Flere med stille/sjenerte barn? Hvordan er det på skolen?

[Pippuri]

Hei,
jeg har en jente som snart er ferdig med 1.klasse. Hun er sjenert og veldig stille når hun er sammen med andre enn oss. Jeg var bekymret for om hun kom til å få venner på skolen og høsten var ganske tøff. Nå har jeg hatt følelsen av at ting er lettere og at hun trives. Hun har et par venninner, men hun tar ikke initiativ til kontakt selv og ender av og til opp alene fordi hun ikke tør "trenge seg på". Hun liker best å være to, da hun blir usikker på sin posisjon hvis de er tre eller fler.

I dag var jeg tilfeldigvis innom skolen i friminuttet og jeg fikk en veldig dårlig følelse av hvordan hun egentlig har det. Det får jeg egentlig alltid når jeg er innom, men jeg har tenkt det ville gå seg til.

Flere med stille barn? Har dere noen tips? Jeg er så redd for at dette skal komme til å bli en ond sirkel der hun faller utenfor eller blir utestengt fordi hun ikke er interessant nok.

Jeg vurderer privatskole, f.eks. steinerskolen, men det trenger jo ikke bli noe bedre der.
Synes dette er veldig vanskelig, jeg føler jeg til en viss grad bare må lukke øynene og håpe det går bra. Men det er jo ingen god følelse heller.

 

[Caritas]

Hmm, hva sier de på skolen da? Hvilket inntrykk har læreren, og hva gjør de for å hjelpe henne? Min skolegutt er absolutt ikke stille og sjenert, men jeg ser likevel at skolen jobber med at alle skal ha noen å leke med. Både de stille barna, og de med andre utfordringer, får tydelig hjelp av voksne til å finne lekekamerater.

Bor dere langt unna de jentene hun liker å leke med? Hvis de ikke kan møtes ute på fritiden, så kanskje du kan la de andre være med henne hjem av og til? Har hun noen fritidsinteresser? Av og til kan de styrke vennskap hvis de har felles interesser utenom skolen, eller kanskje hun kan få mer selvtillit av å få venner med samme interesser selv om de ikke går på samme skole. Her er det tilbud om idrettslek en kveld i uken sammen med foreldrene. Det er veldig fint for å spleise sammen barn i lek, for da kan foreldrene lede de litt i riktig retning.

 

[Plomme]

Høres ut som meg da jeg var liten. Og forsåvidt ennå... Det som kan hjelpe er at hun har aktiviteter som hun føler hun mesterer, idrett, musikk, kunst, hva som helst. Selvfølelse og selvtillitt-boost!

 

[Moderator Camilla]

*dytt*

 

[Pippuri]

Hmm, hva sier de på skolen da? Hvilket inntrykk har læreren, og hva gjør de for å hjelpe henne? Min skolegutt er absolutt ikke stille og sjenert, men jeg ser likevel at skolen jobber med at alle skal ha noen å leke med. Både de stille barna, og de med andre utfordringer, får tydelig hjelp av voksne til å finne lekekamerater.

Bor dere langt unna de jentene hun liker å leke med? Hvis de ikke kan møtes ute på fritiden, så kanskje du kan la de andre være med henne hjem av og til? Har hun noen fritidsinteresser? Av og til kan de styrke vennskap hvis de har felles interesser utenom skolen, eller kanskje hun kan få mer selvtillit av å få venner med samme interesser selv om de ikke går på samme skole. Her er det tilbud om idrettslek en kveld i uken sammen med foreldrene. Det er veldig fint for å spleise sammen barn i lek, for da kan foreldrene lede de litt i riktig retning.

Jeg føler litt at lærerne ikke helt ser problemet, og at jeg oppleves litt masete. Hun har jo tross alt et par stykker hun leker med innimellom. Jeg sliter litt med å ha tillit til at skolen klarer å se alle barna, særlig dem som er flinke og stille som min datter.

Men en fritidsaktivitet er kanskje lurt, hun går på noe, men det er ikke så mye i hennes interesseområde. Det beste er nok kanskje at vi finner noe som blir bare hennes, og hvor hun kan oppleve mestring.

 

[litjpiå]

Akkurat sån var jeg da jeg var liten! Stille og flink. I første klasse tror jeg ikke at jeg hadde så mange venner. Lekte litt med forskjellige hver dag, allt etter hvem som tok kontakt med meg. Men etter som jeg ble eldre og ble bedre kjent med klassen min, fant jeg liksom min plass blandt klassekameratene mine. Byttet litt besteveninne(r) gjennom hele barneskolen, men hadde alltid noen og leke med. Vi var også en gjeng på 3 jenter en periode husker jeg. Da var jeg sjefen, og den begge de andre jentene "slosst" om. Men så snart det var noen jeg ikke kjente eller voksne rundt oss, ble jeg en stille grå mus i et hjørne som ikke sa noe.
Så lenge jenta di ikke har det vondt på noen måte på skolen, tror jeg bare du skal vente å se. Kanskje få lærerne til å holde et lite øye med henne, så dere er sikker på hun ikke går helt alene hele tiden. Det tar ofte litt tid for å bli trygg på mennesker og sin egen rolle i gjengen som stille og sjenert.

 

[Caritas]

Jeg føler litt at lærerne ikke helt ser problemet, og at jeg oppleves litt masete. Hun har jo tross alt et par stykker hun leker med innimellom. Jeg sliter litt med å ha tillit til at skolen klarer å se alle barna, særlig dem som er flinke og stille som min datter.

Men en fritidsaktivitet er kanskje lurt, hun går på noe, men det er ikke så mye i hennes interesseområde. Det beste er nok kanskje at vi finner noe som blir bare hennes, og hvor hun kan oppleve mestring.

Vanskelig det der, hvis de ikke er enige i at det er et problem. De burde jo greie å se det hvis hun gjentatte ganger er alene...? Sier jenta noe selv da? Har skolen noen trivselstiltak ellers? Ser du om de hjelper de yngste barna i gang med lek når det trengs? For hvis de generelt virker sløve ville jeg bare mast litt til, og i alle fall fått dem til å følge godt med.

På skolen vår synes jeg at jeg ser tiltak hele tiden. F.eks. er det en stille og beskjeden jente i klassen til gutten min, som er veldig avhengig av bestevenninnen sin. 6-åringen min elsker å spille sjakk. En dag jentas bestevenninne var borte, så hadde både læreren og sfo spleiset jenta med gutten min over et sjakkbrett, selv om de to aldri leker sammen ellers. (Må ha vært vinn-vinn for sfo, som slapp at jenta var alene, og fikk urokråka mi til å sitte rolig halve dagen. ) Ser også hver dag når jeg henter, at de hele tiden er bevisst på de barna som blir alene igjen når andre blir hentet. Det er alltid forslag om hvor de kan gå for å finne andre av vennene sine, eller forslag om fellesaktiviteter de kan være med på. Tror det er mye lettere for forsiktige barn når voksne rundt er oppmerksomme på at alle skal ha det bra.

 

[Beckymams]

Jeg føler litt at lærerne ikke helt ser problemet, og at jeg oppleves litt masete. Hun har jo tross alt et par stykker hun leker med innimellom. Jeg sliter litt med å ha tillit til at skolen klarer å se alle barna, særlig dem som er flinke og stille som min datter.

Men en fritidsaktivitet er kanskje lurt, hun går på noe, men det er ikke så mye i hennes interesseområde. Det beste er nok kanskje at vi finner noe som blir bare hennes, og hvor hun kan oppleve mestring.

D tror jeg er veldig lurt! Finn en aktivitet som hun trives veldig godt med!