Finne roen selv 1,5 åring

[Nøve25]

Nå har jeg lest 100 sovetråder her inne for tips råd og trøst, men skriver et innlegg selv også.

barnet mitt er 1,5 år og har egentlig et godt sovehjerte. Selvfølgelig perioder med dårlig søvn men jeg kan ikke klage.

Problemet vårt er egentlig at vi ønsker at hun finner roen selv. Skulle sikkert startet når hun var liten men det ble feil for oss. Bruker 1-1,5 time hver dag på og sitte inne hos henne til hun sover, dette ønsker vi at endres. Spesielt siden det kommer et barn til om ei stund.
Har i samarbeid med helsestasjonen starter med taktikken der vi har våre faste rutiner med kvelds, pysj, bok og sang så si natta og fortelle at jeg går ut.
Være ute i 2-4 minutter så inn og trøste/si natta så ut igjen osv osv.
har aldri hørt denne gråten før og føler jeg er skikkelig slem. Har ikke noe problem med gråt til vanlig, men dette er annerledes. Påfører henne ubehag fordi vi har et ønske om at hun finner roen selv.


Når jeg kommer inn og hun har roet seg ligger hun helt fint i senga, det er når jeg sier natta og går ut hun skriker igjen. Vi er bare på dag 3 men har endt opp ved siden av sengen etter 3 runder ut hver dag. Sier natta så snur jeg meg litt sånn at hun ikke får den vanlige kosen og strykingen hun er vandt med dette godtar hun men leggingen tar lang tid da hun ligger lenge å slapper av i senga. Reiser hun seg tar jeg bare hånda på ryggen og hun legger seg ned.

Har det noe for seg og sitte i døråpningen? Ser for meg at hun bare blir sittende i senga og se på meg/gråte selv om hun ser meg.

Hvor mange ganger skal jeg gå inn og ut? Helt til hun sovner?? Vil jo ikke at hun skal skrike seg i søvn heller.
Synes dette er skikkelig vanskelig.

 

[Veivalsa]

Dette er vanlig og slitsomt kommer til å gå over senest når barnet slutter å sove på dagtid. Her begynte sønnen vår å sovne alene på rommet når han var 3 år og 4 mnd. Vi prøvde mye rart for at han skulle sovne alene på rommet, men jeg er ikke villig til å holde på med masse gråt, ut og inn eller opp og ned metoder eller skrikekur. Som du også kjenner på - så er det jo feil. Og det er grunnen tiø at det kjennes sånn ut
Barna har ofte vært i barnehage mange timer fra oss, og har opplevd manhe forskjellige konflikter og utfordringer uten at de har hatt den trygge havnen å roe seg hos på samme måte som når mamma/pappa/annen nær omsorgsperson er tilgjengelig uten 3-4 småbarn å ta vare på samtidig. På kvelden skal det hele bearbeides, ofte uten at barnet har fullt språk til å fortelle og prosessere alt. Men deres nærhet og tilstedeværelse hjelper å roe barnet ned. Det kommer ikke til å vare hele barndommen, ikke engang hele barnehagetiden. Så snart til er litt eldre, ofte nærmere 3 år, forstår de at vi har ting vi må gjøre på kveldstid som å rydde, støvsuge, kanskje jobbe litt eller div voksenting.

Tenker at så lenge hun sover godt på natt og ikke står opp før 06:30, kan man egentlig være relativt fornøyd. Bare sånn fra en mamma med 2åring som har våknet 3- 25 ganger hver natt hele livet og til nå aldri sovet natta gjennom (isåfall skal hun da stå opp 05).
Neida - jeg SKJØNNER at det er kjedelig og frustrerende å bruke 1-1,5 time på legging hver dag. Min eldste sov ganske greit på nettene, særlig fra 1,5 års alder, men vi brukte 1-2 timer på legging. Det ble verre og verre fra 1,5 år pg til han sluttet med soving på dagen. Det sluttet han med da han var 2 år og 4 mnd. Etter det var vi fortsatt sammen med han til han sov, men det tok kun 5-10 minutter etter lesing av bok.
Nå har vi ei som er tortur om nettene, men som sovner på stort sett 20-45 minutter. Så kanskje man ikke alltid kan få i pose og sekk heller.

Vet ikke om dette er svaret du vil ha det finnes jo sånn egentlig ingen fasit. Men jeg opplever at helsestasjonen ofte vil hjelpe oss å fikse problemene med diverse oppskrifter - og i det ligger det jo at sånn vi har det nå er feil. Men så er det jo egentlig veldig vanlig at barn ikke sover hele natten, selv når de er nærmere 2-3 år, og det er også vanlig at barn bruker lang tid på å sovne.
Vi startet tidlig med leggerutiner og sånn med barna og ligge alene på rommet og sovne gjorde faktisk hun 2åringen i et par måneder som liten baby. Men så endret behovene seg Har familie som kjører beinhard skrikekur fra 6-7 mnd. Og ja, i en periode har det fungert godt, men så har det søren eng gått over. Babyene begynner å protestere, si ifra hva de behøver også må man gjennom nye skrikekurer. På et av barna løste det ingen problemer med nattesøvn og det blir alltid en kaotisk periode når barna lærer å klatre ut av sprinkelseng. Kort fortalt forbinder ikke barna legging med kos og nærhet, og får sammenbrudd når leggetid annonseres. Sånn kan jeg helt ærlig si at vi aldri har hatt det. Barna vil alltid legge seg og forbinder det med å få nærhet og kos. Den eldste min er nå 5 år og der er jeg ikke inne til han sover, men vi ligger og snakker sammen om dagen. Da kommer det ofte opp små konflikter eller ting han er lei seg for, som vi han ikke finner ro nok til å snakke om
Når hele familien er samlet i ettermiddagskaoset.
2åringen min er veldig langt fremme språklig og forteller ofte at hun har stått i vinduet i bhg og savnet meg, eller om barn hun har slått i bhg eller som har slått henne, eller andre mer positive ting som har skjedd jo mindre språk de har, jo vanskeligere å prosessere dagen og jo mer tilstedeværelse og fysisk nærhet kan de behøve på kvelden.

Håper du finner ut av det og at legging etterhvert går litt raskere

Bare sånn foresten - hvor lenge sover barne på dagen? Iblant kan det være for mye dagsøvn som gjør at de ikke er trøtte nok til kvelden, men ikke alltid

 

[Nøve25]

Dette er vanlig og slitsomt kommer til å gå over senest når barnet slutter å sove på dagtid. Her begynte sønnen vår å sovne alene på rommet når han var 3 år og 4 mnd. Vi prøvde mye rart for at han skulle sovne alene på rommet, men jeg er ikke villig til å holde på med masse gråt, ut og inn eller opp og ned metoder eller skrikekur. Som du også kjenner på - så er det jo feil. Og det er grunnen tiø at det kjennes sånn ut
Barna har ofte vært i barnehage mange timer fra oss, og har opplevd manhe forskjellige konflikter og utfordringer uten at de har hatt den trygge havnen å roe seg hos på samme måte som når mamma/pappa/annen nær omsorgsperson er tilgjengelig uten 3-4 småbarn å ta vare på samtidig. På kvelden skal det hele bearbeides, ofte uten at barnet har fullt språk til å fortelle og prosessere alt. Men deres nærhet og tilstedeværelse hjelper å roe barnet ned. Det kommer ikke til å vare hele barndommen, ikke engang hele barnehagetiden. Så snart til er litt eldre, ofte nærmere 3 år, forstår de at vi har ting vi må gjøre på kveldstid som å rydde, støvsuge, kanskje jobbe litt eller div voksenting.

Tenker at så lenge hun sover godt på natt og ikke står opp før 06:30, kan man egentlig være relativt fornøyd. Bare sånn fra en mamma med 2åring som har våknet 3- 25 ganger hver natt hele livet og til nå aldri sovet natta gjennom (isåfall skal hun da stå opp 05).
Neida - jeg SKJØNNER at det er kjedelig og frustrerende å bruke 1-1,5 time på legging hver dag. Min eldste sov ganske greit på nettene, særlig fra 1,5 års alder, men vi brukte 1-2 timer på legging. Det ble verre og verre fra 1,5 år pg til han sluttet med soving på dagen. Det sluttet han med da han var 2 år og 4 mnd. Etter det var vi fortsatt sammen med han til han sov, men det tok kun 5-10 minutter etter lesing av bok.
Nå har vi ei som er tortur om nettene, men som sovner på stort sett 20-45 minutter. Så kanskje man ikke alltid kan få i pose og sekk heller.

