Finnes det livslang kjærlighet?
- Trådstarter Lady_Z
- Opprettet
Det kommer an på hvem du spør.
Mine besteforeldre på begge sider var sammen hele livet.
Mine foreldre har vært sammen i snart 40 år.
Så, kommer vel an på hvem man er og hvordan man passer sammen.
Har snart vært med min mann i 9 år og håper det varer livet ut, men man vet aldri.
Ja, det mener jeg. Vært sammen med mannen i snart 18 år, og har ingen planer om å bytte han ut. Vi har våre opp og nedturer, men vi løser problemene våre med kommunikasjon.
Jeg har vært sammen med mannen i.... Nå må jeg telle. Gift i 12, forlovet for 13 år siden, sammen i 18 år da i sommer. Ingen planer om å bytte ham ut. (og på vei på vår første kjærestetur siden bryllupsreisen nå i kveld)
Mine besteforeldre var sammen livet ut og mine foreldre har nå vært gift i 45 år. Jeg hsr troen.
Mine svigerforeldre ble skilt etter at jeg traff mannen, og svigerfar er etablert på nytt med nytt kull unger, så ikke alle holder sammen hele livet. De ble sammen svært unge da, de var vel bare 18 og 19 når min mann ble født.
Mine besteforeldre var sammen livet ut og mine foreldre har nå vært gift i 45 år. Jeg hsr troen.
Mine svigerforeldre ble skilt etter at jeg traff mannen, og svigerfar er etablert på nytt med nytt kull unger, så ikke alle holder sammen hele livet. De ble sammen svært unge da, de var vel bare 18 og 19 når min mann ble født.
Møtte mitt livs kjærlighet da jeg var 20. Forholdet varte bare et par mnd, og vi var litt av og på i flere år, i mellom forhold.
Jeg ble gravid i er forhold med en annen og fikk barnet. Varte ikke så altfor lenge det forholdet, og syntes livet som enslig småbarnsmor var veldig greit. Etter noen år som enslig synes jeg det var vanskelig på sjekkemarkedet og flere ganger endte jeg med å fylleringe eksen som jeg aldri var helt ferdig med. Vi ble enige om at han skulle komme til meg når jeg hadde barnefri og vi skulle ikke bli noe mer. Nå er han bonusfar, og pappa til ei på 8 mnd. Vi har vært sammen i 4,5 år, og mulig det blir bryllup til neste år
Snart 15 år siden vår historie startet...!
Jeg ble gravid i er forhold med en annen og fikk barnet. Varte ikke så altfor lenge det forholdet, og syntes livet som enslig småbarnsmor var veldig greit. Etter noen år som enslig synes jeg det var vanskelig på sjekkemarkedet og flere ganger endte jeg med å fylleringe eksen som jeg aldri var helt ferdig med. Vi ble enige om at han skulle komme til meg når jeg hadde barnefri og vi skulle ikke bli noe mer. Nå er han bonusfar, og pappa til ei på 8 mnd. Vi har vært sammen i 4,5 år, og mulig det blir bryllup til neste år
Snart 15 år siden vår historie startet...!
Jeg har vært sammen med han som nå er min mann i snart 23 år, og vi har ikke tenkt til å gå fra hverandre med det første.
Mamma og pappa var også veldig søte helt frem til pappa falt bort
Mamma og pappa var også veldig søte helt frem til pappa falt bort
trallemamma
Gift med forumet
Ja, det mener jeg Mine besteforeldre var gift i over 70 år.. Skjønner at noen skiller seg også altså, det er nok rett av og til, men mener at det i de fleste tilfeller er fordi man ikke vil jobbe seg gjennom problemene. Er godt etabler med min mann gjennom ti år nå, og håper det er for livet.
Mine besteforeldre var gift i over 70 år.. Skjønner at noen skiller seg også altså, det er nok rett av og til, men mener at det i de fleste tilfeller er fordi man ikke vil jobbe seg gjennom problemene. Er godt etabler med min mann gjennom ti år nå, og håper det er for livet.
