Fikk litt 'lunken' respons på graviditet

frk_perle

Glad i forumet
Snøfnuggene 2018
Er det flere som har opplevd å få litt lunken respons når dere har fortalt at dere er gravide?

Fortalte i går til en god kollega at jeg var gravid og at det var derfor jeg hadde vært litt dårlig i perioder i det siste.
Responsen jeg fikk var: Gratulerer, så koselig. Har du sagt det til sjefen? (Og hun ga bare et skjevt lite smil)

Det var det! Og nå angrer jeg på at jeg fortalte det til henne. Mulig jeg bare er veldig sårbar og hormonell nå, men jeg ble litt skuffet over reaksjonen [emoji53]
 
Mange vi har sagt det til før uke 12, venter litt med gleden fordi det enda er usikkert. Når det gjelder venner, kolleger osv. har jeg lært at vi ofte ikke vet hva de går gjennom på dette området. Kan det være at hun har prøvd lenge, akkurat har mistet, ønsker barn men ikke har funnet en mann eller lignende? Det er dessverre ikke så lett å glede seg på andres vegne når de annonserer at de skal få det du selv inderlig ønsker deg. :)
 
Det kan så klart ligge grunner bak som man ikke vet. Det har jeg selv erfart etter å gang på gang fått annonseringer om graviditet, mens jeg selv har slitt med ufrivillig barnløshet i mange år. Jeg vet at slike ting er sårt. Men jeg har alltid blitt glad på andres vegne, og stilt spørsmål og vært interessert, selv om det har vært vondt.

Ikke lett, dette her. Og enda vanskelig med mye hormoner i bildet[emoji28]
 
Kjedelig med slike reaksjoner, men enig med Velvaisa - kanskje hun har ønsket seg barn lenge, men ikke fått det til enda, eller mistet, eller ikke funnet den rette.. Slike reaksjoner er ofte en reaksjon på det :)
 
Last edited:
Er det flere som har opplevd å få litt lunken respons når dere har fortalt at dere er gravide?

Fortalte i går til en god kollega at jeg var gravid og at det var derfor jeg hadde vært litt dårlig i perioder i det siste.
Responsen jeg fikk var: Gratulerer, så koselig. Har du sagt det til sjefen? (Og hun ga bare et skjevt lite smil)

Det var det! Og nå angrer jeg på at jeg fortalte det til henne. Mulig jeg bare er veldig sårbar og hormonell nå, men jeg ble litt skuffet over reaksjonen [emoji53]

Kanskje hun rett og slett ble lei seg fordi hun ønsker sårt å bli gravid selv?
Jeg har tenkt mange ganger dette svangerskapet at jeg er mer forsiktig å rope ut gleden at jeg er gravid fordi jeg kan ikke alltid vite hvordan den beskjeden er å få i fleisen for hvem som helst. Har vel blitt mer oppmerksom på det etter å ha hengt inne på "prøver"forumet.. men for all del du har jo bare å glede deg over graviditeten selv med god samvittighet. Bare tenkte kanskje det var tilfellet her? Det er jo et veldig sårt tema :)
Edit: så nå at de andre har skrevet det samme :p
 
Takk for innspill alle sammen [emoji4] Forstår at mye kan ligge bak, og at det kan være mange årsaker til at det er sårt med slike annonseringer. Det vet jeg selv[emoji173]️
Egentlig ville jeg vente med å fortelle noe som helst, nettopp på grunn av at det kan føles vondt å få gravidannonseringer. Det er mest på grunn av at jeg har den jobben jeg har, at jeg fortalte det. Det er enten tilrettelegging eller svangerskapspenger[emoji28]
 
Denne gangen her er første gangen jeg har opplevd å få koselige tilbakemeldinger. Familien både på vår og gubben sin side har det vært sånn "å! Du som ikke har fast jobb engang.... det var ikke særlig gjennomtenkt vel?" Nå har vi hus, bil og stabile jobber begge to og ungene våre mangler ingenting, men vi drøyer likevel med å fortelle det til familien. Noen venner og noen kollegaer av meg har fått vite det nå og det har vært veldig koselig
 
Er redd for slike reaksjoner jeg også, eller mer som "en til? Har dere ikke nok?" Eller noe sånn.. blir min fjerde, men sambo har en fra før også (som bor fast hos oss), så i alt fem.
 
:):):)
Er redd for slike reaksjoner jeg også, eller mer som "en til? Har dere ikke nok?" Eller noe sånn.. blir min fjerde, men sambo har en fra før også (som bor fast hos oss), så i alt fem.

Vet du hva? Jeg var på foredrag med hun Berit Nordstrand og hun har jo 6 barn. Men hun sa at det er vitenskapelig bevist at flere barn holder deg ung :) men jeg kjenner at det er nok for min del nå (jeg skal ha nr 3)
 
  • Liker
Reactions: COR
Med første fikk jeg en dårlig reaksjon fra søstra mi. Ho rista oppgitt på hode å sa "gidder ikke si noe engang jeg" før ho gikk. Grunnen til dette var at ho syntes vi skulle vente siden vi skulle gifte oss. Ho er veldig glad i han nå altså! Venter en dårlig reaksjon fra henne denne gangen også. Nå mener ho sikkert at det er dumt å få to så tett. Eldste er 7,5 mnd nå.
 
