Flere med delt omsorg for nr 1?

[Venter-nr2-i-september:)]

Jeg venter barn nr 2, med ny mann. Fikk 1 barn for snart 4 år siden, og gikk gjennom brudd da hun var lita. Det er en god del problemstillinger og bekymringer som dukker opp når man er i denne situasjonen.. Derfor lurer jeg på om det er flere her i samme situasjon? Som kan tenke seg og dele litt erfaringer og tanker?

 

[MammaIreneCecilie]

Jeg har også en på 5 år som jeg har delt omsorg for.. Venter nå nr 2 med en ny mann

 

[Venter-nr2-i-september:)]

Jeg tenker allerede masse på forskjellige bekymringer rundt hvordan det vil bli rundt fødsel og tida etterpå. Litt redd for at jeg ikke skal få nok tid til jenta mi i den uka hun er hos meg i starten f.eks... Dette er jo en problemstilling for alle, men det blir liksom så forsterka når man mister halvparten av tida med ungen sin...at man virkelig vil være tilstede den 50%en man har ungen. Også tenker jeg på hvor utrolig rart det skal bli å få en unge jeg skal ha hele tiden!!! Det er en helt merkelig følelse... jeg har jo blitt tvunget til å bli vant til å være så mye borte fra nr 1. Og hun skal jo fortsatt reise fra meg annenhver uke, mens den nye babyen skal være der hele tiden.. Mange rare følelser inne i bildet der...

 

[Lilla Gumman]

Jeg er også i den situasjonen. Min første er 4 år og nå venter jeg nr. 2 med ny mann. Junior sin pappa jobber turnus, så junior er der tredjehver uke, helgene deles 50 -50. Jeg er også litt redd for at jeg skal få for lite tid til han!!! Spesielt siden samboeren min jobber på båt og er borte i over 5 uker av gangen, slik at jeg blir mye,alene med dem.

Jeg tenker det er viktig at vi er obs på det. Mens jeg helst slapp å gi fra meg junior da han var baby, tenker jeg at denne gangen må jeg la samboer ta babyen mest mulig når han er hjemme, slik at junior får litt mamma-tid. Har også planer om at storebror skal få være aktivt med på stelling av babyen og slikt. Og så krysser jeg fingre for en baby som sover en lang dupp på dagtid, slik at jeg får noen timer bare til storebror de helgene han er her....

Det er jo så mye en kan bekymre seg for. Jeg er litt redd for at det skal bli mer populært å være hos pappa enn her når mamma ikke har like god tid lenger (han er jo litt bortskjemt, er ikke å komme fra det), men håper at det blir litt stas med søsken også....... Og så er jeg litt spent på hvordan samarbeidet med junior sin pappa blir når han får vite at jeg er gravid, og når jeg plutselig har et barn til (vi samarbeider bra nå!).... Men så prøver jeg å ikke tenke alt for mye på disse bekymringene da, for det ordner seg jo som regel.....

 

[Venter-nr2-i-september:)]

Åh, godt å høre at flere tenker på det samme!! Jeg er kjempespent på hvordan det vil bli å fortelle eksen at dattra hans skal bli storesøster. Jeg vet at det kan bli litt sårt og rart for han, selv om han er i et nytt seriøst og solid forhold han også. Jeg tror samarbeidet vil fortsette å være bra, men jeg er litt redd for at han skal "overkompensere" i forhold til dattra vår, for at det skal bli like stas å være hos han som hos meg etter at hun har blitt storesøster. Eller at han skal oppføre seg annerledes (dårligere) ovenfor meg... Skal bli godt å komme over den kneika å fortelle det i første omgang!!

Men jeg er helt enig med deg!! Er det noe jeg har lært av den vanskelige situasjonen med delt omsorg, er det at maange av de bekymringene man har, er helt unødvendige! Ungene takler det meste... og stort sett går det bra med de voksne også

 

[Lilla Gumman]

Ja, jeg tror også det blir litt sårt for eksen. Det gikk flere år før junior satt, og vi mistet en i uke 8 en liten stund før vi skilte lag. Han har ikke noe nytt forhold heller, så regner med det vil svi litt - selv om det jo ikke burde komme som noen stor bombe at jeg vil ha flere barn. Men veldig spent på hvordan han tar det ja!!!

Det med "hva gjør jeg når fødselen setter i gang" har jeg også tenkt på.... Mamma og mannen hennes stiller forsåvidt alltid opp, men har jo jobber de også og bor ca 1,5 time unna, så ikke bare bare... heldigvis har junior supre besteforeldre på farsiden som slipper alt de har i hendene for barnebarna sine, så føler meg ganske trygg på at de stiller opp om det kniper.....

Og selv om jeg egentlig har tro på at det går mye bedre enn jeg frykter dette her, er det godt å kunne snakke med noen i lignende situasjon, så denne tråden var en god ide!! ;-)

 

[chaatzy]

Min eldste er hos faren sin annenhverhelg, var mer før han begynte på skolen. jeg fikk dattera mi i mars før skolestart for han eldste. Det første året gikk som en drøm. Var ikke noe problem i det hele tatt.. Jeg hadde masse tanker da jeg var gravid. men så fort babyen var ute var jeg og sønnen min oppslukt av babyen. og jeg fikk tid med han eldste når babyen sov osv.

 

[Venter-nr2-i-september:)]

Min eldste er hos faren sin annenhverhelg, var mer før han begynte på skolen. jeg fikk dattera mi i mars før skolestart for han eldste. Det første året gikk som en drøm. Var ikke noe problem i det hele tatt.. Jeg hadde masse tanker da jeg var gravid. men så fort babyen var ute var jeg og sønnen min oppslukt av babyen. og jeg fikk tid med han eldste når babyen sov osv.

Så braa å høre!!