Vet ikke om dette er svaret du vil ha det finnes jo sånn egentlig ingen fasit. Men jeg opplever at helsestasjonen ofte vil hjelpe oss å fikse problemene med diverse oppskrifter - og i det ligger det jo at sånn vi har det nå er feil. Men så er det jo egentlig veldig vanlig at barn ikke sover hele natten, selv når de er nærmere 2-3 år, og det er også vanlig at barn bruker lang tid på å sovne.
Vi startet tidlig med leggerutiner og sånn med barna og ligge alene på rommet og sovne gjorde faktisk hun 2åringen i et par måneder som liten baby. Men så endret behovene seg Har familie som kjører beinhard skrikekur fra 6-7 mnd. Og ja, i en periode har det fungert godt, men så har det søren eng gått over. Babyene begynner å protestere, si ifra hva de behøver også må man gjennom nye skrikekurer. På et av barna løste det ingen problemer med nattesøvn og det blir alltid en kaotisk periode når barna lærer å klatre ut av sprinkelseng. Kort fortalt forbinder ikke barna legging med kos og nærhet, og får sammenbrudd når leggetid annonseres. Sånn kan jeg helt ærlig si at vi aldri har hatt det. Barna vil alltid legge seg og forbinder det med å få nærhet og kos. Den eldste min er nå 5 år og der er jeg ikke inne til han sover, men vi ligger og snakker sammen om dagen. Da kommer det ofte opp små konflikter eller ting han er lei seg for, som vi han ikke finner ro nok til å snakke om
Når hele familien er samlet i ettermiddagskaoset.
2åringen min er veldig langt fremme språklig og forteller ofte at hun har stått i vinduet i bhg og savnet meg, eller om barn hun har slått i bhg eller som har slått henne, eller andre mer positive ting som har skjedd jo mindre språk de har, jo vanskeligere å prosessere dagen og jo mer tilstedeværelse og fysisk nærhet kan de behøve på kvelden.

Håper du finner ut av det og at legging etterhvert går litt raskere

Bare sånn foresten - hvor lenge sover barne på dagen? Iblant kan det være for mye dagsøvn som gjør at de ikke er trøtte nok til kvelden, men ikke alltid

Takk for fint svar og gode refleksjoner! jeg ble både klokere og fikk flere spørsmål! Hehe.
Virker som dere har funnet utav det på en fin måte! Tror det er fort gjort å glemme at småbarnstiden ikke varer evig, på godt og vondt!
Kosen og kvalitetstiden vi har hatt ved legging er jo hovedsaken til at vi bare har utsatt og utsatt dette med å finne roen selv. Men hører jo fra «alle» at dette er SÅ viktig. Og joda, tanken på at hun kan ligge og slappe av selv er deilig men kanskje ikke helt realistisk, og jeg vet faktisk ikke helt om jeg syns det er verdt å få mindre tid sammen for at hun skal lære det så tidlig.
Sikkert derfor det er ekstra vanskelig siden jeg kjenner at det blir feil.
Men mannen er litt mer gira en meg, men har kanskje ikke samme oppfatning av hvor viktig den kosetiden er. Men det finner vi utav!

Hun sover så lenge hun vil men ofte 1t 10m men selv de dagene hun sover nærmere to timer er hun trøtt på kvelden. Så tror ikke sovingen på dagen skaper trøbbel enda.
Sover hun veldig lenge eller sent på dagen flytter vi heller leggetiden litt. Hun har stort søvnbehov på dagtid også.

Får gå litt i tenkeboksen og finne ut hva som er viktig og hva som faktisk fungerer. Tenker ofte når jeg blir utålmodig i leggetiden «dette er det viktigste jeg gjør i dag, en fin avslutting med kos og nærhet er viktigere en husarbeid, alenetid osv» og det mener jeg jo av hele mitt hjerte, så kanskje vi bare skal nyte tiden sammen og ta resten senere. Takk igjen!

