ikke denne gangen!!!! Eg orker ikke! Orker ikke!!!!!!! Synd eg ikke har noe valg vist det skulle bli sånn :( Håper det snart gir seg!
 
Ja huff, det er grusomt :-( Kjenner jeg er så mettet på å spy!! God bedring til alle sammen, krysser fingrene for oss!
 
Først og fremst må jeg si at dette innlegget ikke er meny for å provosere :)

Jeg har hittil i svangerskapet tenkt at kvalme er relativt. Har vært uggen/småkvalm og kastet opp en gang. Har da også tenkt at noen her inne tar i litt mye på klagingen over kvalmen (henger nok igjen fra min svigerinne søt og klaget seg gjennom hele sitt svangerskap, uten at det "kom noe", og hun lett syter)..... MEN! Etter å ha lest disse innleggene synes jeg oppriktig synd på dere!! Graviditet skal jo være noe fantastisk og hyggelig, ikke et blidt møte med doskåla flere ganger om dagen.

Så jeg ønsker å ønske dere lykke til jenter!! Kom dere gjennom kvalmen og tenk at denne tiden (forhåpentligvis) har en lykkelig slutt! Dere er tøffe!!!
Det er mange som tenker sånn som deg, føler de som har hatt lite plager i svangerskapet ikke alltid har forståelse for kvalme, kynnere og bekkenløsning.
Er fremdeles uggen og må spise ofte for å holde det i sjakk. Brekker meg om jeg anstrenger meg, feks ved å gå fort til bilen, eller av en haug med lukter. Til tider blir jeg kvalm av lyder! Sliter på psyken å gå sånn over tid, var sykemeldt to mnd sist svangerskap pga det og ble ganske deppa. Og fysisk sliten.
 
Først og fremst må jeg si at dette innlegget ikke er meny for å provosere :)

Jeg har hittil i svangerskapet tenkt at kvalme er relativt. Har vært uggen/småkvalm og kastet opp en gang. Har da også tenkt at noen her inne tar i litt mye på klagingen over kvalmen (henger nok igjen fra min svigerinne søt og klaget seg gjennom hele sitt svangerskap, uten at det "kom noe", og hun lett syter)..... MEN! Etter å ha lest disse innleggene synes jeg oppriktig synd på dere!! Graviditet skal jo være noe fantastisk og hyggelig, ikke et blidt møte med doskåla flere ganger om dagen.

Så jeg ønsker å ønske dere lykke til jenter!! Kom dere gjennom kvalmen og tenk at denne tiden (forhåpentligvis) har en lykkelig slutt! Dere er tøffe!!!

Med storebror var jeg kanskje en av de som klagde litt mye, tror jeg kastet opp en gang eller to men var konstant kvalm og kunne ikke gjøre noe uten å føle som om jeg måtte kaste opp. Denne gangen kaster jeg opp flere ganger om dagen og har vansker med å holde på noe og har gått ned i vekt siste ukene. Jeg forsto heller ikke før etter fødselen med storebror hvor kraftige kynnerene jeg hadde hatt var, fordi alle rundt meg fortalte at kynnerene er normalt. (Mine kynnere var vondere enn rier) Jeg tror at det er veldig lett å bare se ting fra sitt eget synspunkt og tro at andre har det "ganske" likt. Det er nok lettere å se det andre gang når man innser hvor forskjellig 2 svangerskap kan være.
 
Back
Topp