Fikk en skikkelig skrekk i bilen idag!!!

[*trinemor*]

Hadde vært hos Svigers, og hadde kjørt noen minutter, da Amelia plutselig sier; Eveline sitter ikke fint, mamma!"

Jeg tittet i baksetet, og så henne ligge på tvers utifra setet sitt. Smilende og fornøyd da. Men ikke sittende fast i setet der jeg festet henne i det hele tatt! Fikk litt sjokk og ropte til mannen at han måtte stoppe med en gang. Fikk satt henne opp igjen og festet henne godt.

Er 100 % sikker på at jeg festet henne, men låsen har vært litt treg i det siste, så det er mulig jeg glemte å dobbeltsjekke den denne gangen. Fikk jo så dårlig samvittighet!

Nå har mannen tatt med setet inn og sjekket og renset låsen, og nå klikker den lett på plass igjen :)

 

[Fru H]

Å nei, så utrolig guffent!!
Håper det er bra nå da, slik at låsen holder seg slik den skal!

 

[*trinemor*]

---

Fru H skrev:

Å nei, så utrolig guffent!!
Håper det er bra nå da, slik at låsen holder seg slik den skal!

---

Ja, jeg tenker jo på om vi hadde kommet i en ulykke akkurat da! Ikke noen fin opplevelse, var skjelven resten av kvelden.....

Nå klikker låsen skikkelig, noe den ikke har gjort i det siste. Setet er jo etter Amelia, og det kan jo ha samlet seg noe bøss i den. Den har jo festet hele tiden, men har ikke hørt noe klikk. Har alltid dratt litt i den for å sjekke at den sitter godt, men har sikkert glemt det denne gangen.....

 

[Fru H]

Slikt kan skje, og det gikk jo veldig bra!
Det kan sikkert havne masse rart ned i de låsene ja
=)

 

[Sukkertopp]

Uff, skjønner du fikk skrekken ja. Så flott at Amelia er så oppmerksom, og at hun sier fra. :) Det kan nok komme hva som helst inn i de låsene, bra du fikk fikset det. 

Jeg kjenner følelsen alt for godt, for Felix løsnet hele setet sitt i sommer. :S Idiotisk nok er selefestet slik at han kan løsne bilbeltet som setet er festet med. Plutselig på motorveien i Danmark i 120 oppdaget jeg at han ikke satt fast. Jeg ble så redd at jeg kjeftet på ham og skremte vettet av den stakkars gutten. :S 

 

[*trinemor*]

Uff ja, hørtes skremmende ut, Sukkertopp. Skjønner at du reagerte som du gjorde...

Mannen synes også jeg reagerte litt sterkt, men man blir jo sjokka da....

Heldigvis går det som regel bra :)

 

[Sukkertopp]

Ja, ikke sant, det er et sjokk og en skrekk. Det er på en måte det jeg er mest redd for, at barna ikke skal være sikret og trygge. 

Det vil jo nesten alltid gå bra, sjansen for ulykke akkurat mens barna er usikret må vel være mikroskopisk. :)  Det er bare den forferdelige følelsen av å ikke være trygg.

 

[Moderator Tonje]

Kikker innom dere litt her jeg, og kommenterer gjerne litt for å vise at jeg er her ;-)

Høres ut som en grusom opplevelse. :( Hadde en selv for litt siden da jeg skulle rette på setet i pappans bil etter han hadde hentet i barnehage hvor jeg oppdaget at setespenna ikke stod i låsen lenger. Enten har han lent seg på den da han hentet/tok henne ut av bilen eller jenta vår har tråkket på den. Det var ikke sånn sist gang setet ble brukt, men fikk et støkk og en haug med redsel. Så nå må jeg kjenne på setet hver gang jeg setter fast barn i bilen og. Enda en tvangshandling, men hva skal man gjøre da? Vi mammaer blir jo helt ute av oss med redsel av slike ting. 

