Nå har jeg lest 100 sovetråder her inne for tips råd og trøst, men skriver et innlegg selv også.
barnet mitt er 1,5 år og har egentlig et godt sovehjerte. Selvfølgelig perioder med dårlig søvn men jeg kan ikke klage.
Problemet vårt er egentlig at vi ønsker at hun finner roen selv. Skulle sikkert startet når hun var liten men det ble feil for oss. Bruker 1-1,5 time hver dag på og sitte inne hos henne til hun sover, dette ønsker vi at endres. Spesielt siden det kommer et barn til om ei stund.
Har i samarbeid med helsestasjonen starter med taktikken der vi har våre faste rutiner med kvelds, pysj, bok og sang så si natta og fortelle at jeg går ut.
Være ute i 2-4 minutter så inn og trøste/si natta så ut igjen osv osv.
har aldri hørt denne gråten før og føler jeg er skikkelig slem. Har ikke noe problem med gråt til vanlig, men dette er annerledes. Påfører henne ubehag fordi vi har et ønske om at hun finner roen selv.
Når jeg kommer inn og hun har roet seg ligger hun helt fint i senga, det er når jeg sier natta og går ut hun skriker igjen. Vi er bare på dag 3 men har endt opp ved siden av sengen etter 3 runder ut hver dag. Sier natta så snur jeg meg litt sånn at hun ikke får den vanlige kosen og strykingen hun er vandt med dette godtar hun men leggingen tar lang tid da hun ligger lenge å slapper av i senga. Reiser hun seg tar jeg bare hånda på ryggen og hun legger seg ned.
Har det noe for seg og sitte i døråpningen? Ser for meg at hun bare blir sittende i senga og se på meg/gråte selv om hun ser meg.
Hvor mange ganger skal jeg gå inn og ut? Helt til hun sovner?? Vil jo ikke at hun skal skrike seg i søvn heller.
Synes dette er skikkelig vanskelig.
barnet mitt er 1,5 år og har egentlig et godt sovehjerte. Selvfølgelig perioder med dårlig søvn men jeg kan ikke klage.
Problemet vårt er egentlig at vi ønsker at hun finner roen selv. Skulle sikkert startet når hun var liten men det ble feil for oss. Bruker 1-1,5 time hver dag på og sitte inne hos henne til hun sover, dette ønsker vi at endres. Spesielt siden det kommer et barn til om ei stund.
Har i samarbeid med helsestasjonen starter med taktikken der vi har våre faste rutiner med kvelds, pysj, bok og sang så si natta og fortelle at jeg går ut.
Være ute i 2-4 minutter så inn og trøste/si natta så ut igjen osv osv.
har aldri hørt denne gråten før og føler jeg er skikkelig slem. Har ikke noe problem med gråt til vanlig, men dette er annerledes. Påfører henne ubehag fordi vi har et ønske om at hun finner roen selv.
Når jeg kommer inn og hun har roet seg ligger hun helt fint i senga, det er når jeg sier natta og går ut hun skriker igjen. Vi er bare på dag 3 men har endt opp ved siden av sengen etter 3 runder ut hver dag. Sier natta så snur jeg meg litt sånn at hun ikke får den vanlige kosen og strykingen hun er vandt med dette godtar hun men leggingen tar lang tid da hun ligger lenge å slapper av i senga. Reiser hun seg tar jeg bare hånda på ryggen og hun legger seg ned.
Har det noe for seg og sitte i døråpningen? Ser for meg at hun bare blir sittende i senga og se på meg/gråte selv om hun ser meg.
Hvor mange ganger skal jeg gå inn og ut? Helt til hun sovner?? Vil jo ikke at hun skal skrike seg i søvn heller.
Synes dette er skikkelig vanskelig.