Flere barn

Missygirl

Glad i forumet
Aprillykke 2016
Kjenner jeg lurer veldig på hvordan overgangen blir fra å ha 1 barn til 2 som plutselig skal ha din oppmerksomhet. Folk sier at 1 er som ingen og 2 er som 10 :P
Redd det kan stemme en periode før man finner sine rutiner på hvordan hverdagen skal fungere. Noen erfaringer og tips å komme med? :)
Gruer meg litt til å gå gjennom kleshaugen og sortere alt av babytøy som kan gjenbrukes, tenker da hormonmessig "åååh, tenk at hun har vært sååå liten, og denna husker jeg hun brukte" etc :P
 
De første 2 ukene var litt omveltende. Men jeg syns det var "verst " å gå fra 0-1. Jeg er på veien mot 3-4. Så får vi se om jeg endrer mening etter denne :woot:
 
Jeg synes helt ærlig at overgangen fra 1-2 var elt forferdelig.
Minstemann hadde kolikk og sover fortsatt ikke (2 år).

Jeg var ganske sikker på at jeg ikke orka flere barn, men så ble jeg gravid da (ikke planlagt) og humøre går veldig opp og ned.

Trøster meg med at ikke kan være verre enn hva det har vært med nr 2.
 
Jeg syntes overgangen fra 0 til 1 var mye verre. Når man har en unge fra før vet man jo hvordan de fungerer. Man vet at man får null søvn i perioder, at man kanskje må bysse på seg slitasje i armene og at man noen ganger bare har lyst å levere de tilbake. :hilarious:
 
En er én ja og to er minst ti... stemmer her! Tror det avhenger litt på hvor stor aldersforskjell det kommer til å bli mellom barna og evt personlighet/ energi på barn nr1. Våres er det 2 år mellom, to tette med andre ord. Å personlig synes jeg starten var helt for j**.. Storebror var slettes ikke glad for lillebror. I tillegg haddde (har fortsatt) ekstremt med energi som må få utløpe he he.. Sånn var det lenge, roet seg mer når lillebror utviklet språk og det ble gøy å kommunisere.. elsker gutta, men kunne gjerne tenkt meg ene barnet vært bleiefritt og vært 3 år aldersforskjell. Men igjen, vi fire søsken (3 jenter+ 1storebror) er bare 2 år imellom og har hatt det kjempegøy i oppveksten pga nær alder.
 
Opplevde det som veldig travelt i starten. 2 års aldersforskjell her. Fokuserte på at storebror skulle få vere med å stelle, bade, kle på, gi mat osv. Har sluppet sjalusi heldigvis. Synest det første året var verst. Slet med lillebror som bare ville sove på mammaen sin første året. Gikk seg gradvis til. Nå leker de mye sammen og er gode venner. Litt krangling blir det også;)
 
Jeg gikk fra 0 til 2, og det gikk helt fint ^.^
Nå fra 2 til 3 gikk også supert, får se hvordan det går fra 3 til 4 ^.^
 
Jeg tror det kommer veldig ann på hva slags barn man har/får også.
Våres nr 1 merke vi ikke at vi hadde, derfor var ikke overgangen særlig to. Mens nr 2 var et monster og snudde det hele opp ned.
 
For min del var overgangen veldig tøff. Er fortsatt litt tøft til tider. Eldste var nesten 4 år da lillebroren ble født og vi var da ferdig med å stå opp tidlig, bleier og alt annet styr og mas som det er med babyer. Jeg syntes rett og slett det var pyton å begynne på nytt igjen med alt og ikke minst var han ikke i nærheten av en sovebaby som storebroren. Han skreik i 2 måneder og måtte være i konstant bevegelse. Tok ca ett år før ting begynte å bli normalt ift søvn. I tillegg er det vanskelig å finne på noe som passer til begge to pga aldersforskjellen. Gleder meg egentlig til den minste blir noen år eldre;)
 
Kjenner jeg grugleder meg :) må vel bare se og oppleve selv hva som kommer.. jentungen er 3 år når minste kommer så det blir spennende. Håper hun er ferdig med bleier innen den tid så vi ikke har 2 bleiebarn.
 
Veldig spent på hvordan overgangen blir fra 1 til 2 :) Her er eldstemann nesten 5 år når mini kommer.
 
