Fisker etter gode historier:)

Persillebrille

Elsker forumet
Assistert-jentene
Himmelbarn
Septemberbarna 2019
Novemberbarna 2021
Etter habituell abort får jeg UL hver uke. UL onsdag var den 5,3mm, hjertet banket og ble satt til ca 6+2.
Er i dag 6+5. I går forsvant mensesmertene. De har ikke kommet tilbake. Sammen med at kvalme er også blitt borte. Føler meg veldig frisk i motsetning til tidligere.

Sniker innlegget inn her da denne tiden ikke er så lenge siden for dere her inne;)
Er det noen her som opplevde at symptomer ble borte i uke 7 og det likevel har gått bra?
 
Symptomene mine har kommet og gått veldig :) noen ganger føler jeg meg dausjuk mens andre ganger føler jeg absolutt ingenting. Det er helt normalt :)
Jeg er 11+6 i dag og alt er fint :)
 
Symptomene mine har kommet og gått veldig :) noen ganger føler jeg meg dausjuk mens andre ganger føler jeg absolutt ingenting. Det er helt normalt :)
Jeg er 11+6 i dag og alt er fint :)

Startet det så tidlig som 7 uker???
 
Rettelse: uke 7! Ikke 7 fullgåtte
 
Har en sånn stygg følelse av at de ikke kommer tilbake:/ blir litt hysterisk av å ha mistet tre ganger før:/
 
Symptomene mine har kommet og gått helt siden 5 fullgåtte uker :) i uke 8 så ble jeg sinnsykt kvalm og omtrent sengeliggende, mens uka etter var jeg helt fin. Så ble jeg omtrent sengeliggende igjen. Nå er jeg helt fin og har ikke følt meg dårlig på en god stund :)
Jeg har aldri mistet før så jeg har ikke den skrekken i meg, men prøver å tenke positivt og kose meg med graviditeten :)
Har vært på to TUL fordi vi har prøvd i tre år og fikk beskjed om at vi ikke kom til å bli gravide på egenhånd (der tok de jo grundig feil :D) sist var i uke 10+4, da så alt så fint ut at jeg ikke trenger å komme tilbake før uke 18 :)
 
Symptomene mine har kommet og gått helt siden 5 fullgåtte uker :) i uke 8 så ble jeg sinnsykt kvalm og omtrent sengeliggende, mens uka etter var jeg helt fin. Så ble jeg omtrent sengeliggende igjen. Nå er jeg helt fin og har ikke følt meg dårlig på en god stund :)
Jeg har aldri mistet før så jeg har ikke den skrekken i meg, men prøver å tenke positivt og kose meg med graviditeten :)
Har vært på to TUL fordi vi har prøvd i tre år og fikk beskjed om at vi ikke kom til å bli gravide på egenhånd (der tok de jo grundig feil :D) sist var i uke 10+4, da så alt så fint ut at jeg ikke trenger å komme tilbake før uke 18 :)

Så heldig du er:) <3
 
Det går nok sikkert bra for deg også :D og om du har ultralyd hver uke så trenger du jo ikke bekymre deg så mye :) har man sett ett bankende hjerte så er sjansene for abort veldig små :)
 
Det går nok sikkert bra for deg også :D og om du har ultralyd hver uke så trenger du jo ikke bekymre deg så mye :) har man sett ett bankende hjerte så er sjansene for abort veldig små :)

Det tenker jeg også på. Men har også før sett hjertebank 6+2, tilbake i uke 12 viste det seg at den hadde dødd bare dager etter. Så allerede dagen etter UL blir jeg bekymret igjen denne gangen:)
 
Og Gyn sier det er 50/50 sjanse enda:/ yikes:3
 
Usj, kjedelig å måtte oppleve det :( ødelegger liksom så mye for gleden ved å være gravid også, da man konstant er bekymret. Det blir nok bedre når man begynner å føle at det er liv :) det gleder jeg meg veldig til :D
 
Har mistet 2 ganger. I uke 13/14 å uke 18. Så er extra nervevrak dette svangerskapet... men jeg følte meg UNORMALT bra allerede 7+2 og var så dum å ta en graviditetstest som ga svakere utslag siden hcg er så høy da att det blir missvisende resultat. Derfor husker jeg så godt att jeg følte meg bra (noen dager) så tidlig:) er 11+3 idag :) nyt de gode dagene:)
 
Jeg kastet opp flere ganger i timen og besvimte hver uke, plutselig en dag i ca uke 10 forsvant alt. Dag to murret det litt, og på dag fire var det like ille som før :p det er vanlig at symptomer kommer og går, så jeg ville prøvd å ikke bekymre meg :)
 
Det er jo dessverre ikke noen fasitsvar, men jeg tror de aller fleste opplever at symptomene kan variere mye fra dag til dag. Spesielt første gang jeg var gravid var det noe som stresset meg og ga meg mange bekymringer.

Jeg tror det beste rådet du kan få er å prøve å ta det med ro og finne noe som kan avlede tankene dine fra bekymringer og "analysering". Vet det er lett for meg å si altså, men jeg tror ikke stress og bekymringer gjør noen noe godt. Krysser fingrene for at du skal få fullføre graviditeten denne gangen :) og veldig bra at du blir fulgt så tett opp!
 
Back
Topp