flere som er litt redde?

Aicelain

Aicelain

Elsker forumet
Marsboerne 20 18
Oktoberlykke 2019
Flere her som opplever å være litt redde for at noe skal gå galt :(?
Jeg har vært redd for at babyen dør hele svangerskapet. Jeg er helt frisk vanlig gravid, ingenting galt med meg eller babyen. Likevel, er jeg redd. (Man har dessverre fått med seg mye av det som skrives i media, særlig TV2 er flink å skrive om når det går galt)

Jeg elsker den ungen så høyt allerede, klarer ikke å se for meg at jeg noensinne vil klare å være glad igjen om jeg mister den . Jeg er liksom mamma allerede, jeg klare ikke å gå tilbake til å IKKE være mamma.

Man har jo ikke kontroll, man kan ikke bestemme hva babyen eller morkaken gjør. Man må bare håpe på det beste. Heldigvis er ikke redselen kvelende, jeg fungerer fint og er glad og fornøyd ellers. Men den "enn om noe går galt?" tanken hengende over. Nå som jeg nesten er i mål, uke 35, skulle jeg ønske de bare kunne starte fødselen før noe rekker å gå galt. Jeg vet jo han lever nå, og har det bra nå, men jeg vet ikke morgendagen (det vet ingen). Samtidig vet jeg at livet er fult av usikkerheter, og at tanken "få han ut" er redselen som snakker og ikke fornuften :laughing002 hehe
 
Jeg tenker ofte likt... jeg er redd for å måtte gå over tiden og få morkakesvikt eller noe sånt. Men det kan vi jo ikke kontrollere!
Det eneste er jo å følge med på kroppen og bevegelsene. Resten er det bare å distrahere seg selv fra...
 
Jeg tok det ganske med ro fram til uke 22, da jeg trodde vannet gikk. Etter det har jeg vært veldig stresset over det. Ca 10 uker derpå så begynte jeg å blø, så har liksom følt at jeg går litt på tå i det siste. Alt bra med baby men blitt så redd for at noe skal skje og prøver å følge med på spark så godt jeg kan. Ikke sunt å være så stresset rundt dette men klarer ikke la være [emoji57]
 
Sist tenkte jeg ikke engang tanken,for har alltid tenkt at«sånne ting skjer ikke med meg/er uvanlig»,men da dette nettopp skjedde for en venninne siden sist jeg var gravid,så har disse tankene kommet oftere og redselen er der..,men prøver fortsatt tenke at ALT går bra og føler meg beroliget av å ha hatt mange ul og kontroller..er ekstra obs på spark/bevegelser og har allerede vært inne til to sjekk på fødeavdelingen pga jeg syns jeg har merket mindre..er glad de tar det på alvor og tar heller en sjekk for mye!tror man må «tvinge» seg selv til å være positiv hvis det går,følge magefølsen alltid og kanskje snakke med jm om disse tankene før fødsel!barnet blir også nøye overvåket under fødsel og kanskje det er betryggende at jm vil informere om at alt er bra flere ganger under fødsel?
 
Pga legen jeg var til første kontroll til, var veldig opptatt av alderen min (blir 38 til sommeren) og det kan være større sjanse for div sykdommer og kromosomfeil ved høy alder hos mor, har jeg blitt litt mer bekymret for det, enn i de to andre svangerskapene.

Men er mest redd for å ikke rekke frem til føden, og noe skal gå galt i forbindelse med det.

Og at denne også skal bli stille inni magen. Og at jeg ikke blir tatt på alvor på sykehuset som sist. Både da jeg var til sparketest og under fødselen.
 
Ja er det, men har jo opplevd at det går galt også, så kanskje ikke så rart. Men vi får god oppfølging så det hjelper
 
Jeg er også det. Ikke sånn kvelende redd men innimellom får jeg et stikk i meg der tanken på at det ikke skal gå bra er helt ødeleggende. Man investerer jo nesten ett år av livet sitt til graviditet og tenker så mye på babyen selv m den ikke er født.
For min del så begynte vi å prøve for ett år siden, og jeg ble gravid med en gang (men mistet) for så å bli gravid nesten med en gang igjen. Så siste året har virkelig kun handlet om baby og jeg er så klar for å bli mamma til den lille prinsessen nå...:Heartred
 
Er redd for det samme. Prøver såklart å ikke tenke for mye på det, men tanken på å nå miste dette barnet som så lenge nå har vokst i min mage, er uutholdelig.
 
Blitt mer redd siste ukene. Alt av utstyr er klart, eneste som mangler er lillegutt, og nå er det sååå nære at det er blitt så virkelig. Redd for at alt skal bli revet vekk.. Men heldigvis er mini så aktiv, så rekker ikke tenke tanken altfor lenge :)
 
Skjønner at jeg ikke er den eneste nei :)Særlig nå mot slutten kommer redselen mere, fordi alt er klart! Jeg også er redd for at alt bare skal bli revet i fra meg.
i natt holdt lille meg våken med å være akiv, selvom jrg var trøtt var jeg glad fordi da viste jeg han har det fint.


Jeg kjøpte doppler tidlig i svangerskapet. Noe jeg IKKE anbefaler noen. Men illallefall, får jeg redsel finner jeg den avogtil fram. Samboer kaller den «crazy boksen» fordi det var galskap av meg å kjøpe den. Jeg finner den fram innimellom, og da r det betryggende å høre babyen :D
Pappan min er lege, så ofte ringer jeg han mens jeg gjør det så teller han slagene han hører på høyttaler. Når jeg var syk med høy feber hørte han at fosterlyden var for høy og ba meg dra til legevakta. Så kjekt å ha en «innsider» i familien

Nei jeg håper og krysser fingrene for ar ingen av oss opplever der værst tenkelige :angelic: snoker i andre termingrupper og ser at det ikke er alle som er like heldige som oss:sad010
 
Skjønner godt at dere går med en frykt for at det skal gå galt, og det er jo ikke så rart! Håper bekymringen går over så dere får til å nyte siste del av svangerskapet:)
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp