Fleiregangsgravide- mer avslappet, eller bekymret denne gang?

[Overrasket•mamma•til3]

Selv kjenner jeg på bekymringene denne gangen. Vet ikke om det er fordi jeg er eldre, eller fordi det kom som en overraskelse, og jeg ikke var forberedt på desse tankene.

 

[KTME]

Tja...litt usikker på hvordan jeg føler det ennå. Mistet flere ganger før jeg fikk sønnen min og, så har aldri tatt det for gitt at det går bra.
Disse første ukene prøver jeg nok å bare tenke minst mulig på det (lettere sagt enn gjort..), ikke legge planer og tenke for mye på hvordan det vil bli med ny baby.

 

[skrapa]

Jeg føler meg mer bekymret nå enn første gang. Er ikke direkte bekymret egentlig, men er bevisst på at det kan skje ting. Det var jeg ikke første gang..

 

[AnniPia]

Har aldri mistet og blitt fort gravid begge gangene så jeg har egentlig vært veldig avslappet hele tiden. Men tenker ikke like mye på det nå som jeg gjorde sist gang jeg var gravid. Men samtidig gleder jeg meg kanskje eeeenda mer nå fordi jeg vet hvor fantastisk "premien" er

 

[gulblomst]

mistet noen ganger før sønnen min og en etter. håper det sitter nå

 

[Chanti93]

Jeg er mye mer bekymret denne gangen... er så redd for at noe er gærent og når jeg hører/leser at noen mister blir jeg redd for at det skal skje meg også :/

 

[Sukkerungen]

vært dritbekymret alle de 3 andre gangene jeg har blitt gravid, to gikk bra, en mistet jeg. Når jeg mistet så forsto jeg helt enkelt det at det ikke er noe jeg kan få gjort annet enn å leve sundt og riktig for at det skal gå bra. Så denne gangen slapper jeg mer av, når jeg ikke får gjort noe fra eller til kan jeg likesågodt bare ta det med ro Det vil vel aller helst gå bra

 

[M*]

Jeg har mistet en del ganger, men prøver å ikke bekymre meg. Det som er meningen at skal skje, det skjer, og som regel mister man for en grunn men det er jo klart at jeg har det i bakhodet!

Jeg var veeldig bekymret i sv.skap nummer 1. Vi hadde prøvd lenge, og morkaken lå foran, så den tok av for mange spark. Var forholdsvis rolig i magen. Nr 2 var svært aktiv i magen og jeg følte hun lå rett under huden. Det roet ned bekymringene, men selvsagt fram til jeg kjente liv kjente jeg på bekymringene. Vi får se hvordan det blir nå, men nå har jeg fått to friske velskapte barn, med to fine svangerskap. Av og til tenker man jo; "Vil jeg være såå heldig igjen?"

Vi har opplevd flere dødfødsler i familien, så det vil jeg alltid ha i bakhodet.. Men som oftest går det jo bra, og det må jeg prøve å fokusere på

 

[Sukkerungen]

Kommer dog til å holde meg langt unna alle tråder som omhandler SA/MA eller noen form for vonde opplevelser de tre første mnd for egen sjelefreds skyld. Det hjelper hehe

 

[Sagas mamma]

Føler meg mye mer avslappet denne gangen, siden alt gikk så greit sist. Selv har jeg aldri mistet, men tar det ikke som en selvfølge at det går bra. Men gruer meg til å fortelle det til jobben, siden jeg nesten akkurat har begynt der og det er en liten bedrift.

 

[Maje-Mor]

Forrige gang bekymret jeg meg ikke særlig for ting som kunne gå galt. Gikk liksom ut fra at det sikkert kom til å gå bra; graviditeten, formen, fødsel og amming. Har ikke mistet før, så det gjør nok at jeg ikke er så redd for det. Denne gangen er det ganske likt egentlig, men jeg tror det kommer til å bli flere bekymringer rundt fødsel denne gangen. Den tenker jeg ikke på som like selvsagt at går bra lengre. Foreløpig er det jeg har hatt av bekymringer vært knytta til hvordan det blir med to små barn, og å ha overskudd til toåringen som gravid og med jobb i tillegg.

 

[Elledille]

Jeg er minst like bekymret denne gang som de andre, kanskje mer. Jeg tenkte litt etter to svangerskap uten å oppleve å miste, at det sikkert var større sannsynlighet for at det skulle gå galt. Og det har det gjort to ganger nå... Satser på at det blir vaby av det denne gang

 

[Terne]

Hverken mer eller mindre, men annerledes likevel. Sist var jeg mer bekymret for endringene i livene våre, nå er jeg mer bekymret for svangerskapet. Sist var jeg bekymrer for fødselen, nå er jeg helst bekymret for å miste

 

[trollunge]

Bekymrer meg fordi jeg er "gammel" og hvordan vi skal løse det praktisk i heimen, med to fra før. Engster meg for hva familien vil si og kollegene. Er så lett å bli såret når jeg er full av hormoner og engstelig fra før har mistet i uke 12 mellom barn nr 1 og 2. Selvfølgelig noe engstelig for å oppleve det igjen. Usikker på det med tidlig ul og fostervannsprøver… Alt i alt kom dette litt brått på og tenker mye. Altfor mye God blanding av glede og engstelse. Desverre plager det meg mest hva andre vil si… selv jeg ikke bør…

