Flere som er slik som meg?

Krristy

Krristy

Gift med forumet
Jeg klarer ikke å se på sår og slikt.
Får helt hetta hvis ungene slår seg og de blør..
Skulle virkelig ønske jeg ikke var sånn.
Før jeg fikk unger så var det ikke noe problem i det hele tatt å se på sår og rense di.

Men etter jeg fikk unger så sliter jeg skikkelig med det.

Idag så falt storesøster kraftig med pannen/hodet rett i det nederste trappetrinnet kanten._
Endte opp med en skikkelig Donald kule jeg aldri har sitt makan til.
Og hysteriske meg klarte jo ikke å se engang skikkelig

Og når hun slo ut en hjørnedel av tanna si når hun var 1 år så klarte eg ikke å se inn i munnen hennes engang før eg fikk helt hetta !!

Hvordan går det an å klare å gjør sånt uten å slite skikkelig med det ?? :/
 
Jeg er dessverre motsatt...
Guttungen hoppa rundt i sofaen i dag og spratt plutselig over ermet og ned i "hølet" i hjørnet der sofaene møttes..
Med nesa først i gulvet....

Min første tanke var "Håper ikke brillene knuste...."

Så begynte jeg å fundere på om nesa knakk og så på om sjokoladekakestykket han hadde i kjeften lå igjen på gulvet........

SÅeh... ikke spesielt hysterisk, bekymra eller sympatisk...
 
Hehe, eg tenker som regel ikkje det verste.
Men akkurat som enkelte har fobi mot edderkopper så har eg fobi mot sår :p
 
Jeg er helt lik!
Jeg kan fint sitte og pelle på mine egne sår og studere de nøøøøye, klemme ut puss og være skikkelig ekkel sånn.

Men når det kommer til ungene så dør jeg litt om de får et sår som må sjekkes og spesielt hvis de hylgriner..  Tilogmed navlen deres synes jeg var helt motbydelig når den datt av når de var babyer. Brakk meg og ropte hysterisk på samboern min ;)

Nå har ikke storesøster slått seg så mye enda, men kan banne på at det kommer. For hu er like klønete som sin mor :-S
 
Nei jeg er mye roligere enn de andre som har vært i nærheten.
Da minstemann skrek seg bort og øynene rullet bakover i hodet ble faren hysterisk, mens jeg bare var helt rolig, og sånn er det som regel med alt.

Eneste gangen jeg mista hodet var da minstemann kilte fast en trekloss bak tennene da han datt over hjørnet på tv-bordet. Jeg fikk den ikke ut, for den satt bom fast, faren kom og tok over.
Jeg måtte bare gå vekk, for jeg var sikker på at han kom til å dø. Den var såpass stor at han ikke fikk puste.
Verste jeg har opplevd...
Faren fikk heldigvis løsnet klossen, og da var det plutselig han som ikke greide å se på gutten, for han var sikker på at han hadde knekt kjeven ut av ledd eller noe, og da var det jeg som tok over...
For et kaos, men jeg er sikker på at jeg hadde holdt hodet kaldt dersom jeg var alene. Og jeg hadde forhåpentligvis fått ut den klossen. Men den satt godt fast altså.
 

Dramadama skrev:
Jeg er helt lik!
Jeg kan fint sitte og pelle på mine egne sår og studere de nøøøøye, klemme ut puss og være skikkelig ekkel sånn.

Men når det kommer til ungene så dør jeg litt om de får et sår som må sjekkes og spesielt hvis de hylgriner..  Tilogmed navlen deres synes jeg var helt motbydelig når den datt av når de var babyer. Brakk meg og ropte hysterisk på samboern min ;)

Nå har ikke storesøster slått seg så mye enda, men kan banne på at det kommer. For hu er like klønete som sin mor :-S
Skulle trudd du og jeg var skilt ved fødselen :p hihi

 
Uff, jeg har ikke det problemet.
Sånt takler jeg greit. 
Men når det kommer til spy så er jeg hysterisk!
Totalt noia... 

