Flere som er utålmodig?

[Chris991]

Er 37+5 og lut lei førstegangsfødende.
Ryktene sier jo at det somregel blir overtid, men er så lei! Sover ikke på nettene, alt verker, kjenner pulsen i beina hele natten, mensmurringer og en ekstremt aktiv baby. Ingen god kombo!

Prøver hardt å ignorere lysten til å teste ut kjerringrådene siden de neppe fungerer om du ikke er moden nok i utgangspunktet , og vet jo at baby har godt av å være i magen til han er klar

Flere som stresser?
Tips til å finne roen?

 

[LittleHunt]

Er 37+5 og lut lei førstegangsfødende.
Ryktene sier jo at det somregel blir overtid, men er så lei! Sover ikke på nettene, alt verker, kjenner pulsen i beina hele natten, mensmurringer og en ekstremt aktiv baby. Ingen god kombo!

Prøver hardt å ignorere lysten til å teste ut kjerringrådene siden de neppe fungerer om du ikke er moden nok i utgangspunktet , og vet jo at baby har godt av å være i magen til han er klar

Flere som stresser?
Tips til å finne roen?

Hadde jeg vært 37+5 så hadde jeg nok vært mer utålmodig enn jeg er. Blir 37 uker imorgen og da kommer det nok. Liksom noe mentalt med den prematur grensen føler jeg. men joda, det er helt forferdelig slitsomt nå og jeg merker jeg er veldig lysten på å få tilbake kroppen og få lov til å stelle, klemme og dulle denne lille klumpen som er inni meg

Spesielt når jeg ser andre føde, da kjenner jeg virkelig den trangen på å få se lille

 

[Søskendrøm2025]

Er 38+2 jeg, og begynte denne uken å kjenne på utålmodigheten. Det gikk greit hver dag jeg hadde planer, men på torsdag hadde jeg en skikkelig sofa-dag hvor det ikke fristet å gjøre noen ting annet enn å
Google «hvordan starter fødselen», «sannsynlighet for å føde i uke 38» osv. På grunn av dobbelt livmor har jeg blitt fulgt opp ekstra på grunn av sannsynlighet for prematur fødsel, så merker at jeg nesten føler litt allerede at jeg er på overtid. Igangsetting har jeg sett på som veldig lite sannsynlig for meg.

Har vært litt usikker på hvordan jeg skal sjonglere mellom å ha ting i kalenderen så man ikke skal tenke så altfor mye på hvor lei man er, med det å være uthvilt. Siden det fremdeles kan være lenge igjen tenker jeg kanskje at det er viktigere for meg nå å prøve å slå ihjel litt tid. Syns det å ha en plan på dagtid er det beste (har møtt venninner, vært på modningsakupunktur, tatt massasje etc.) på dagtid. Ellers kan jeg syns det er greit med baking, en god film eller en god TV-serie.

På torsdag tok jeg på treningstøy for tenkte at jeg burde trene litt, og det gjorde alt bare verre for meg. Haha. Lå på sofaen halve dagen i treningsklær og utsatte treningen så mye jeg kunne. Så tror jeg må prøve å ha ting jeg vil gjøre på planen, i stedet for ting jeg føler jeg bør gjøre Så finn ut av hva du like å gjøre nå på slutten og legg kanskje inn én slik aktivitet hver dag?

Ellers tror jeg dessverre kroppen er litt programmert til at man skal bli lei på slutten så man skal føle seg mer klar for fødsel og den store overgangen som kommer

 

[Kalinnea]

Jepp, temmelig lei. Det verste er egentlig at jeg aldri får slappet ordentlig av, for jeg er aldri komfortabel. Kan liksom ikke slenge beina oppi sofaen og bare kule'n foran TVen, for beina er rastløse og babyen er så veldig aktiv og ryggen og hoftene gjør vondt. Kramper i leggene om nettene, vondt i magemusklene, klarer nesten ikke sitte ved middagsbordet fordi magen er i veien.

Er andregangs og 38+4 i dag, og føler liksom ikke at det er noen grunn til at hun ikke skal komme ut nå Fødte dagen før termin sist, og kan gjerne føde enda noen dager før nå altså. Helst en uke før.

 

[Chris991]

Er 38+2 jeg, og begynte denne uken å kjenne på utålmodigheten. Det gikk greit hver dag jeg hadde planer, men på torsdag hadde jeg en skikkelig sofa-dag hvor det ikke fristet å gjøre noen ting annet enn å
Google «hvordan starter fødselen», «sannsynlighet for å føde i uke 38» osv. På grunn av dobbelt livmor har jeg blitt fulgt opp ekstra på grunn av sannsynlighet for prematur fødsel, så merker at jeg nesten føler litt allerede at jeg er på overtid. Igangsetting har jeg sett på som veldig lite sannsynlig for meg.

Har vært litt usikker på hvordan jeg skal sjonglere mellom å ha ting i kalenderen så man ikke skal tenke så altfor mye på hvor lei man er, med det å være uthvilt. Siden det fremdeles kan være lenge igjen tenker jeg kanskje at det er viktigere for meg nå å prøve å slå ihjel litt tid. Syns det å ha en plan på dagtid er det beste (har møtt venninner, vært på modningsakupunktur, tatt massasje etc.) på dagtid. Ellers kan jeg syns det er greit med baking, en god film eller en god TV-serie.

På torsdag tok jeg på treningstøy for tenkte at jeg burde trene litt, og det gjorde alt bare verre for meg. Haha. Lå på sofaen halve dagen i treningsklær og utsatte treningen så mye jeg kunne. Så tror jeg må prøve å ha ting jeg vil gjøre på planen, i stedet for ting jeg føler jeg bør gjøre Så finn ut av hva du like å gjøre nå på slutten og legg kanskje inn én slik aktivitet hver dag?

Ellers tror jeg dessverre kroppen er litt programmert til at man skal bli lei på slutten så man skal føle seg mer klar for fødsel og den store overgangen som kommer

Høres ut som meg, googler mye rart på kveldstid selv om jeg vet at det ikke er vits.
Er selv operert 2 ganger i livmorhalsen så sjangsen for tidlig fødsel var stor sa de, å her går jeg å tripper fordi det ikke skjer noe
Man innstiller seg på at ting må være klart tidligere, åsså går man her da!

 

[Chris991]

Jepp, temmelig lei. Det verste er egentlig at jeg aldri får slappet ordentlig av, for jeg er aldri komfortabel. Kan liksom ikke slenge beina oppi sofaen og bare kule'n foran TVen, for beina er rastløse og babyen er så veldig aktiv og ryggen og hoftene gjør vondt. Kramper i leggene om nettene, vondt i magemusklene, klarer nesten ikke sitte ved middagsbordet fordi magen er i veien.

Er andregangs og 38+4 i dag, og føler liksom ikke at det er noen grunn til at hun ikke skal komme ut nå Fødte dagen før termin sist, og kan gjerne føde enda noen dager før nå altså. Helst en uke før.

Gla jeg opprettet tråden nå, for det hjelper overraskende nok å vite at det ikke bare er meg!
Trør mye om nettene fordi det verker sånn i beina, kramper og rastløshet.
Sliter skikkelig med bekkenet så blir lite turer, mye sofa med null mulighet for en behagelig stilling.

Tankegangen går mot om det er lov å ønske at han kom ut nå, så man slapp alt dette. Deretter kommer samvittighet slående inn, for jeg hadde gjort dette i 2 måneder til dersom det er det beste for han!

 

[Chris991]

Hadde jeg vært 37+5 så hadde jeg nok vært mer utålmodig enn jeg er. Blir 37 uker imorgen og da kommer det nok. Liksom noe mentalt med den prematur grensen føler jeg. men joda, det er helt forferdelig slitsomt nå og jeg merker jeg er veldig lysten på å få tilbake kroppen og få lov til å stelle, klemme og dulle denne lille klumpen som er inni meg

Spesielt når jeg ser andre føde, da kjenner jeg virkelig den trangen på å få se lille

Den grensen er magisk for tankegangen tror jeg! Men som førstegangsfødende så sier hodet mitt plutselig "tenk hvis terminen er feil og han ikke er forbi prematur grensen før neste uke" så jeg tørr nesten ikke noe som helst som kan provosere frem fødselen, smått panisk men klarer ikke tenke normalt nå føler jeg

 

[Bøllefrø6]

4. gangsfødende og i uke 37+1 -> er så ufattelig møkklei at hele «livsgnisten» har gått ut av meg. Orker ikke tanken på mat, unger, mann, oppgaver i hjemmet, venner osv osv... Sitter og ligger på sofaen hele dagen og strikker, gidder rett og slett ikke annet... prøvde sikkert samtlige kjerringråd på 3. mann uten hell, så gidder ikke tenke tanken om å prøve de denne gangen.. Mensmurringer, småvondt i korsryggen, kynnere stort sett av og på hele dagen, og mye aktivitet i magen -> kan tenkes at det er modningstegn eller at jeg rett og slett har vært for «lat» og har sitti for lenge at lillemann i magen sier i fra at jeg må bytte sittestilling... Går å håper på fødselsstart hvert minutt av hver dag og er like skuffa når jeg våkner opp i min egen seng og nok en dag har gått uten action... Så i mitt hode er «møkklei» bare fornavnet på hvor lei jeg er og klar for å få min egen kropp tilbake og slippe å være på utlån... Så om noen har nyoppfunnende kjerringråd på hvordan starte en fødsel - skrik for himmelens navn ut

 

[Søskendrøm2025]

Høres ut som meg, googler mye rart på kveldstid selv om jeg vet at det ikke er vits.
Er selv operert 2 ganger i livmorhalsen så sjangsen for tidlig fødsel var stor sa de, å her går jeg å tripper fordi det ikke skjer noe
Man innstiller seg på at ting må være klart tidligere, åsså går man her da!

Har konisert én gang selv, så i tillegg til dobbelt livmor og en mor og mormor som fødte før tiden, har konisering også gjort at jeg har trodde jeg vil føde litt før tiden. Har vært redd hele svangerskapet for et prematur barn. I etterpåklokskapens ånd er det lett å se at jeg ikke har trengt å bekymre meg... haha.

Forhåpentligvis kommer de små luringene snart

 

[Sportyspice]

Høres ut som meg, googler mye rart på kveldstid selv om jeg vet at det ikke er vits.
Er selv operert 2 ganger i livmorhalsen så sjangsen for tidlig fødsel var stor sa de, å her går jeg å tripper fordi det ikke skjer noe
Man innstiller seg på at ting må være klart tidligere, åsså går man her da!

Er det første for deg? For jeg hadde også konisert livmorshalsen to ganger før førstemann og fikk beskjed av alle at jeg måtte pakke fødebagen 3 mnd før og vil helt sikker føde for tidlig. Fødte på termindato, men da føltes det langt over tiden siden alle sa jeg ville føde tidlig Denne gangen har jeg prøvd å forberede meg på at jeg skal gå over tiden, for at jeg ikke skal bli så utålmodig. Men på 36 ukerskontroll i går sa jordmor at han nesten har festet hodet og sa «da kan det jo hende at han kommer før» så tenkte jeg bare neeei, ikke si det, da blir jeg så utålmodig igjen!

 

[Anin]

Jeg er utålmodig fordi jeg er møkk lei av å gå gravid Stakkars kroppen min har gått gravid siden februar 2019, med 3 mndr pause

 

[Chris991]

Er det første for deg? For jeg hadde også konisert livmorshalsen to ganger før førstemann og fikk beskjed av alle at jeg måtte pakke fødebagen 3 mnd før og vil helt sikker føde for tidlig. Fødte på termindato, men da føltes det langt over tiden siden alle sa jeg ville føde tidlig Denne gangen har jeg prøvd å forberede meg på at jeg skal gå over tiden, for at jeg ikke skal bli så utålmodig. Men på 36 ukerskontroll i går sa jordmor at han nesten har festet hodet og sa «da kan det jo hende at han kommer før» så tenkte jeg bare neeei, ikke si det, da blir jeg så utålmodig igjen!

Er første min ja og 2 x konisert og baggen har stått klar lenge! Skal jo være gla for at han får tiden han trenger til å bli utviklet men dette er jo langt ifra det jeg har forberedt meg mentalt på hele svangerskapet!

Hodet har forberedt seg på tidlig, prematurt, mye tid på sykehus, har hatt plan a, b, c, d, e klar siden ultralyden i uke 20! Besteforeldre til evt kjøring, mannen med arbeid borte og en hund som jeg har 5 personer på listen til å ringe dersom nødvendig at han må bo borte litt . Men her går jeg og kunne roet mye mer ned, men alle sa at jeg måtte være forberedt på det

 

[Chris991]

Jeg er utålmodig fordi jeg er møkk lei av å gå gravid Stakkars kroppen min har gått gravid siden februar 2019, med 3 mndr pause

skjønner veldig godt at du er lei og ønsker å møte lille i magen! Ikke lenge igjen heldigvis

 

[Tiol]

38+5 i dag, tredjegangs gravid og luta lei!! Gått i 3 uker med modningsrier av og på, nedpress fra helvete, generelt veldig mye vondt. Men jeg prøver å tenke at det nå ihvertfall er Max 3 uker igjen. Blir nok igangsatt etter overtidskontroll på dag 7 igjen. Forskjellen fra de andre svangerskapene er at jeg (til tross for umodent) så fikk jordmor inn en finger her om dagen! Det har alltid vært heeeelt lukket til og med ved igangsetting her. Så er jo litt lenger i løypa nå enn tidligere....

Men det hadde vært en veldig fin velsignelse å føde litt før termin

Veldig blandede følelser. I det ene øyeblikket er jeg såå lei og sjekker etter tegn hele tiden. Renner det vann? Kommer slimproppen? Er det en rie???

i det andre er jeg sånn «nei vel ser deg til jul da!»

hahaha blir gal...

 

[Vela❤️]

Ja, jeg er så utålmodig at jeg skammer meg nesten litt. Er bare 36+1 og vært lei leeeenge. Måtte inn på føden på fredag pga det jeg trodde var en uforklarlig blødning. Fant ut at det var en meget blodfylt slimpropp som gikk. Da jeg ble koblet til CTG som viste at alt var bra med babyen så begynte jeg å få regelmessige svake rier (hbert fjerde minutt) som tok tak i ryggen. Jordmor fant ut at hodet var godt festet og godt nede i bekkenet som ikke er så vanlig så tidlig hos flergangsfødende før fødselen er i gang. Så de trodde jo at fødselen var så smått i gang og de mente det bare var bra siden jeg skal settes i gang i uke 38 pga svangerskapsdiabetes med insulin. Men så ga absolutt alt av rier, kraftige kynnere og mensmurringer seg. Nå føler jeg meg litt snytt så må gjøre det jeg kan for videre modning nå frem mot igangsetting.

 

[hani94]

SYKT utålmodig nå, førstegangs som er 39+4!! Utålmodig på grunn av alle smertene, er jo helt utslitt... håper kroppen har et ekstralager med energi til en fødsel, for pr. idag klarer jeg ikke å se for meg å holde ut en fødsel i flere timer

 

[Kalinnea]

SYKT utålmodig nå, førstegangs som er 39+4!! Utålmodig på grunn av alle smertene, er jo helt utslitt... håper kroppen har et ekstralager med energi til en fødsel, for pr. idag klarer jeg ikke å se for meg å holde ut en fødsel i flere timer

Skjønner deg godt! Er 5 dager bak deg og har ikke i nærheten så mange plager, men jeg er såå utålmodig. Vil bli ferdig nå altså.
Det er forresten utrolig hva kroppen får til, når vi tror vi har gjort alt vi kan. Du skal nok se at selve fødselen går fint, når den først kommer i gang.

 

[Snykvit]

Jeg er så lei av å gå rundt å kjenne disse mase-riene som ikke tar seg opp. De bare irriterer. Proppen er gått også. Tenker jeg får prøve noen kjerringråd snart.

 

[Hannelore.tmp]

Kommende storebror har bursdag i morgen, så fra torsdag er jeg klar Er «bare» 37+3 i dag da, så regner ikke med han kommer før om tidligst en uke eller to. Såpass realistisk er jeg, men håpet lever jo selvfølgelig Er så spent på å møte lillebror

Men jeg har vært heldig hittil. Har bare hatt kynnere og murringer, så har ikke vært plaget med at det virker som fødselen er rett rundt hjørnet. Så jeg kan kanskje ikke klage over at jeg er blitt så utålmodig enda. Bare veldig ivrig på å møte han

 

[Link]

Gledes til å bli ferdig nå