Fikk plutselig så dårlig tid..

Dilbertina

Forumet er livet
*Aprilbaby 2018*
I går var jeg på ultralyd igjen, uke 30+2. Der fikk jeg beskjed om at jeg og min tilstand hadde vært oppe til vurdering på sykehuset, der de hadde sett på video av morkakene og venen som går mellom dem. Vel; de hadde kommet fram til at de vil at jeg skal legges inn allerede om to uker! [emoji27] Jeg bor jo bare ti minutter unna sykehuset, så jeg var virkelig ikke forberedt på det..

Det er jo til syvende og sist opp til oss selv, men det var i alle fall deres anbefaling. Jeg jobber 30 minutter unna sykehuset, så fra mandag blir det 100% sykmelding. Jeg hadde sett fram til å få litt mer ro til gjøre de siste innkjøpene og forberedelsene.. Nå har det vært fullt kjør med unger, jobb og studier. Får vel nok tid til studier da, med 5-6 uker på sykehus.. [emoji849]

De merket jo at jeg ikke akkurat hoppet i taket av entusiasme over denne vendingen, så vi bli enige om at jeg PG mannen skal gå i tenkeboksen, så legger vi en plan på neste ul om to uker.

Jeg blir litt i tvil.. Vil veldig gjerne unngå så lang tid på sykehus, men så føles det ikke greit å trosse legenes anbefalinger heller.. Legen hadde mistet et foster tidligere pga denne tilstanden, og ville derfor heller være for forsiktig denne gangen.

Hva hadde dere gjort?
 
Skjønner at resten av kabalen ikke går opp pga denne nye vendingen men jeg personlig hadde stolt på legenes anbefalinger. I din tilstand er vel innleggelse tryggest? Men forstår at det blir litt mye å delegere bort og rekke hvis du skal bli innlagt om to uker:)
 
Vil bare gi deg en god klem! Hadde hørt på legene jeg også, selv om det stikker kjepper i hjulene for planene deres fremover. Kan dere få noe hjelp fra de rundt dere så det går opp litt bedre?
 
Enig med de andre her.

Jeg hadde hørt på legene. Skjønner at det er en litt overveldende omveltning, men det blir sikkert lettere når du og dere får vent dere til tanken. Sender deg en god klem!
 
Sier meg enig med resten her!!! Husk at det er noen uker av deres liv!! Vet det er lett å si det til andre, men tenk om/hvis osv.... bedre å ta forhåndsregler og være på den trygge siden, men forstår tankegangen din veldig godt!!!! :Heartred
 
Hadde hørt på legene ja. Kan jo være du kan få litt perm innimellom om du ønsker det og det er trygt og? Og mye planlegging kan jo gjøres fra sykehuset også.
 
I går var jeg på ultralyd igjen, uke 30+2. Der fikk jeg beskjed om at jeg og min tilstand hadde vært oppe til vurdering på sykehuset, der de hadde sett på video av morkakene og venen som går mellom dem. Vel; de hadde kommet fram til at de vil at jeg skal legges inn allerede om to uker! [emoji27] Jeg bor jo bare ti minutter unna sykehuset, så jeg var virkelig ikke forberedt på det..

Det er jo til syvende og sist opp til oss selv, men det var i alle fall deres anbefaling. Jeg jobber 30 minutter unna sykehuset, så fra mandag blir det 100% sykmelding. Jeg hadde sett fram til å få litt mer ro til gjøre de siste innkjøpene og forberedelsene.. Nå har det vært fullt kjør med unger, jobb og studier. Får vel nok tid til studier da, med 5-6 uker på sykehus.. [emoji849]

De merket jo at jeg ikke akkurat hoppet i taket av entusiasme over denne vendingen, så vi bli enige om at jeg PG mannen skal gå i tenkeboksen, så legger vi en plan på neste ul om to uker.

Jeg blir litt i tvil.. Vil veldig gjerne unngå så lang tid på sykehus, men så føles det ikke greit å trosse legenes anbefalinger heller.. Legen hadde mistet et foster tidligere pga denne tilstanden, og ville derfor heller være for forsiktig denne gangen.

Hva hadde dere gjort?

Jeg tror jeg ville hørt på legene, men husk at du skal legges inn, det betyr ikke at du må være på sykehuset hele dagen, hele uken. Når storebror var innlagt på sykehuset, så fikk vi mye permisjon og var mye ute å trillet.
Du vil nok få muligheten å ta deg noen turen bort fra sykehuset selv om du blir innlagt.

Innlagt betyr ofte bare at du slipper mye papirarbeid hver gang du kommer inn og at du får hjelp med en gang du trenger det.
 