Vet bestemor også er sånn.
Tåler absolutt ikke å se blod. Da svimler det helt for'a. hehe. 

 
det første ungene trenger er trøst. tenk på det først og fremst, så har du kanskje roet deg litt sammen med ungen før du må sjekke skaden.

kanskje det hjelper å gå førstehjelpskurs? 
 
er rimelig rolig angående slike ting

Var som når svigerfar kuttet seg nårvi drev å kappet ved.Så gikk han rett til meg siden han viste at jeg var like rolig i forhold til svigermor og mannen min. Så vi dro bare rett på legevakta og sa ingenting før vi kom hjem igjen.
 

Mrs Lutz skrev:
det første ungene trenger er trøst. tenk på det først og fremst, så har du kanskje roet deg litt sammen med ungen før du må sjekke skaden.

kanskje det hjelper å gå førstehjelpskurs? 

Enig.
 

Mrs Lutz skrev:
det første ungene trenger er trøst. tenk på det først og fremst, så har du kanskje roet deg litt sammen med ungen før du må sjekke skaden.

kanskje det hjelper å gå førstehjelpskurs? 


Verste med det at eg har førstehjelp kurs.
Klarer fint å behandle skader på andre, og klarer det på ungene når eg må.
Men får helt noia når det er barna det er snakk om :/
Tar meg jo sammen når ungene skader seg, men får litt sånn ææææææææææææææh blod sår wææh hjelp når det kommer til barna :)
Vet jo nøyaktig hva jeg skal gjør, men av en og annen grunn så syns eg det er helt forferdligt å se sår på ungene, selv om hvis det hadde vært noen andre sine barn hadde jeg fint klart det uten å få noia :)
 

Krristy skrev:

Mrs Lutz skrev:
det første ungene trenger er trøst. tenk på det først og fremst, så har du kanskje roet deg litt sammen med ungen før du må sjekke skaden.

kanskje det hjelper å gå førstehjelpskurs? 


Verste med det at eg har førstehjelp kurs.
Klarer fint å behandle skader på andre, og klarer det på ungene når eg må.
Men får helt noia når det er barna det er snakk om :/
Tar meg jo sammen når ungene skader seg, men får litt sånn ææææææææææææææh blod sår wææh hjelp når det kommer til barna :)
Vet jo nøyaktig hva jeg skal gjør, men av en og annen grunn så syns eg det er helt forferdligt å se sår på ungene, selv om hvis det hadde vært noen andre sine barn hadde jeg fint klart det uten å få noia :)

Så lenge du klarer å ta deg sammen når du må så ser jeg ikke det store problemet :)
 
Du er ikke alene i alle fall. Jeg har absolutt ingen problemer med sår og skader på voksne. Synes derimot det er grusomt ekkelt på alle barn, og når mine egne unger skader seg har jeg egentlig mest lyst til å hyle hysterisk. Jeg greier selvfølgelig å ta meg sammen når de skader seg, men jeg blir skikkelig kvalm av det. De gangene det har vært sår som måtte stelles eller ses på etter selve akuttsituasjonen, så har mannen min måtte gjort det, jeg klarer ikke. Det ironiske er at jeg jobber i helsevesenet og er vant med sårstell, mens han som er ingeniør må fikse alt hjemme. 
 
Sånn er jeg og.

Blod er det verste jeg ser.. Jeg jobber i bhg, og overlater det verste til de andre, så tar jeg meg av spy og sånn. Ingen problemer for kollegaer det heldigvis.

Når det kommer til lillegutt her, så er jeg likedan. Han klemte fingeren sin i fjor sommer, så blodet spruta og tuppen løsna nesten. Jeg fikk helt panikk, heldigvis er det bare jeg som har lappen, så måtte konsentrere meg om kjøringa til legevakta.
Typisk var lillegutt mammagutt da, så når vi kom til legevakta var det bare jeg som var bra nok. Så for at jeg ikke skulle svime av, måtte jeg legge meg på senga sammen med lillegutt. Hadde helt noia i de dagene før det grodde, han herja jo som vanlig, og stripsen bare falt av og falt av. Så vi bandasjerte nesten hele hånda til slutt for at det skulle få gro.

Heldigvis har han ikke skadet seg mer. Lilleøster blir sikkert en skikkelig ulykkesfugl..
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp