Jeg har hatt tidlige bekkensmerter alle gangene som jeg har vært gravid. Men det var bare første gangen det ble skikkelig ille. Det var så vondt at jeg hadde problemer med å gå den korte strekningen til bilen, og etter hvert måtte jeg låne rullestol. De siste månedene sov jeg veldig dårlig. Stillingen måtte byttes hele tiden for at det ikke skulle være uutholdelig vondt. Også etter fødselen hadde jeg smerter en stund.
Andre og tredje gangen fikk jeg også bekkensmerter tidlig, men da var plagene mye mildere enn første gangen! Da kunne jeg gå korte turer, og jeg ble raskt mye bedre etter fødselen. Så det er håp!
Det har gått 10 år siden forrige fødsel. Med tanke på hvor vondt det var første svangerskap, så hadde jeg aldri trodd at jeg skulle kunne løpe igjen, og i alle fall ikke trodd at jeg skulle bli ultraløper! Men jeg har flere ganger hatt belastningsskader i bekkenområdet, så det er tydelig at jeg har en svakhet der. Gjennom syklusen pleier jeg å ha et par dager med vondt i bekken og symfyse.
I denne graviditeten gikk jeg rett fra en belastningsskade i bekkenet, til graviditet. Så det er ikke lett å si hva som henger igjen fra skaden, og hva som er begynnende bekkenløsning. Kanskje det er en kombinasjon. Foreløpig er det ikke så ille, men jeg har lagt løpeskoene på hylla og satser på å gå turer så lenge det ikke blir for vondt.
Jeg tror ikke det at smertene kommer tidlig, nødvendigvis er et tegn på at det blir verre. Jeg har fått tidlige symptomer alle gangene, men det var bare første gangen som var skikkelig ille.