 

[Veivalsa]

Takk for fint svar og gode refleksjoner! jeg ble både klokere og fikk flere spørsmål! Hehe.
Virker som dere har funnet utav det på en fin måte! Tror det er fort gjort å glemme at småbarnstiden ikke varer evig, på godt og vondt!
Kosen og kvalitetstiden vi har hatt ved legging er jo hovedsaken til at vi bare har utsatt og utsatt dette med å finne roen selv. Men hører jo fra «alle» at dette er SÅ viktig. Og joda, tanken på at hun kan ligge og slappe av selv er deilig men kanskje ikke helt realistisk, og jeg vet faktisk ikke helt om jeg syns det er verdt å få mindre tid sammen for at hun skal lære det så tidlig.
Sikkert derfor det er ekstra vanskelig siden jeg kjenner at det blir feil.
Men mannen er litt mer gira en meg, men har kanskje ikke samme oppfatning av hvor viktig den kosetiden er. Men det finner vi utav!

Hun sover så lenge hun vil men ofte 1t 10m men selv de dagene hun sover nærmere to timer er hun trøtt på kvelden. Så tror ikke sovingen på dagen skaper trøbbel enda.
Sover hun veldig lenge eller sent på dagen flytter vi heller leggetiden litt. Hun har stort søvnbehov på dagtid også.

Får gå litt i tenkeboksen og finne ut hva som er viktig og hva som faktisk fungerer. Tenker ofte når jeg blir utålmodig i leggetiden «dette er det viktigste jeg gjør i dag, en fin avslutting med kos og nærhet er viktigere en husarbeid, alenetid osv» og det mener jeg jo av hele mitt hjerte, så kanskje vi bare skal nyte tiden sammen og ta resten senere. Takk igjen!

Bare hyggelig
Da tror jeg heller ikke dagsøvn er problemet. Det er mer sånn hvis man bikker 2,5-3 timers lurer. Er viktig med den søvnen de kan få på dagen, spesielt i barnehage

Ja, det finnes jo på en måte ikke noen eneste fasit som fungerer på alle barn. Men har selv god erfaring med å vente til de er litt større. Det er ikke sikkert du må vente helt til 3 år og 4mnd. Vi kunne nok ha startet øvingen litt før, men vi fikk en baby rett etter sønnen vår ble 3 år, så det var naturlig å vente litt da. Om dere får en til om ikke alt for lenge, kan det tenkes at eldste får litt økt behov for nærhet og støtte til innsovning igjen likevel også. Jeg hadde ibalnt med nyfødt baby ved legging av den eldste hvis jeg var alene med dem. Kolikken til babyen pleide heldigvis akkurat å roe seg rundt 19 hvis hun fikk ligge i bæresjal

Det er jo lett å si nå da, men de ca 2,5 årene hvor legging tok lang tid med eldste barnet mitt føles absolutt ikke lenge nå hvis jeg tenker på det. Sånn nå når han er 5 år. Og det gjør det litt lettere å holde ut kråkinga til 2åringen - jeg har erfart at det faktisk blir bedre
Hender også at han eldste står opp etter legging nå, men da svarer jeg bare så lite som mulig og sier at jeg er opptatt med husarbeid eller jobb. Også blir det sjelden kjempegøy å stå opp med foreldre som ikke reagerer så mye
Sånn er det litt med hu på 2 år. Hun har stor seng, så vi ligger i senga med henne og da leser vi bok og snakker litt først også sier jeg at det er tid for å sove. Da hører jeg selv på podcaster og svarer/reagerer minst mulig på det hun gjør, og later som jeg ligger og halvsover. Da blir det tilslutt ikke så gøy å være våken.

Håper dere finner frem til en god løsning for dere!

 

[To be announced]

Sånn var det lenge med datteren vår. Jeg ville ikke holde på med noe som innebar å forlate barnet mitt alene, så jeg bet meg fast i 2-3 timers leggeopplegg. Podcast på ørene og tykt lag tålmodighet.

*det blir bedre*
Nå er hun 2,5 og sovner på ca 30min. Sitter inne hos henne til hun sovner. Når vi ikke har middagshvil sovner hun gjerne på 5-10minutter.

