Håper det ordner seg for deg Irene!
Vet hvordan du har det, og det er utrolig leit og slitsomt...
Særlig i et svangerskap, da trenger men mye støtte!
Ble jo plutselig alenemamma i 4 mnd jeg, og hadde det veldig vanskelig før det.
Typen dreiv med ting han ikke skulle, og jugde mye.
Plutselig ble han borte og nå sitter han inne i Sverige...
Jeg føler at jeg har klart meg bedre i resten av svangerskapet alene fordi at nå trenger jeg ikke gå å bekymre meg for at han juger, og hva han driver med osv osv, selvom det er kjempe vondt han er borte, jeg savner han,
og det var forferdelig å begynne å sove alene igjen og alt det der. Alt raste sammen og føltes håpløst,
men man kommer seg på beina igjen, og man blir sterkere!
Jeg har tatt det valget at jeg vil prøve å få det til å fungere selvom han er i fengsel,
og svikta meg. Jeg vil gi han en ny sjanse, og jeg hører selv at han har vokst mye på det her,
og aldri vil gjøre noe sånn igjen mot noen han er glad i. Det gjenstår jo da å se.
Det jeg vil fram til er at uansett, så skjønner jeg godt at du velger å gi han en ny sjanse,
man vil jo bare at ting skal ordne seg! Det er helt naturlig!
Bare pass på at du gjør det beste for deg og lille prinsesse!
Ikke la deg tråkke på flere ganger...
Og skulle det bli til at du må gå fra han,
så klarer du mammarollen utmerket godt! Det føles håpløst en periode, men man kommer seg alltid igjennom det!
Man vokser mye og blir sterkere!
Det er desverre sånn at mange gutter ikke ser alvoret før det er for seint,
men vi får håpe din gjør det nå da!
Ble mye det her... Kjenner meg sånn igjen, så måtte bare skrive litt.
Håper det går bra for deg Irene!!!
Ta vare på deg selv!! Så lenge du har det bra, har babyen din det bra!
Trøsteklemmer til deg!