Er veldig spent jeg å! Grugleder meg til å starte på nytt etter så mange år. jenta mi er nå 8 år, veldig selvstendig. Så det ser jeg veldig frem til. Hun går selv på skolen, kler på seg, smører seg mat og hjelper til huset. Så trenger heldigvis å vekke babyen og vi må ut hver morgen, (pappaen til babyen begynner tidlig på jobb) så jeg må opp å få henne avgårde på skolen.
 
Er også veldig spent, da jeg syns sønnen min krever mye. Selv om han er veldig selvstendig så er han veldig bestemt Og ønsker gjerne å ha alt på jord akkurat når han vil ha det. Og jeg er ganske streng så når han ikke får det som han vil blir han sint og gjør seg veldig vanskelig. Han er 6 år når baby kommer og begynner på skolen neste år så jeg håper jeg klarer å følge opp :)
 
Jeg venter mitt andre barn nå. Førstemann blir 4 år noen dager før termin. Min datter er den snilleste ungen i hele verden! Jeg har med hånden på hjertet aldri hatt en eneste våkenatt. Maks 2 våkentimer på natta og det har som regel vært i forbindelse med sykdom. Ungen sov hele natta (uten mat) fra 4-5 mnd. De første mndene ammet jeg hun 1 gang i løpet av natta. Jeg er livredd jeg må gjennom småbarnsperioden uten søvn nå. Typisk om unge nr 2 hadde rista tilværelsen vår til.:schocked028 jeg er veldig redd overgangen fra 1 til 2 blir stoooor.
 
Jeg venter mitt andre barn nå. Førstemann blir 4 år noen dager før termin. Min datter er den snilleste ungen i hele verden! Jeg har med hånden på hjertet aldri hatt en eneste våkenatt. Maks 2 våkentimer på natta og det har som regel vært i forbindelse med sykdom. Ungen sov hele natta (uten mat) fra 4-5 mnd. De første mndene ammet jeg hun 1 gang i løpet av natta. Jeg er livredd jeg må gjennom småbarnsperioden uten søvn nå. Typisk om unge nr 2 hadde rista tilværelsen vår til.:schocked028 jeg er veldig redd overgangen fra 1 til 2 blir stoooor.

Her er jentungen 4 akkurat nå. Hadde det ganske motsatt av deg med ho så kan jo håpe at alt bare føles «lett» med neste [emoji28]
 
Det gikk bedre enn forventet, han brukte noen dager før hun fikk lov å ligge i fanget hans, etter det gikk det veldig greit. Passet på å gi eldstemann egentid med mor og lillesøster måtte ligge litt mer i vogna enn hva storebror hadde gjort, han lå i fanget, for da var det jo bare han. Nå er vi på vei inn en ny slik situasjon, eldste er 15 og 13, yngste er 2. Og han er veeeldig mammadalt.. :)
 
Vi venter nr 2. Sønnen min blir 3 i Juli 2019. Mannen jobbet 3 uker på og 3 uker av helt til han var 1 år, og jobber nå 10-12 timers dager så jeg er klar over at jeg blir mye alene om dagene når baby kommer. Nå tror jeg ikke at overgangen fra 1-2 blir så ille siden man har gjort ting før, men det kommer vel helt ann på babyen tror jeg. Hvis den får kolikk for eksempel! Ellers er jeg egentlig mest redd for hvordan sønnen min tar det. Nå er han snart 2,5 år og er inne i en veldig "min" og "mitt" periode, og forstår ikke når jeg sier jeg har baby i magen :p Har vel egentlig litt dårlig samvittighet for at han aldri skal være enebarn mer, men går vel over
 
Jag har 15 månader mellan mina gutter och det första året var ett mareritt (med modifikationer) Sambo jobbar turnus och fant mig mange kvelder gråtandes i vår seng med en ledsen liten knott på hver arm.

Men det blir lättare! Når minsten var 5 uker så fyrte han verldens smil till storebror och då visste jag varför jag ville ha syskon till barna mina! Det kan gå hur smooth som helst, men jag anbefaller dig å forberede dig på en hektisk periode, og heller få dig en positiv overraskelse om det går lettere en forventet! Når dem smiler till varandra, og dem börjar leka sammen så rinner hjärtat över av kärlek och allt är i slutändan såååå värt det!
 
Back
Topp