 

[Stolt mamma]

Som veivalsa skriver finnes det ikke kun en oppskrift som fungerer på alle barn. Vi har brukt en likende metode du beskriver med våre 3 barn fra de har vært små og det har fungert. MEN vi stod ikke utenfor døra i 2-4 min før vi gikk inn. Vi gikk inn med en gang, trøstet og gikk ut. I starten kom vi oss ikke alltid ut igjen heller før vi måtte snu og trøste, deretter trekke oss gradvis ut av rommet. Tok ca 1 uke så sovnet de selv i løpet av ca 15 min, de pludret gjerne litt først før de sovnet. Så sånn sett virket det som om de kjente seg trygge. Barna sover fortsatt godt. Nå skiller vi oss litt ut for nr 1 ville ikke samsove. Han ble helt fra seg når han delte seng med meg (jeg som trodde alle barn elsket samsoving..). SIden nr 1 da allerede lå i egen seng når de andre kom fortsatte vi bare med samme metode.

 

[2 søte små]

Minste her er nå i en fase hvor legging tar uendelig lang tid, fort opp mot 2 timer. Tuller, tøyser osv. Ettermiddag etter bhg er pyton, hun er trøtt allerede kl 18-18.30 tiden. Men så fort vi kommer i seng er det som å slå på en bryter og hun kvikker til. Nå har jeg brukt 1.5 time til nå i kveld på ei som egentlig var stuptrøtt og grinete allerede kl 18, men i full fres i sengen

 

[Proverpånummerto]

Nå har jeg lest 100 sovetråder her inne for tips råd og trøst, men skriver et innlegg selv også.

barnet mitt er 1,5 år og har egentlig et godt sovehjerte. Selvfølgelig perioder med dårlig søvn men jeg kan ikke klage.

Problemet vårt er egentlig at vi ønsker at hun finner roen selv. Skulle sikkert startet når hun var liten men det ble feil for oss. Bruker 1-1,5 time hver dag på og sitte inne hos henne til hun sover, dette ønsker vi at endres. Spesielt siden det kommer et barn til om ei stund.
Har i samarbeid med helsestasjonen starter med taktikken der vi har våre faste rutiner med kvelds, pysj, bok og sang så si natta og fortelle at jeg går ut.
Være ute i 2-4 minutter så inn og trøste/si natta så ut igjen osv osv.
har aldri hørt denne gråten før og føler jeg er skikkelig slem. Har ikke noe problem med gråt til vanlig, men dette er annerledes. Påfører henne ubehag fordi vi har et ønske om at hun finner roen selv.


Når jeg kommer inn og hun har roet seg ligger hun helt fint i senga, det er når jeg sier natta og går ut hun skriker igjen. Vi er bare på dag 3 men har endt opp ved siden av sengen etter 3 runder ut hver dag. Sier natta så snur jeg meg litt sånn at hun ikke får den vanlige kosen og strykingen hun er vandt med dette godtar hun men leggingen tar lang tid da hun ligger lenge å slapper av i senga. Reiser hun seg tar jeg bare hånda på ryggen og hun legger seg ned.

Har det noe for seg og sitte i døråpningen? Ser for meg at hun bare blir sittende i senga og se på meg/gråte selv om hun ser meg.

Hvor mange ganger skal jeg gå inn og ut? Helt til hun sovner?? Vil jo ikke at hun skal skrike seg i søvn heller.
Synes dette er skikkelig vanskelig.

Aldri hatt troa på skrikekurer! Barn trenger trygghet! Syntes det er rart helsestasjonen anbefaler dette :/

Håper dere finner en bedre løsning, som samtidig kan gi barnet ro og trygghet.

 

[Lillafrosk]

Vår løsning har vært å synge sanger rett utenfor romdøren. Hun roes av å vite at jeg er der; og flere ganger trenger hun bare den ene sangen før hun sovner selv.
På urolige dager hender det seg at jeg må sitte der og synge lenge; men føles likevel bedre enn gråt.

 

[Miss_30]

Det blir bedre. En gang. Her må vi ligge ved siden av yngste som nærmer seg 6 år enda Han har vært krevende siden dag 1 da. Eldste var verdens enkleste, så slapp unna alt mulig styr med han.