Du er en god mamma som bryr deg og tenker på det i ettertid. Det tror jeg, ettersom jeg er sånn selv :)

 

[*trinemor*]

---

Moderator Tonje skrev:

Kikker innom dere litt her jeg, og kommenterer gjerne litt for å vise at jeg er her ;-)

Høres ut som en grusom opplevelse. :( Hadde en selv for litt siden da jeg skulle rette på setet i pappans bil etter han hadde hentet i barnehage hvor jeg oppdaget at setespenna ikke stod i låsen lenger. Enten har han lent seg på den da han hentet/tok henne ut av bilen eller jenta vår har tråkket på den. Det var ikke sånn sist gang setet ble brukt, men fikk et støkk og en haug med redsel. Så nå må jeg kjenne på setet hver gang jeg setter fast barn i bilen og. Enda en tvangshandling, men hva skal man gjøre da? Vi mammaer blir jo helt ute av oss med redsel av slike ting. 

Du er en god mamma som bryr deg og tenker på det i ettertid. Det tror jeg, ettersom jeg er sånn selv :)

---

Takk for at du tok deg tid til å svare, og for gode ord :)

 

[almara]

Huff, forstår deg godt, *trinemor*. Jeg hadde en opplevelse en gang med at Alma klarte å få armene ut av selen. Da var hun rundt to år og ville IKKE ha den på seg. Jeg tror det var mannen min som hadde tatt den på og at den var litt for slakk, og at jeg ble kjempesint på han. Dette var midt i Oslo Sentrum, ved operaen, og jeg ropte også at vi måtte stoppe, noe som ikke var så lett akkurat der- men vi fikk nå gjort det.

Jeg hadde en annen type opplevelse her om dagen, med Alma. Min spontane reaksjon var også å kjefte på henne, selv om det fullt og holdent var min feil. Jeg løp ned i gangen (bare rett ned én trapp) for å legge vognposen i vogna og hente noe jeg hadde glemt der. Det tar maks 30 sek. Da jeg skulle inn igjen i leiligheten, var døra låst, og jeg hadde ikke tatt med nøkkel! Alma hadde låst den innenfra. Jeg ble helt skjelven, og ba henne prøve å låse opp. Alle mulige tanker kom, der stod de innenfor døra helt alene, Alma og Luna, og jeg utenfor. Jeg ble redd for at Alma skulle bli så stresset at hun ikke klarte å låse opp. Hun klarte det heller ikke med en gang. Men etter en liten stund klarte hun det- gjett for en lettelse det var. Jeg kom innenfor, og var skjelven lenge etterpå. Etterpå snakket jeg med Alma om at det kun var MITT ansvar, ikke hennes. Men at hun aldri måtte låse døra igjen. 

Jeg skal love dere at jeg ALDRI kommer til så mye som å åpne døra igjen uten å ta med nøkkelen! Det får meg til å tenke på terrassedøra også, det hadde vært MYE verre. Tenk om jeg gikk ut og de klarte å låse døra innenfra. Skrekk og gru! 

 

[*trinemor*]

Hørtes ikke noe ålreit ut den situasjonen med døra, Almara.... Så fint at Alma fikk til å låse opp ganske fort da :)
 

Man blir litt skremt og ekstra forsiktig i ettertid ihvertfall :)

 

[Sukkertopp]

Uff, almara, det hørtes skremmende ut med barna innelåst sammen. Nå har jeg sendt mannen min i boden med reservenøkkelen vår, slik at ikke jeg skal bli låst ut flere ganger. (Sannsynligvis ikke en lur løsning i storbyer, men her har de fleste fremdels nøkkelen under dørmatten.) Felix har låst meg ut 3 ganger, men heldigvis aldri sammen med lillesøster, da ville panikken tatt meg tror jeg. Før lot jeg ham ofte få nøkkelen når vi hadde vært ute, slik at han fikk låse opp. Han flyr selvfølgelig opp trappene til andre etasje mye raskere enn jeg gjør når jeg drar på bagasje og lillesøster, så han har benyttet anledningen til å smette inn og låse døren bak seg, med lillesøster og meg utestengt. Vi har en ny og veldig lett dørlås, så han har null problem med å åpne og låse som han vil. Så lenge han var alene var det ikke stress, men han får ikke bruke nøkler mer siden det gjentok seg.