 

[Overrasket•mamma•til3]

Bekymrer meg fordi jeg er "gammel" og hvordan vi skal løse det praktisk i heimen, med to fra før. Engster meg for hva familien vil si og kollegene. Er så lett å bli såret når jeg er full av hormoner og engstelig fra før har mistet i uke 12 mellom barn nr 1 og 2. Selvfølgelig noe engstelig for å oppleve det igjen. Usikker på det med tidlig ul og fostervannsprøver… Alt i alt kom dette litt brått på og tenker mye. Altfor mye God blanding av glede og engstelse. Desverre plager det meg mest hva andre vil si… selv jeg ikke bør…

Kjenner meg igjen i det med altfor mye tanker.
Ble selv overrasket av resultatet på testen, og har litt blandede følelser. Mine tidligere graviditeter har ikke vært så gode, og fødslene er jo et kapittel for seg selv.
Lurer litt på hva familie og venner vil si da jeg har vært så bombesikker på at vi var ferdige med småbarn.. Men men, en ting om gangen, så går det nok bra dette også.

 

[mari1976]

Jeg er mer bekymret nå. Sist visste jeg ikke om at så mange opplever f.eks sa og ma.

 

[Søøtnoos]

Hadde ett veldig komplisert svangerskap med nr 2 så kjenner det sitter litt i. Og jeg spotta 5 dager før ikm, men testene har bare blitt sterkere og sterkere strek på så jeg har en god følelse Meeeen blir nok en tidlig ul uansett tenker jeg
Tenker oxo at det blir utfordringer med å går fra 3-4 må ha ny bil og egentlig helst nytt hus... Hehe men vi får vell bli boende trur jæ, kanskje bygge på med årene

 

[trollunge]

Kjenner meg igjen i det med altfor mye tanker.
Ble selv overrasket av resultatet på testen, og har litt blandede følelser. Mine tidligere graviditeter har ikke vært så gode, og fødslene er jo et kapittel for seg selv.
Lurer litt på hva familie og venner vil si da jeg har vært så bombesikker på at vi var ferdige med småbarn.. Men men, en ting om gangen, så går det nok bra dette også.

Ja, må bare prøve å tenke positivt

 

[Bkno5766852]

Bekymrer meg fordi jeg er "gammel" og hvordan vi skal løse det praktisk i heimen, med to fra før. Engster meg for hva familien vil si og kollegene. Er så lett å bli såret når jeg er full av hormoner og engstelig fra før har mistet i uke 12 mellom barn nr 1 og 2. Selvfølgelig noe engstelig for å oppleve det igjen. Usikker på det med tidlig ul og fostervannsprøver… Alt i alt kom dette litt brått på og tenker mye. Altfor mye God blanding av glede og engstelse. Desverre plager det meg mest hva andre vil si… selv jeg ikke bør…

Bekymrer meg fordi jeg er "gammel" og hvordan vi skal løse det praktisk i heimen, med to fra før. Engster meg for hva familien vil si og kollegene. Er så lett å bli såret når jeg er full av hormoner og engstelig fra før har mistet i uke 12 mellom barn nr 1 og 2. Selvfølgelig noe engstelig for å oppleve det igjen. Usikker på det med tidlig ul og fostervannsprøver… Alt i alt kom dette litt brått på og tenker mye. Altfor mye God blanding av glede og engstelse. Desverre plager det meg mest hva andre vil si… selv jeg ikke bør…

Hei Jeg kjente meg litt igjen i innlegget ditt; trist å høre at dere har opplevd å miste. Selv er jeg 39 og mor til 4, en gutt (eldst) og tre jenter. Har alltid ønsket meg stor barneflokk, og er lykkelige sammen, til tross for at vi bor i et gammelt oppusningsprosjekt hvor noen av barna sover i samme rom. Har på en måte aldri følt meg 'ferdig' med å få barn; og når jeg nå nærmer meg 40, har vi tatt en sjanse, og sagt at hvis det er meningen med et barn til,så er det nå.. Er i dag 3 dager forsinket med det månedlige,og synes jeg merker at noe er på gang.. Akkurat som deg, så får jeg plutselige 'anfall' hvor jeg tenker på hva andre vil si. Heldigvis har jeg en mann som beroliger meg med å si at det er vårt liv Og det er sant,vi lever kun én gang,og for oss er livet familien I forhold til det å miste,så merker jeg at tanken streifer mere nå som jeg er blitt eldre; men samtidig så prøver jeg å tenke at hvis jeg mister,så er nok ikke fosteret sterkt nok til å overleve,og at det på en måte er naturen som ordner opp. Men er ganske så sikker på at jeg hadde tatt det veldig tungt allikevel,vi har jo ingen å miste..

 

[mammatilfire83]

Blir mer bekymra for hver gang jeg:/ Nå veit jeg jo så mye mer om ting som kan gå galt enn jeg gjorde da jeg var førstegangs gravid:/