Fikk veldig god hjelp første gangen. Hadde gruet meg masse (og det med rette) men ville så gjerne amme. Da hun ble født klarte jeg ikke å amme pga smerter men det ble ikke gjort noenting ut av det, fikk bare litt opplæring i hvordan jeg kunne håndmelke og gi på skje [emoji1] Levde lykkelig med det i 2 dager før jeg ble satt til å pumpe (var på barselhotellet). De glemte å si hvor lenge jeg skulle pumpe forøvrig, så jeg pumpet altfor lenge første gangen og fikk en voldsom melkeproduksjon som jeg sleit med i 6 uker [emoji28]
Fikk tips om å amme med skjold da vi skulle hjem fra sykehuset og da var rutinen å også få time på "ammepoliklinikken" etter en uke. Der var de superflinke, så på sugeteknikk, ammestilling osv, og tok prøver av brystvortene mine som var ekstremt såre. Viste seg også at jeg hadde brukt for små pumpeskjold som førte til sårhet, det fanget ammehjelperen også fort opp.
Så jeg byttet på å pumpe, og amme med og uten skjold, fikk plutselig høy feber og ble skikkelig syk. Samme dag kom tilfeldigvis svar på prøvene som viste gule stafylokokker på begge bryst så kom i gang med antibiotikabehandling med en gang [emoji846]
Beholdt den voldsomme melkeproduksjonen så var litt slitsomt å amme ungen med en halv pupp for deretter å pumpe resten av den puppen og hele den andre [emoji28] Men alt gikk bra til slutt og jeg fikk ammet til jeg ble syk og innlagt med hyperemesis da hun var 14 mnd. [emoji1] Hadde aldri klart det uten hjelpen jeg fikk!
