Flere som er redd for at noe plutselig skal gå galt?

**kathrine**

**kathrine**

Elsker forumet
Dette er nummer 4, så burde jo ikke være så redd siden alt er gått helt fint de andre gangene, og har heller aldri mistet.
Er nå i uke 13, og har kjent bevegelser fra babyen hver dag i et par uker allerede, men går det ei god stund uten livsstegn fra babyen blir jeg fort redd.
 Vet at jeg ikke trenger og være det, men klarer ikke og la være og tenke det verste.
 
Jeg er livredd for at noe skal gå galt.
Spesielt etter alle historiene her inne med folk som har hatt MA sent.
Dette er første gang jeg er gravid, og aner ikke hva jeg skal kjenne etter.
Gleder meg masse til jeg skal på UL så jeg kan få roa meg litt..
 
Jeg har mistet en del ganger i MA og SA,men det bekymrer meg ikke...
Det jeg er livredd for er at vi skal få beskjed på UL om at barnet er sykt på noen måte...Tenker på det heeele tiden!
 
Jeg har vært gravid 5 ganger (den første gangen var jeg så ung at jeg valgte abort) og har aldri hatt noen problemer i svangerskapet eller symptomer som jeg har tolket som en begynnende SA...
Har egentlig aldri vært særlig engstelig for at det skal gå galt.
Tanken har streifet meg såklart, men ikke slik mange andre bekymrer seg etter hva jeg har inntrykk av.
 
jeg er veldig redd for det!.. nesten så jeg er bekymra for ul.. men var helt lik sist.. livredd for at noe skal gå galt.. men ingenting galt til nå.. bank i bordet!.. men er utrolig slitsomt å gå å være redd hele tiden
 
signerer denne..  er veldig urolig. Har fått høre hjertelyd hos jordmord, og det hjalp. Men nå gruer jeg meg og skal være gla når ultralyd er overstådd. er redd det skal skje noe , men er også redd for hva ultralyden kan vise.......men uansett, kanskje ultralyden går fint og når den er over-da kan jeg kanskje prøve å slappe mer av...
 
Jeg hadde egentlig klart å ikke ha så mange redde tanker, men så kjøpte vi vogn og en del utstyr, etter det har jeg vært veldig redd. Klarer ikke å slutte å tenke på at kanskje, kanskje må vogna stå tom uten baby.
 
Har selvsagt vært utrolig, men jeg kjenner at jeg orker ikke å tenke de tankene nå. Dette skal gå bra!!! :0)
 
Ja, klart er jo litt engstelig, særlig når man har gått gjennom flere spontanaborter. Jeg titter alltid etter blod på papiret når jeg har vært på toalettet. Prøver å la vær å bekymre meg, for jeg har en nydelig sønn på 9 mnd som holder meg aktiv om dagene. Hver uke er en ny milepæl, og jeg kan senke skuldrene litt mer. Tenk positivt :-)
 
Jeg har vært kjempe engstelig, og har hatt blod/farga utflod ved flere anledninger, noe som ikke har gjort det bedre. Har hatt 3 ul'er som alle har vist at alt er bra, men sjekker fortsatt etter blod når jeg er på do. Må av og til frem med doppleren for å høre hjertelyden for å forsikre meg om at ting er ok inni der.

Skal på ny ul på fredag og tror jeg skal klare å gå på den uten å holde på å gråte av frykt og engstelse, for var for 1 1/2 uke siden og da var alt bra. Men jeg kjenner at jeg blir mindre og mindre engstelig nå og at jeg våger å fortelle nyheten til flere og flere, så jeg føler kroppen holder på å stille seg inn på at det denne gangen faktisk skal gå bra.

Er nok ekstra på vakt siden jeg har mista 3 ganger før, 2 MA'er som ble oppdaga i uke 9 etter vi hadde sett hjerteaktivitet bare 1 uke før. Og en BO som det var mistanke om fra uke 6, men ikke bekrefta før i slutten av uke 9.
 
Jeg er også i et høyrisikosvangerskap, men er ikke noe reddere av den grunn.
Tror det er viktig å ikke la følelsene ta overhånd og heller stole på at naturen gjør det den skal gjøre. Er det ikke livsgrunnlag så vil jeg mye heller miste enn at barnet skal vokse opp under dårlige vilkår.

Sønnen min på 9 mnd er født med flere hjertefeil, men disse påvirker ikke hans evne til å leve. Kanskje hans muligheter for å bli toppidrettsutøver, men ikke til å leve.
Jeg er selvfølgelig bekymret for at jeg skal sette fler barn til verden med hjertefeil da jeg som diabetiker har større sjans for å få det, men jeg vet at alt er overkommelig.
Sønnen min har det bra, selv med et ødelagt hjerte <3
 

~LillMi~ skrev:
Jeg hadde egentlig klart å ikke ha så mange redde tanker, men så kjøpte vi vogn og en del utstyr, etter det har jeg vært veldig redd. Klarer ikke å slutte å tenke på at kanskje, kanskje må vogna stå tom uten baby.
Kjenner til den! Akkurat det som skjedde med oss i fjor... Så man kan vel kanskje si at jeg er lettere hysterisk denne gangen...jeg vet det selv, og jeg vet at det ikke er noe som tyder på at det skal være noe galt denne gangen, men hodet mitt funker bare ikke...Uansett hvor ofte jeg sier til meg selv at alt er bra, og at det ikke går an å miste så sent to ganger på rad, så er hodet mitt fortsatt like lite fungerende :)

 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp