Flere som blir deppet i vinterhalvåret??

~StRaToS~

Forumet er livet
Jeg har depresjon som dukker opp med jevne tider, men det er verst under vinterhalvåret.
Jeg liker å gå turer og høre på musikk imens. Drømmer meg vekk i en annen verden, en verden der alt er super-duper
Men når vinteren kommer så kan jeg ikke ut og trille p.g.a snøen-uansett hvilken vogn jeg har.
Kjøpte bæremeis igår for å se om jeg kanskje kan gå turer med den istedet.
Men jeg er så deppet at jeg knapt orker å snakke. Er bare stille og  stirrer i ting. Ordner alt det med ungene, men er ikke glad. Slik har jeg vært i 3(4?) dager nå og igår var det så ille at gubben valgte å sove hos mora si Jeg eier ikke noe spess til han, ber han kun om å ikke plage meg for jeg kjenner meg "fucked up". Kan sitte og stirre på noe uten å si noe og han begynner å snakke til meg for å spørre hva som er galt, og da ber jeg han om å ikke plage meg. Men da plager han meg enda mere. "Hvorfor det da? Hva har jeg gjort da? Hvorfor er du slik da??"
Men sannheten er det at jeg vet ikke hva som plager meg. Kan ikek forklare det bedre enn å si at slik er det bare. Føler meg bare så tom....Ingenting å se fram til, ingenting å glede seg til...
Men jeg pleier vanligvis å være i hundre og tulle og tøyse hele tiden...

Flere som har det så ille som meg???
 
Jeg har det og hele året, men det er litt verre på vinteren.
Man kan aldri vite hvor man har meg henne...
Kan være i det superhumøret en kveld og så våkne opp med " hva er meningen med livet" humør og gå rundt og grine hele dagen. Slik kan det være i noen dager før jeg plutselig får masse uventet energi og er fornøyd med meg selv. Men så er det på`n igjen..[&o]
Er så jævla lei!!!! Kan jeg ikke våkne opp glad hver dag???
Når jeg tenker meg om så er gubben veldig tålmodig med meg. Jeg hadde ikke tålt et "monster" slik som meg...
 
hei eg får hjertbank og tanker om at eg skulle såvne inn og var redd at ungene sko sitte i senga te gubben kom hjem, eg gråt mye og fikk ikke såve, så di sente meg te legen som sendte meg videre me en gang til dps. der fikk eg go hjelp og går nå på sipralex. d hjelper tanker og alt forsvinner[:D]  psykolog hjelper også[:D] nå er eg meg selv i gjenn 100% men d tar noen uker før medesinen virker men man merker forskjell etter 2 uker.   gå til legen din og prat me han, så årder d seg for deg o[:D]
 
Jepp, kan også ha det sånn til tider.. Har du prøvd å forklare mannen din at problemet ofte er at du ikke vet hva som skjer?? At du føler deg overrumplet av disse dystre tankene? Jeg vet det er vanskelig, og så er man redd for å ikke bli forstått.. Men prøv å sette ord på det, det er ikke noe som har hjulpet meg mer enn det.. Når det har vært på det verste, så har det faktisk hendt at jeg og samboeren har satt oss ned og prøvd å prate om det, og etterpå har det endt med at vi skratter av det hele, fordi ofte er det mange banale ting som er med på å gjøre en deppa...
 
Tabletter er alltid en mulighet hvis man ikke ammer eller er gravid, det kan gjøre underverker hvis du får en type som passer for deg. Å gå i terapi er helt uunnværlig for meg:-)
 
Så mine tips: Snakk om det så mye du føler du klarer, skaff deg noen å snakke me(psykolog e.l), hør evt. om medisinering (da slipper du alle de tunge dagene) og ikke minst: NYYYYT de gode dagene i langdrag..
 
Jeg klarer ikke å nyte de gode dagene for jeg går konstant og tenker på at de dårlige dagene er rett rundt hjørnet.
Og jeg har egentlig ingen forklaring på det jeg føler....Det er bare slik.
Legger meg glad og våkner sur og bitchete...
Eller omvendt....
Men tuuuuuusen takk for rådet ditt...
Gubben er nok litt lei av disse svingningene og ber meg om å skaffe hjelp. Jeg er nok ikke den flinkeste til å snakke om følelser, men det kan nok skyldes at gubben har brukt det mot meg(??) 2 ganger når vi krangler..."gå og fiks huet ditt" "[&:]
 
Det er utrolig vondt når sånne ting blir brukt mot en i en krangel. Men vi må prøve å huske på at vi ikke alltid er så enkle å leve med, og at de mennene våre bare er mennesker de og.. Jeg skjønner meget godt det at depresjonen overskygger alt annet, har det sånn selv og i perioder.
 
jeg pleier å være ganske så kjei når januar, februar og til slutten av mars. Er det lite energi og lyst og glede på meg. Jeg syne segentlig alt er dritt... samboern satte ord på det for meg 2år sia. han kaldte det vinter deprisjon... Så er vel det det kalles. men hit til har jeg ikke hatt det, det skyldes vel den lille i magen at despresjonen ikke er her. for har masse å se frem til. Voksenen mage og kontroller og shopping..
 
ORIGINAL: Caprice

Kjenner meg godt igjen i det du forklarer.... men her er det sånn uansett om det er vinter eller ikke. Har hørt om folk som får lysbehandlig pga vinter deprisjon. Ta å hør med fastlege eller noen som har erfaring i det området

 
har også depresjon hele året og dei sir sånn lys skal hjelpe så d anbefale leger osv å prøve. så prøv d å ikke gi opp håpet der fins lys i andre enden fortsatt[:D] 
 
Back
Topp