Det å bli gravid er jo veldig stort for oss som det skjer med, men vi kan vel ikke forvente at alle synes det er årets happening[emoji85] Mine nærmeste har reagert veldig positivt med gråt, latter og begeistring [emoji1] meen...kollegaer og noen venner har tatt det mer cool, oi, såpass...gratulerer...eller kanskje jeg må si kondolerer sa ene [emoji85] På litt tull![emoji85] For de så forandrer ikke verden seg....men vår verden forandrer seg [emoji173]️[emoji1]
 
Er det flere som har opplevd å få litt lunken respons når dere har fortalt at dere er gravide?

Fortalte i går til en god kollega at jeg var gravid og at det var derfor jeg hadde vært litt dårlig i perioder i det siste.
Responsen jeg fikk var: Gratulerer, så koselig. Har du sagt det til sjefen? (Og hun ga bare et skjevt lite smil)

Det var det! Og nå angrer jeg på at jeg fortalte det til henne. Mulig jeg bare er veldig sårbar og hormonell nå, men jeg ble litt skuffet over reaksjonen [emoji53]
Forrige svangerskap gå vi svigermor en en bok med strikkeoppskrift til babystrikk og garn, med et kort der det sto noe sånt som "det er kaldt i januar, så jeg håper du vil hjelpe å kle meg varmt."
Hun leste kortet, reiste seg opp med tårer i øynene, klemte mannen min og sa "stakkars gutten min. Herregud! Hva har du rotet deg inn i? Åh, jeg syns så syns på deg. Husk at det alltid er et ledig rom hos mamma".
Vi hadde pt vært gift i 3 år og hadde en 1 åring sammen fra før... [emoji28]
Så denne gangen kommer vi til å vente leeenge før vi sier noe....
 
Forrige svangerskap gå vi svigermor en en bok med strikkeoppskrift til babystrikk og garn, med et kort der det sto noe sånt som "det er kaldt i januar, så jeg håper du vil hjelpe å kle meg varmt."
Hun leste kortet, reiste seg opp med tårer i øynene, klemte mannen min og sa "stakkars gutten min. Herregud! Hva har du rotet deg inn i? Åh, jeg syns så syns på deg. Husk at det alltid er et ledig rom hos mamma".
Vi hadde pt vært gift i 3 år og hadde en 1 åring sammen fra før... [emoji28]
Så denne gangen kommer vi til å vente leeenge før vi sier noe....


Høres ut som min svigermor :P :P :P

Vi fortalte det til hun i går. Og det eneste hun sa: Hva er det dere har rotet dere opp i. Kommer dette til å gå bra da??

Men, den reaksjonen var forventet ifra hun altså :P :P
 
Med første fikk jeg en dårlig reaksjon fra søstra mi. Ho rista oppgitt på hode å sa "gidder ikke si noe engang jeg" før ho gikk. Grunnen til dette var at ho syntes vi skulle vente siden vi skulle gifte oss. Ho er veldig glad i han nå altså! Venter en dårlig reaksjon fra henne denne gangen også. Nå mener ho sikkert at det er dumt å få to så tett. Eldste er 7,5 mnd nå.
Hei! Beklager at jeg skriver inne på innlegget her... Men la merke til at du også har et barn på 7,5mnd :) Har ei som er samme alder, og gravid i uke 8 (++)! Hva er dine tanker om 2 tette, og er formen bra i denne graviditeten? :) Når har du termin?
 
En venninne som jeg vet at ønsker seg barn men har hatt en spontanabort sa:

"Gratulerer da... Jeg håper jeg slipper å høre noe særlig om graviditeten"

Det skal jeg selvfølgelig respektere, jeg er ikke typen som deler særlig mye uansett. jeg har ikke sagt et pip i sosiale medier.

Det eneste jeg stusser over, er at hun har mange venninner, mange er gravide. Hun er såå glad for dem. Og liker innlegg på facebook og skriver hyggelige meldinger... Hun takler bare ikke at JEG er gravid.

Jeg skjønner ikke det, jeg har hatt 2 spontanaborter
 
Familien vår synst det var stas [emoji4] men merker en del venner/bekjente ikke er like "happy". Jeg vet noen har prøvd lenge å bli gravide, noe jeg forstår ikke er lett å forholde seg til. Jeg har termin sent i desember og det er mange som bekymrer seg på våres vegner for barnehageplass, ungen som kanskje blir minst i klassen og hvor kjedelig det må være å ha bursdag midt i jula. Det irriterer meg [emoji34] derfor har jeg valgt å ikke si det til alle selv om jeg nå er i uke 14 og 13+1 på vei.
 
Forrige svangerskap gå vi svigermor en en bok med strikkeoppskrift til babystrikk og garn, med et kort der det sto noe sånt som "det er kaldt i januar, så jeg håper du vil hjelpe å kle meg varmt."
Hun leste kortet, reiste seg opp med tårer i øynene, klemte mannen min og sa "stakkars gutten min. Herregud! Hva har du rotet deg inn i? Åh, jeg syns så syns på deg. Husk at det alltid er et ledig rom hos mamma".
Vi hadde pt vært gift i 3 år og hadde en 1 åring sammen fra før... [emoji28]
Så denne gangen kommer vi til å vente leeenge før vi sier noe....
[emoji44] Har ikke ord... stakkars deg!! [emoji85]
 
Back
Topp