For noen uker siden gikk jeg igjennom min andre senabort pga infeksjon i fosterhinnene (chorioamnionitt).
Første senabort (uke 21) skjedde i 2015 da jeg opplevde en tidlig vannavgang og måtte sette i gang fødselen da jeg begynte å få feber. I 2016 fikk jeg et friskt barn. I fjor sommer hadde jeg en tidlig spontanabort (uke 6). Nå var jeg i uke 17 da jeg fikk en blodforgifting som var forårsaket av en betennelse i fosterhinnene. Jeg måtte derfor føde babyen.
Nå er jeg redd at det er noe med meg som gjør at jeg fikk disse infeksjonene, og at det kan gjenta seg - jeg har mistet to barn og hatt en livstruende sykdom.
Flere som har opplevd flere senaborter pga infeksjon? Hvordan klarte dere å takle sorgen og frykten, og ble dere gravide på nytt? Klarte dere å skyve frykten for at det kunne ende med en ny infeksjon til side? Har noen opplevd en solskinnshistorie?
Første senabort (uke 21) skjedde i 2015 da jeg opplevde en tidlig vannavgang og måtte sette i gang fødselen da jeg begynte å få feber. I 2016 fikk jeg et friskt barn. I fjor sommer hadde jeg en tidlig spontanabort (uke 6). Nå var jeg i uke 17 da jeg fikk en blodforgifting som var forårsaket av en betennelse i fosterhinnene. Jeg måtte derfor føde babyen.
Nå er jeg redd at det er noe med meg som gjør at jeg fikk disse infeksjonene, og at det kan gjenta seg - jeg har mistet to barn og hatt en livstruende sykdom.
Flere som har opplevd flere senaborter pga infeksjon? Hvordan klarte dere å takle sorgen og frykten, og ble dere gravide på nytt? Klarte dere å skyve frykten for at det kunne ende med en ny infeksjon til side? Har noen opplevd en solskinnshistorie?
Beklager at sånt har skjedd deg! Jeg har ikke hatt noen senaborter (tvi tvi), så har ingen tips til deg, men kjenner sorgen du har! Man må ta dag for dag, rett og slett. Kjenn på følelsene, ikke gjem dem bort. Den eneste veien gjennom helvete er nettopp det, gjennom. <3
