Fikk panikk nå ikveld og livredd

[Tipsy34]

Jeg hadde ett ganske så dramatisk svangerskap forrige gang. Når jeg fant ut at jeg var gravid så gikk xen ifra meg etter 5 år sammen.. Jeg knakk sammen itillegg til å sitte alene annsvar for ei på 3 år og dårlig som f... Humøret og sinnet mitt var på bærtur pga allt og hormoner, ble skremt av meg selv.
etter hvert så fikk mor min vite at hun hadde brystkreft og måtte ha behandling. En stund senere dødde far min helt uten videre (skilte foreldre) og fant han hjemme på gulvet. Jeg knakk sammen men måtte reise meg fort igjen pga graviditet og dattera mi.

da dagen enndelig hadde kommet og littlå ble tatt med planlagt ks, knakk kroppen min sammen. Da fikk jeg ikke sove , skyhøyt blodtrykk( 100/190) og en unge som skrek og skulle ha mat hele tiden. Og på toppen av dette så revnet ks snittet mitt litt når jeg var på kjøkkenet på sygehuset når jeg hostet litt, og kjente bare den varmen nedøve beina og magen... Jepp d va blod... Så ble jeg haste lagt ned i senga men di kunne bare stripse det på nytt. viste seg i etter kant at siden livmoren min brugte så lang tid å trekke seg saamen igjen, så blødde jeg inni meg imens, og det ville da ut ks snittet mitt. Kom hjem etter 1 uke på sus, ble ikke bedre, tok laaaaaang tid for å komme meg på beina.

fikk fødsels deprisjon, fikk hjelp avpsykolog og lege. Kom meg sakte men sikkert, helt til jeg ble gravid ufrivilligt på prevensjon for 1 år siden. Tok abort pga helsen min. Knakk sammen igjen osv... 3 skam tøffe år bak meg.

og nå sitter jeg her livredd for å dette bakpå igjenn...:/

sorry for langt innlegg, mn følte jeg måtte forklare litt om meg

 

[aGNi]

Dette var mye på en gang. Ikke rart du får flashback og angst. Har du snakket med legen din? Det fins masse hjelpetilbud for gravide, på alle plan, fysisk som psykisk.

 

[Frk Spent]

Jeg hadde ett ganske så dramatisk svangerskap forrige gang. Når jeg fant ut at jeg var gravid så gikk xen ifra meg etter 5 år sammen.. Jeg knakk sammen itillegg til å sitte alene annsvar for ei på 3 år og dårlig som f... Humøret og sinnet mitt var på bærtur pga allt og hormoner, ble skremt av meg selv.
etter hvert så fikk mor min vite at hun hadde brystkreft og måtte ha behandling. En stund senere dødde far min helt uten videre (skilte foreldre) og fant han hjemme på gulvet. Jeg knakk sammen men måtte reise meg fort igjen pga graviditet og dattera mi.

da dagen enndelig hadde kommet og littlå ble tatt med planlagt ks, knakk kroppen min sammen. Da fikk jeg ikke sove , skyhøyt blodtrykk( 100/190) og en unge som skrek og skulle ha mat hele tiden. Og på toppen av dette så revnet ks snittet mitt litt når jeg var på kjøkkenet på sygehuset når jeg hostet litt, og kjente bare den varmen nedøve beina og magen... Jepp d va blod... Så ble jeg haste lagt ned i senga men di kunne bare stripse det på nytt. viste seg i etter kant at siden livmoren min brugte så lang tid å trekke seg saamen igjen, så blødde jeg inni meg imens, og det ville da ut ks snittet mitt. Kom hjem etter 1 uke på sus, ble ikke bedre, tok laaaaaang tid for å komme meg på beina.

fikk fødsels deprisjon, fikk hjelp avpsykolog og lege. Kom meg sakte men sikkert, helt til jeg ble gravid ufrivilligt på prevensjon for 1 år siden. Tok abort pga helsen min. Knakk sammen igjen osv... 3 skam tøffe år bak meg.

og nå sitter jeg her livredd for å dette bakpå igjenn...:/

sorry for langt innlegg, mn følte jeg måtte forklare litt om meg

Sender deg en stor klem og synes du er tøff som deler dette..! Men nå vet du hvor ille det KAN gå, nå har du mulighet til å forberede deg

Har du en kjæreste som backer deg opp nå? Har du noen venner du kan lufte noen tanker med? Har du familie som kan avlaste deg hvis du blir sliten?

 

[Varla]

Det var sterk historie! Du er god som klarer å være der for barna dine! *klem*

 

[Tipsy34]

Dette var mye på en gang. Ikke rart du får flashback og angst. Har du snakket med legen din? Det fins masse hjelpetilbud for gravide, på alle plan, fysisk som psykisk.

ja legen vet om alt dette og er hun som var en av støttehjelpen sist gang. Så derfor eg får ekstra oppfølging denne gangen.. Hjelper heller ikke med all hormoner på styr, følelser som går opp og ned..

 

[Tipsy34]

Sender deg en stor klem og synes du er tøff som deler dette..! Men nå vet du hvor ille det KAN gå, nå har du mulighet til å forberede deg

Har du en kjæreste som backer deg opp nå? Har du noen venner du kan lufte noen tanker med? Har du familie som kan avlaste deg hvis du blir sliten?

ja det er sant takk for det. Ble selv litt overraska når jeg skrev dette på hvor mye som har skjedd.. Har mor min, kjæreste å snakke med ang dette så det hjelper på. Mn jeg er litt mer på å få ting bekrefta og avkrefta ar dette går fint og jeg klarer dette, kroppen skal klare dette osv. tenker og mye på mine 2 jenter og oppi dette, vil vær der 100% for de hele tiden og spesielt hun eldsta som opplevdte dette når hun var alene med meg under forrige svangerskap. Nå har hun nettopp begynt i 1 klasse og vil ver def for henne

 

[Frk Spent]

ja det er sant takk for det. Ble selv litt overraska når jeg skrev dette på hvor mye som har skjedd.. Har mor min, kjæreste å snakke med ang dette så det hjelper på. Mn jeg er litt mer på å få ting bekrefta og avkrefta ar dette går fint og jeg klarer dette, kroppen skal klare dette osv. tenker og mye på mine 2 jenter og oppi dette, vil vær der 100% for de hele tiden og spesielt hun eldsta som opplevdte dette når hun var alene med meg under forrige svangerskap. Nå har hun nettopp begynt i 1 klasse og vil ver def for henne

Når du var så uheldig sist skal det mye til for at det ender så galt nå. Jeg er også sikker på at feks lege og jordmor vil støtte deg i gjennom svangerskapet, du kan ikke gå rundt å være redd og ang det å stille opp for datteren din; mødre har en unik styrke som vil slå til når det trengs. Jeg er sikker på at du har nok kjærlighet til alle tre dette får så fint

 

[Tipsy34]

Tusen takk for støttende ord jeg har bare vert så langt nede, og vil ikke ned igjen. Pokkers hormonene som danser.. Hehe

 

[Mrs.H]

Wow, så sterk du må være! Vil sende deg en stoor klem.

 

[supersweet]

Wow, du har vært gjennom mye. Det hørtes ikke enkelt ut dette nei. Håper du har god hjelp som kan støtte deg om det blir vanskelig. Når du har opplevd så mye før så får man vel bare håpe at det bare kan bli bedre.