Augustinaen
Forumet er livet
Tilgangsansvarlig
Junilykke2018
Sommerfuglene
⭐ Julestjernene 2020 ⭐️
Snøkrystallene2021❄️
Vi var i gullbryllup i sommer, sånt gir meg håp. Vi har flere i familien som ser ut til å stå sammen livet ut. Jeg håper det samme for mannen og jeg, men kan jo aldri si det sikkert.
Tror det er litt lettere å gå nå, både rent praktisk (mtp økonomi) og har inntrykk av at folk prøver mindre nå enn før (bare et inntrykk).
Oldefar dro fra oldemor for å jobbe i Oslo. Her fant han seg en ny dame som han giftet seg med og hun ble gravid. Oldemor visste ikke noe om dette men da det tok så lang tid og han ikke kom hjem så pakket hun med seg barna og det de eide og dro etter ham til Oslo. Ble ikke noe skilsmisse på de riktignok, men det andre ekteskapet hans ble erklært ugyldig. Bestefar ble lurt inn i sitt første ekteskap med svangerskap, men han skilte seg da ungen kom og var veldig tydelig ikke hans (ganske så mørk i huden)
Til tross for dette har jeg også inntrykk av at det ikke var like enkelt å skille seg før i tiden
Ja. Vil påstå at det finnes livslang kjærlighet, se bare på foreldre og barn. De fleste der deler livslang kjærlighet. Mellom søsken også. Og gode venner. Og mellom partnere. Men tenk på at det finnes ulike former for kjærlighet, og at følelser er gitt å endre seg og utvikle seg ettersom vi selv endrer og utvikler oss.
Utenom det, så glemmer mange en viktig ting. Og det er at livslange forhold, eller langtidsforhold generelt, ikke baserer seg på kjærlighet. De baserer seg på tillit, respekt og vennskap. Kjærligheten er en bonus. Ikke en bærebjelke.
Jeg tror og håper det. Føler jeg ikke har følt ordentlig, eller levd ordentlig før jeg møtte mannen for over 14 år siden. Vi er én, men også 2 ulike individer. Vi er så like på så veldig mye, men tør samtidig å utfordre hverandre. Jeg kan virkelig ikke se for meg et liv uten han, jeg tror helt ærlig at vi er sjelevenner.
Ja det tror jeg. Eller jeg vil tro det. Har heldigvis noen «forbilder» i familie spessielt på gubben sin side.
jeg trrrooor at det er blitt litt for «lett» å gå o fra hverandre nå enn det var før i tiden. Å skille seg blir feks ikke lenger sett på som en synd men mer normalt.
men folk endrer seg jo også så jeg har tro på at det finnes «den rette» der ute, men at ikke alle er heldige og finner den.
jeg trrrooor at det er blitt litt for «lett» å gå o fra hverandre nå enn det var før i tiden. Å skille seg blir feks ikke lenger sett på som en synd men mer normalt.
men folk endrer seg jo også så jeg har tro på at det finnes «den rette» der ute, men at ikke alle er heldige og finner den.
Både jeg og samboer er skilsmissebarn. Han pga utroskap fra svigerfar og jeg fordi mamma ikke gadd mer (ukjent årsak). De var nok ikke rett for hverandre noen av de.
Bestemoren min hadde sikkert vært gift med bestefar ennå hvis han ikke var død. Samme med farmor, der døde han dog veldig ung (40 årene). Farmor giftet seg på nytt og de holder nok koken til døden skiller ad.
Jeg ser for meg å være sammen med han jeg er samboer med nå resten av livet. Han er en pest og en plage til tider, men jeg savner han sekundet han reiser vekk. Ellers hadde jeg ikke fått barn med han. Hvordan vår reise ender får fremtiden vise.
