Det er du ikke alene om!
Vet jeg liksom ikke skal bry meg om slikt, men fader asså..... Ta 1 dag av svangerskapet mitt og hold kjeft liksom....Så glad jeg ikke er alene!!!!
Tror jeg hadde knekt nesa på ho! Satan jeg hadde blitt forbanna!
Jeg bryr meg om sånt, for jeg syns ærlig talt det er sårende når folk kaller meg utakknemlig fordi mitt svangerskap ikke har vært preget av så mye dritt som andres. Hjelper faktisk ikke noe i det hele tatt at folk forteller meg at jeg kunne hatt det verre, så problemene jeg føler at jeg har ikke betyr noe.
Regner med det er litt det samme for deg på en måte: Det er sårende at folk forteller deg at problemene dine bare er innbilning fordi du tenker negativt.
Folk må ta seg sammen, ta hverandre på alvor og bare godta at vi er forskjellige
Dine problemer for deg er jo like reelle som mine problemer for meg.. uavhengig hvilken grad av invalidisering eller plagsomhet de har.
Sånn sett kunne alle hatt det verre, jeg kunne tross alt vært innlagt på sykehus fra start til slutt...det betyr ikke at jeg har mistet min rett til å klage bare fordi jeg er frisk nok til å kunne være hjemme. Eller at man ikke skal få uttrykke sin frustrasjon over hvordan kroppen svikter, bare fordi det er mange der ute som ikke får oppleve å være gravide..
Det blir litt som vår hverdag kontra hverdagen til millioner av mennesker verden over. Skal jeg la være å spise meg mett, bare fordi det finnes mennesker i verden som sulter? Jf."Du må spise opp maten din, tenk på alle de barna i afrika som ikke får mat!" Vi har vel alle hørt den en gang tiden. Skal jeg frivillig fryse stjerten av meg hjemme i mitt eget hjem, i sympati for alle de hjemløse der ute?
Denne diskusjonen kunne jeg hatt i en evighet.. men jeg har lært meg at det ikke funker å diskutere mot dumskap, noe jeg mener den slags holdning er
La oss kalle spade for en spade!
Jeg pleier å si til folk som tror at man kan "ta seg sammen" for å bli kvitt psykiske plager at de skal være takknemlige for at de tror at det går an.
Sant nok! Men er man så virkelighetsfjern at man tror folk som har det SÅ tøft kunne fått det bedre hvis de bare "smilte til verden og verden smiler tilbake", da syns jeg man mangler evne til å sette seg inn i andres problemer..!Jeg pleier å si til folk som tror at man kan "ta seg sammen" for å bli kvitt psykiske plager at de skal være takknemlige for at de tror at det går an.
Og jeg skjønner at det er dobbeltmoral og sånn, men de som ikke skjønner en meter av hva en psykisk lidelse innebærer er så heldige at de nesten må få høre det
Det gjør man, og når det gjelder psykiske problemer er det jo vanskelig å sette seg inn i, så man skal være takknemlig for at man ikke klarer det.
Jeg har jo hatt et drømmesvangerskap i følge boka. Ikke noen store langvarige plager, og ingen komplikasjoner, men vet du hva? Jeg kan ikke fordra å gå gravid!! Eneste grunnen til at jeg vurderer å gjøre det igjen er fordi jeg ser på det som litt egoistisk å kun få et barn. (Dette gjelder så klart ikke de som ikke kan få flere). Men jeg kjenner at jeg har det som deg. Blir ufattelig provosert av de som bare skryter og har det så flott og særlig alle de idiotene som ALLTID skal si "graviditet ikke er en sykdom". Mener jo ikke at det er en sykdom, men et slit er det uten tvil!
Du har helt rett, man skal være takknemlig for at man har det så godt og ikke vet hvordan det er. Men mener også man må klare å rette antennene litt utover seg selv, man må ikke alltid ha opplevd noe selv for å kunne forsøke å sette seg inn idet. Men forstår absolutt poenget ditt altså
Du har helt rett, man skal være takknemlig for at man har det så godt og ikke vet hvordan det er. Men mener også man må klare å rette antennene litt utover seg selv, man må ikke alltid ha opplevd noe selv for å kunne forsøke å sette seg inn idet. Men forstår absolutt poenget ditt altså