Takk for svar, damer. [emoji4] Dere har nok rett.. I det store bildet spiller nok ikke disse 5-6 ukene så stor rolle, selv om det ikke er optimalt mens det står på.. Det blir nok verst for sønnen min på ti år.. Det er jo mine og dine barn her i gården, så det gjør det jo litt ekstra kjedelig. Vi må alliere oss med svigers for å få hjelp til å få hverdagskabalen til å gå opp.

Jeg håper jo jeg får forlate sykehuset innimellom... Selv om poenget var å ha kun fem minutter til operasjonsbordet om noe skulle skje. Jeg anser jo sjansen for at noe skal skje som veldig liten, det er bare det at OM noe skjer, så går det veldig fort veldig galt.
 
Dette kom sikkert litt brått på, og plutselig hadde du ikke så god tid likevel som du sier.. håper at det praktiske løser seg den tiden du må være på sykehuset. Og at dere får hjelp av svigerfamilien din. Klem og gode tanker :Heartred
 
Takk for svar, damer. [emoji4] Dere har nok rett.. I det store bildet spiller nok ikke disse 5-6 ukene så stor rolle, selv om det ikke er optimalt mens det står på.. Det blir nok verst for sønnen min på ti år.. Det er jo mine og dine barn her i gården, så det gjør det jo litt ekstra kjedelig. Vi må alliere oss med svigers for å få hjelp til å få hverdagskabalen til å gå opp.

Jeg håper jo jeg får forlate sykehuset innimellom... Selv om poenget var å ha kun fem minutter til operasjonsbordet om noe skulle skje. Jeg anser jo sjansen for at noe skal skje som veldig liten, det er bare det at OM noe skjer, så går det veldig fort veldig galt.

Håper du får mulighet til litt permisjoner. Og det kan jo også hende at de vurderer situasjonen annerledes når du blir fulgt opp hver dag. Lå selv inne 4 måneder sist svangerskap, det kjentes ut som en evighet da, men nå tenker jeg jo aldri på det. Og jeg har et superfriskt barn! Ville hørt på legen, bedre å være på den sikre siden.

Her er det to bonusbarn og min datter, så vi venter fjerdemann. Skjønner at du tenker litt ekstra på det da. Vår lappeteppefamilie fungerer godt til hverdags, men min datter (10 år) opplever min manns mor som utrygg, så det hadde vært uaktuelt. Og hun hadde nok blitt lei og litt trist av å gå oppå de andre uten meg over så lang tid. Tror jeg da ville hørt litt med hennes far og hennes farmor/farfar og tante, mennesker hun allerede er trygg på. Dette er jo dog svært forskjellig hvordan funker fra relasjon til relasjon og om man har mulighet. 10-åringer er også smarte, små folk som jeg tror kan bli forklart og forstå unntakssituasjoner. Håper veldig dere finner en god løsning!
 
Sender en klem og gode ønsker [emoji4] ser de andre har kommet med gode råd allerede.
Ikke stress for mye de neste to ukene, dere kommer i mål uansett om ikke alt er 100% klart innen den tid [emoji4][emoji173] kanskje ta dere en kveld med barnepass slik at dere får litt kjærestetid før innleggelse?
 
Forstår det ble en strek i regninga mht. hva dere hadde sett/tenkt for dere, at det i tillegg ble enda mer fremskyndet enn hva dere først hadde blitt forespeilet. Ville allikevel ha hørt på fagpersonell, ingenting å gamble med dette, så får vi bare håpe og satse på at du får perm fra sykehuset noen timer ila. døgnet om ikke annet.

Sender deg klemmer og gode tanker - dette skal bli bra! :Heartred
 
Tusen takk for gode ord og innspill, damer. [emoji173]️ Ja, vi lander vel på at vi ikke vil overprøve fagpersonell på dette, uansett hvor liten sjansen er for at noe skal starte så tidlig. Så får vi bare ordne logistikken så godt det lar seg gjøre her hjemme. Tror jeg må høre med pappa og søsteren min om han kan få dra dit et par helger (de bor to timer unna), for det kan nok bli litt intenst for tiåringen med bonussøsken og bonuspappa uten meg der så lenge..

I dag hadde elevene mine ordnet med kaker og laaang tale til meg. Herrefred, så fine, reflekterte og gode ungdommer. Den talen må jeg vurdere å legge til på CVen min’ [emoji28] Ble litt grining, for å si det sånn. Hormonella[emoji85]
 
Prøv å tilrettelegg så godt du kan... Mange gode klemmer og lykke til herfra :)
 
Back
Topp