Bestemoren min hadde sikkert vært gift med bestefar ennå hvis han ikke var død. Samme med farmor, der døde han dog veldig ung (40 årene). Farmor giftet seg på nytt og de holder nok koken til døden skiller ad.
Jeg ser for meg å være sammen med han jeg er samboer med nå resten av livet. Han er en pest og en plage til tider, men jeg savner han sekundet han reiser vekk. Ellers hadde jeg ikke fått barn med han. Hvordan vår reise ender får fremtiden vise.
Agnete
Forumet er livet
Jeg tror det finne, men jeg tror for mange i dag forventer stjerner og regnbuer når de er med sin mann eller dame. De forventer ikke hard jobbing, til tider ganske så tøffe tak. Vi har blitt en generasjon som skal ha alt «gratis».
Jeg har troen på at jeg og mannen skal leve sammen, derfor har vi satt barn til verden og derfor har vi investert i vår fremtid. Det har vært tøft, det har vært tider jeg har tenkt nei dette gidder jeg ikke mer, det har vært tider jeg har tenkt har vi egentlig følelser sammen forholdet vårt har opp og nedturer. Sist nedtur varte vel i et par år, det var den tøffeste tiden der vi ikke orket engang å se på hverandre, der vi krangler om hvem som hadde sovet mest sist. Ja det var i den tøffeste småbarnstiden. Er så glad jeg holdt ut, vi har det ap bra i dag og vår kjærlighet var der, det var bare at vi var så ekstremt slitene at vi ikke klarte å fokusere.
Jeg tror forhold varte lenger før fordi man jobbet med de, Alt skulle være prøvd først og noen ekteskap var jo svært ulykkelig. Men jeg tror at mange kunne fint hatt forhold som fungerte om de jobbet for det med hele hjertet
Jeg har troen på at jeg og mannen skal leve sammen, derfor har vi satt barn til verden og derfor har vi investert i vår fremtid. Det har vært tøft, det har vært tider jeg har tenkt nei dette gidder jeg ikke mer, det har vært tider jeg har tenkt har vi egentlig følelser sammen forholdet vårt har opp og nedturer. Sist nedtur varte vel i et par år, det var den tøffeste tiden der vi ikke orket engang å se på hverandre, der vi krangler om hvem som hadde sovet mest sist. Ja det var i den tøffeste småbarnstiden. Er så glad jeg holdt ut, vi har det ap bra i dag og vår kjærlighet var der, det var bare at vi var så ekstremt slitene at vi ikke klarte å fokusere.
Jeg tror forhold varte lenger før fordi man jobbet med de, Alt skulle være prøvd først og noen ekteskap var jo svært ulykkelig. Men jeg tror at mange kunne fint hatt forhold som fungerte om de jobbet for det med hele hjertet
mamma 30.01.08
Glad i forumet
Ja det tror jeg, men det må jobbes for. Mener mange i dag tar for lett på ekteskapet og tror at man skal leve lykkelig alle sine dager uten innsats. Det funker ikke sånn. Lykke tenker jeg er små blaff i hverdagen og ikke en konstant følelse. Må selvsagt ha en god kjemi i utgangspunktet også da og det hender også at folk vokser fra hverandre osv, men syns mange går for lett fra hverandre i dag. Gresset er gønnest der du vanner det.
Gresset er grønnest der du vanner det! Det uttrykket skal jeg huske på
Før trodde man homofili var en synd og at "litt tafs her og der på unga er jo ikke så farlig". Det er mye galskap som ligger bak oss i menneskenes historie, der tror jeg også at europeisk kristendom og aristokrati har ført til vel så mange "tvangsekteskap" som man f.eks hører om i fra Midtøsten nå til dags.... Og ve deg om du skilte deg fra mannen du ble tildelt....
Ja det var nok mer tabu før, ganske sikker på st det finnes mange som ikke har hatt det bra