Fjerna spiral midt av Februar, gravid for andre gang.

Spentforandregang

Spentforandregang

Betatt av forumet
Hei dere.

Helt ny her inne nå.

Jeg fjernet hormonspiralen 17.2.3016, ble så gravid, men mistet 12.4.20-6. For noen dager siden begynte jeg å kjenne murring nederste del av magen igjen og tok for moro skyld en test 16.5.2016 som viste positivt igjen. Jeg visste ikke at jeg kom til å få så panikk som jeg har nå, jeg er rett og slett redd for å miste igjen. Veit jo at det er kjempe tidlig og at sjansen for det er ganske stor, men likevel. Prøver å forholde meg rolig, men det er ikke så lett.

Flere med slike tanker?
Tror det kan hjelpe å lese at andre også har opplevd liknende.
 
Bkno3788182 skrev:
Hei dere.

Helt ny her inne nå.

Jeg fjernet hormonspiralen 17.2.3016, ble så gravid, men mistet 12.4.20-6. For noen dager siden begynte jeg å kjenne murring nederste del av magen igjen og tok for moro skyld en test 16.5.2016 som viste positivt igjen. Jeg visste ikke at jeg kom til å få så panikk som jeg har nå, jeg er rett og slett redd for å miste igjen. Veit jo at det er kjempe tidlig og at sjansen for det er ganske stor, men likevel. Prøver å forholde meg rolig, men det er ikke så lett.

Flere med slike tanker?
Tror det kan hjelpe å lese at andre også har opplevd liknende.
Klikk for å utvide …
Er ikke gravid, men mistet 18 mai i uke 8 i 2015. Ble så gravid igjen på EL 5 juni. Gikk helt fint gang nr 2 og har en turbo på 14,5 mnd nå!
 
Spentforandregang skrev:
Hva betyr EL?
Føler meg så dum jeg, forstår ikke halvparten av forkortelsene her inne
Klikk for å utvide …

Eggløsning :-) Tror vi er mange her inne som er nervøse av forskjellige grunnet, så definitivt ikke unormal ;-) Gjelder likevel å prøve å fokusere på det positive ellers blir det veldig slitsomt :-) Gratulerer <3
 
Spentforandregang skrev:
Hei dere.

Helt ny her inne nå.

Jeg fjernet hormonspiralen 17.2.3016, ble så gravid, men mistet 12.4.20-6. For noen dager siden begynte jeg å kjenne murring nederste del av magen igjen og tok for moro skyld en test 16.5.2016 som viste positivt igjen. Jeg visste ikke at jeg kom til å få så panikk som jeg har nå, jeg er rett og slett redd for å miste igjen. Veit jo at det er kjempe tidlig og at sjansen for det er ganske stor, men likevel. Prøver å forholde meg rolig, men det er ikke så lett.

Flere med slike tanker?
Tror det kan hjelpe å lese at andre også har opplevd liknende.
Klikk for å utvide …

Hei, og gratulerer så mye med graviditeten! :)

Jeg kjenner meg godt igjen. Jeg var på tidlig ultralyd i uke 9 i februar, og fikk sjokk da gynekolog fortalte at fosteret hadde dødd iløpet av de 3-4 siste dagene (hadde alt av normale svangerskapsymptomer).

Jeg trøster meg med at sannsynligheten for at jeg mister igjen er liten, og at det mest sannsynlig var et foster som ikke var levedyktig. Krysser fingre for at det går riktig vei for oss begge denne gangen:)
 
Jeg skjønner godt tankene dine, gikk også å var livredd etter å miste.... Jeg mistet desverre igjen, men uansett hvor redd jeg var eller ikke så skjedde det..

Jeg er veldig redd denne gangen og, men trøster meg med at jeg ikke får gjort no og skjer det så skjer det. Jeg får leve sunt og kommer til å ta tidlig ultralyd for å slippe å gå i 12uker til viss det skulle skje igjen.
Kommer til å gå i kjelleren viss det skjer igjen, men orker ikke å sitte å være redd for det nå.. Håper du klarer å glede deg litt og, selv om jeg vet hvor vanskelig det er <3
 
Jeg er livredd for å miste igjen. Mistet i MA november 2015. Ble oppdaget i uke 11, men fosteret døde i uke 5/6.. Skal inn på tidlig ultralyd i morgen og er livredd for hva de vil se...
Usikker på hvor langt jeg er på vei og, etter mens er jeg 7+6, men testet ikke positivt før etter 2uker på overtid....
 
Jeg tror ikke noen slipper unna de tankene.

I begynnelsen var redselen mindre tilstede, da var jeg mer forberedt på at det kunne skje, om du skjønner? Nå som jeg er i uke 7 føler jeg allerede at jeg har vært gravid veldig lenge, og redselen kommer og går i bølger. Bølger som skyller inn over meg og gir akutt klump i magen. Det jeg er mest redd for er å oppleve det jeg leste om over her: å komme på ultralyd i den tro at alt er bra, og så er barnet dødt. Og så er jeg veldig opptatt av å ta ul rundt uke 12 slik at om noe virkelig er galt, kan jeg slippe å vente til uke 20 (og dermed måtte føde) dersom det ikke er forenelig med liv.

Puh, her kom det mer enn en bekymring på en gang. Oppsummert tror jeg ikke at noen av oss slipper unna bekymringer. Og dessverre vedvarer det etter at barna er født, og inn i evigheten.
 
Jeg merker jeg tenker mye mer på det nå som jeg har mistet, enn jeg gjorde første gangen da alt gikk bra. Men det jeg prøver å tenke nå er at skjer det så skjer det, jeg orker ikke bekymre meg for mye, fordi sist gang var jeg så usikker over en lang periode fordi jeg hadde småblødninger så lenge før aborten faktisk skjedde (blødde daglig fra uke 8 til jeg mistet 11+4). Det var nesten det verste, at det trakk sånn ut før jeg fikk svar og jeg klarte ikke tenke på annet.

Nå kjenner jeg at jeg er mer positiv, siden jeg har sterkere symptomer og ikke spotter noe som helst, så jeg prøver bare å ikke tenke på det. Statistisk er jo ikke sjansen så stor for to aborter på rad hvis man ikke har noen grunn til det og er plaget med habituell abort.
 
Jeg har jo en gutt fra før av, men kjente virkelig ikke på disse bekymringene da. Da fikk jeg jo ikke greie på det før jeg var i uke 8 da, så mye var jo allerede unnagjort.

Det hjelper faktisk å se at andre også har disse tankene

Har aldri spontanabortert før så satser ikke på at dette skjer mange ganger. Det er hvertfall tydelig at vi får det til da når jeg har rukket å bli gravid to ganger på tre mnd☺️
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp