Fler som gruer seg?

Baby4us

Baby4us

Elsker forumet
Til å føde..? Fy søren jeg går og tenker på det ustanselig omtrent.. Jeg gruer meg som en hund..
Er det mulig liksom.. Jeg visste jo at den må ut samme vei som de andre, og jeg ønsket, OG ØNSKER, meg denne babyen mer enn noe annet, MEN jeg håper man finner en alternativ, smertefri/ betydelig smertedempet måte å få den ut på innen februar.. *stikker og donerer familieformuen til forskning på emnet*
Er det nødvendig at det skal være så hinsides vondt å få dette lille nurket i armene?!

Det verste er jo at alle sier at jeg ikke har noe å grue meg for, i og med at jeg har født så ukomplisert, og ikke minst, raskt tidligere. (Sistemann kom på 2,5 timer) Men det er jo noe av det som er greia, at når det går så raskt så er det jo ikke noe tid å hvile på, ikke noe mellomrom å hente seg inn i.. Ikke tid til bedøvelse.. Bare vondt vondt vondt.. Ååååå som jeg gruer meg til de timene...
Men ÅÅÅÅÅÅ som jeg gleder meg til å få det lille nurket i armene etterpå!!!
 
jeg gruer meg også. forrigemann kom som supermann (armen bak hodet), og det gjorde sånn passe vondt. følte ikke jeg fikk veldig effekt av epiduralen. men lystgassen var jammen min sjelevenn..... håper ikke jeg opparbeider fødselsangst i løpet av svangerskapet, for jeg har ikke glemt....... ;)
 
husker jeg leste en morsom fødselshistorie sist jeg var gravid. om ei som mente hun skulle bæsje ut en stor st.bernhardshund. syntes det var hysterisk morsomt, og holdt på å le meg ihjel.... den som ler sist ;)
 
vil ikke akkurat si at jeg gruer meg.. men at jeg er nervøs - ohyes! får ta en dag om gangen, nå er det jo ganske lenge til man skal føde..
 
Uff kjedelig å grue seg sånn da .. :(

Jeg gleder meg jeg..!! Ordentlig kikk og føde.. :)) Kunne føda mange ganger men å gå gravid er grusomt..
 
Jeg har faktisk ikke tenkt på den delen av fødselen i det heletatt jeg. Bare på den delen hvor ungen har kommet ut. Men dette er min første gang så jeg vet ikke hva jeg går til heller. Føles fint å være uvitende hehe :)
 
Har det på akkurat samme måte. Har 2 raske og i følge legene, ukompliserte, enkle og greie fødsler bak meg.. 
Men husker at jeg tenkte at jeg må verdens dummeste som gjør dette en gang til da fødselen til andremann startet. De gikk så fort, så det er som du sier, man rekker ikke å hente seg inn, det er bare uhorvelig intenst og smertefullt. Så ja, jeg kjenner litt på det nå. MEN det er jo så innmari lenge til enda, så jeg tror nok jeg vil merke nervene mer etter nyttår 

Vi får prøve å ikke tenke for mye på det enda :)

 
Åh takk, endelig noen som skjønner hvordan jeg føler det! ;) Klarer ikke å se på fødestua eller hva ellers som går om fødsler. Jeg blir direkte redd ! Dette er første gang for meg, men har aldri likt tanken. Husker når jeg gikk helse- og sosial på skolen og hadde prosjekt om fødsler, da sverget jeg til å leve i ensomhet! Det funket jo ikke ;) Men jeg skal holde meg unna alt som kan minne om det helt til jeg blir nødt å ta tak i meg selv, som heldigvis enda er en stund til ;)
 

Frk.MammaMor skrev:
Uff kjedelig å grue seg sånn da .. :(

Jeg gleder meg jeg..!! Ordentlig kikk og føde.. :)) Kunne føda mange ganger men å gå gravid er grusomt..

Oh My! du er gal emoticon . Helt enig med det å gå gravid er grusomt da :) Jeg har hatt en fødsel og den var som fra He**ete, Hadde hatt angst delux om jeg ikke hadde visst at jeg fikk KS :) Heldigvis er opplevelsen ulik for alle emoticon
 
Foreløpig så gleder jeg meg til fødselen. Dette er min første gang, så vet jo ikke hvordan det er. Men tror at det gjør vondt ja:P men nå er det jo mange måneder til enda...så når det nermer seg, gruer jeg meg nok.
 
det er jo ganske normalt å grue seg... en fødsel har jo sjelden ryktet på seg for å være smertefri. ;)
jeg har også 2 kjappe bak meg (1,5 t), men de var også som natt og dag i forskjell. min første var intens, uten pauser mellom riene og riene begynte på topp og holdt seg der til poden var ute.  det hele ble ikke bedre av en dårlig jordmor ;)
på nr 2 krevde jeg å bli satt i gang og få epidural. jeg fikk full forståelse og kjempegod oppfølging i svangerskapet, og fødselen gikk som en drøm. vel og merke rakk aldri epiduralen å virke ;) . men jeg hadde kjapp med god opptrapping på riene med pauser mellom, og jordmor dyttet poden inn igjen rett før full åpning for å gi meg litt mer tid til. fikk også på papiret at jeg skulle ha det personalet med mest erfaring, og jordmora var fantastisk.
så alt i alt gruer jeg meg ikke til fødselen denne gangen i det hele tatt. :) de månedene før derimot ser jeg ikke så veldig frem til ;) men jeg kommer også denne gangen til å kreve igangsettelse og god jordmor. noe jeg også anbefaler til andre som er bekymret :)
de gir flott oppfølging og tar godt vare på de med fødselsangst :)
 
Her blir det planlagt ks, og siden jeg hadde en fantastisk opplevelse med planlagt ks med nr 2, så gleeeeder jeg meg! :D
 
Jeg er litt nervøs. Forrige gang gikk alt helt som det skulle fram til jeg hadde 9cm åpning. Da ble det vaktskifte og den nye jordmora var bare såvidt oppi å sjekka, dobbeltsjekka med ul og sa så at det ble et ks på meg. For tuppa lå med rumpa først. Dette hadde jeg imidlertid hatt på følelsen av at var tilfelle lang tid i forveien, men man hører jo på jordmora som liksom skal ha peil på sånt da.......
Har hvertfall lært at jeg skal lytte til meg selv og stille spm hvis det er noe jeg går å føler på. Det var jo litt skuff å komme så langt og så plutselig bli avbrutt. Men nå kjenner jeg at jeg er litt redd for å føde og håper nesten jeg kan få et ks til.......
 
Jeg gruer meg ikke :-) Selv om smertene er utrolig vonde, og når man tror det ikke kan bli verre, blir det faktisk det....men, jeg håper på å kunne fullføre denne gangen! Første gangen hadde jeg rier i 58 timer opp til 7 cm åpning før det blei keisersnitt, ingen søvn på disse timene, petidin tok ikke smertene, epiduralen ble satt feil og fungerte ikke før de rettet på den en time før det ble bestemt keisersnitt....allikevel gleder jeg meg veldig, og håper inderlig jeg kan føde normalt denne gangen!
 
Jeg har ikke tenkt noe på fødselen enda. Sist ble det planlagt KS, så denne gangen ønsker jeg vaginal fødsel. Gruer meg ikke enda ihvertfall, men nervene kan komme når det begynner å nærme seg.
 
Man hører de verste historeiene når det kommer til fødsel. Men det går som regel bra. Vi er heldige som faktisk kan føde på sykehus med proff hjelp:) Jeg fødte veldig fort sist og det var vondt, men det går over utrolig fort. Å tenk så liten tid det er av livet ditt.Det er snakk om noen timer og vi kvinner må ikke glemme å stole på oss selv. Vi har kraften i oss, vi er laget for å klare å føde. Vi er sterke og fantastike. Jeg fødte uten smertestillende noe jeg kaller naturlig. Jeg ønsker det denne gangen også.Kanskje jeg rekker å ta et bad denne gangen. Jeg gruer meg, men gleder meg veldig til å se og hilse på den lille i magen og bli kjent på utsiden....Blir sikkert som sist gang, gikk fint med svnagerskapet, litt panikk når jeg var 6 mnd på vei for da var fødselen rett rundt hjørnet....Når jeg var en uke før terminen var jeg drit lei av den tungen magen ...gikk masse turer i håp om at noe skulle skje :) Så man blir klar når det nærmere seg :) Ta det med ro og nyyyt dette fantastiske naturlige flotte som skjer med dere :) Så tar man fødselen når den kommer. Er lenge til så er ikke vits i å bekymre seg i dag :) Og som sagt vi klarer det, det går bra for vi er superwomen alle og en vær
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp