Jeg har alltid ønsket meg mange barn med min utkårede, helt fra jeg var liten har jeg vært fast bestemt på at jeg skulle få 3 gutter med 2 år imellom. Utrolig mye rart man får for seg fra barnealder.
Da jeg møtte min mann hadde han allerede 2 nydelige tvillingjenter på 5 år, mitt spørsmål til min kjære før vi ble sammen var selvfølgelig ønsker du flere barn med den du eventuelt blir sammen med?
Han sa ja, og vårt forhold fortsatte og blomstre! Vi ble gravide med lille fine 3 åringen hjemme og tanken var fortsatt flere barn i fremtiden for meg. Noen dagen før 3 åringen ble født datt det ut av mannen: "Skal bli deilig å bli ferdig med siste...." Det var som om alt luft datt ut av meg, for DETTE hadde vi jo virkelig ikke snakka om at den vakre skapningen som ruget inni magen skulle være mitt, vårt siste barn. Fra 3 åringen ble født opplevde jeg et tomrom fordi jeg følte en vanvittig sorg over at han skulle være mitt siste barn, jeg som hadde ønsket meg så mange. Denne sorgen satt i lenge! Over et år etterpå kunne jeg fremdeles finne meg gråtende i senga når jeg tenkte over dette.
Derfor er lille søte i magen nå så utrolig ønsket! Av både meg og mannen selvfølgelig! Han har endret mening underveis, hørt på hva jeg har og si om saken og jeg selvfølgelig på hva han føler og tenker. Lille i magen er nå vårt siste barn, men utrolig ønsket og vi er så heldige å få ha 4 fine hjemme!
Litt om min historie.
Vi er 4+4 i dag og jeg er veldig utålmodig på å fortelle hele verden om dette her! Dagene går så utrolig sakte!
Jeg kjenner mye på sult og tretthet, samt våkenhet om natten.
Da jeg møtte min mann hadde han allerede 2 nydelige tvillingjenter på 5 år, mitt spørsmål til min kjære før vi ble sammen var selvfølgelig ønsker du flere barn med den du eventuelt blir sammen med?
Han sa ja, og vårt forhold fortsatte og blomstre! Vi ble gravide med lille fine 3 åringen hjemme og tanken var fortsatt flere barn i fremtiden for meg. Noen dagen før 3 åringen ble født datt det ut av mannen: "Skal bli deilig å bli ferdig med siste...." Det var som om alt luft datt ut av meg, for DETTE hadde vi jo virkelig ikke snakka om at den vakre skapningen som ruget inni magen skulle være mitt, vårt siste barn. Fra 3 åringen ble født opplevde jeg et tomrom fordi jeg følte en vanvittig sorg over at han skulle være mitt siste barn, jeg som hadde ønsket meg så mange. Denne sorgen satt i lenge! Over et år etterpå kunne jeg fremdeles finne meg gråtende i senga når jeg tenkte over dette.
Derfor er lille søte i magen nå så utrolig ønsket! Av både meg og mannen selvfølgelig! Han har endret mening underveis, hørt på hva jeg har og si om saken og jeg selvfølgelig på hva han føler og tenker. Lille i magen er nå vårt siste barn, men utrolig ønsket og vi er så heldige å få ha 4 fine hjemme!
Litt om min historie.
Vi er 4+4 i dag og jeg er veldig utålmodig på å fortelle hele verden om dette her! Dagene går så utrolig sakte!
Jeg kjenner mye på sult og tretthet, samt våkenhet om natten.