Fikk dere årsak?

Elle

Glad i forumet
Marsboerne2017
Fikk dere noen gang en årsak til hvorfor babyen i magen døde? Det er jo ikke alle som gjør det.. Her fikk jeg vite litt av legen, men skal og til gyn for mere svar muligens.. Her var det betennelser i Hinna på morkaka og infarkter i morkake som gjorde at baby ikke fikk det den sku ha.. Hva som kom først eller hvorfor det kom vet man ikke.. Jeg hadde og infeksjon etter fødsel med GBS.. Det vet man ikke om jeg hadde før fødsel da prøvene 16 dager før var fri for GBS..
Nå er jeg spent hva gyn sier med tanke på et nytt svangerskap... Første mens begynt i dag, så håper jeg får time hos gyn fort!
 
Så leit at du mistet. Det ser ut som at du har fått noen svar, ihvertfall.

I vårt tilfelle var alvorlige misdannelser grunnen til at vi avsluttet i uke 20. Det eneste vi har fått svar på enda er fostervannsprøven - ingen kromosomfeil (heldivis?). Og vi venter på obduksjonsrapporten enda, den får vi vel på nyåret en gang...

Lykke til med videre prøving. Krysser fingrene for deg!
 
Fikk bare svar på at det var max uflaks :(
 
Her ble det påvist en hjertefeil hos fosteret, og det var en del væske inni brystet pga dette. Det var visst ikke vanlig at de døde av den alene, de aller fleste blir født med den, så de er ikke helt 100% sikker på hva som har skjedd, men kan jo ha vært et veldig alvorlig tilfelle hos oss. De mistenker at det kan ha vært en kromosomfeil i tillegg siden det ofte medfører hjertefeil og at den kombinasjonen førte til at det gikk galt, men kromosomprøven ble mislykket så det blir jo bare spekulasjon, så det får vi aldri svar på, og overlegen var ikke helt enig med patologen om dette...

Vi har ikke fått svar på kromsomprøvene av oss enda da, men nå har jeg begynt å bli litt usikker på om vi ikke har fått svar fordi de var fine eller om det bare har tatt usannsynlig lang tid, men satser på at de er fine.

Får oppfølging i neste svangerskap med fosterdiagnostikk fra uke 12, da det er littegrann høyere risiko for at neste også får samme hjertefeil :)
 
Her ble det påvist en hjertefeil hos fosteret, og det var en del væske inni brystet pga dette. Det var visst ikke vanlig at de døde av den alene, de aller fleste blir født med den, så de er ikke helt 100% sikker på hva som har skjedd, men kan jo ha vært et veldig alvorlig tilfelle hos oss. De mistenker at det kan ha vært en kromosomfeil i tillegg siden det ofte medfører hjertefeil og at den kombinasjonen førte til at det gikk galt, men kromosomprøven ble mislykket så det blir jo bare spekulasjon, så det får vi aldri svar på, og overlegen var ikke helt enig med patologen om dette...

Vi har ikke fått svar på kromsomprøvene av oss enda da, men nå har jeg begynt å bli litt usikker på om vi ikke har fått svar fordi de var fine eller om det bare har tatt usannsynlig lang tid, men satser på at de er fine.

Får oppfølging i neste svangerskap med fosterdiagnostikk fra uke 12, da det er littegrann høyere risiko for at neste også får samme hjertefeil :)
Hva slags hjertefeil var det?
 
Så leit at du mistet. Det ser ut som at du har fått noen svar, ihvertfall.

I vårt tilfelle var alvorlige misdannelser grunnen til at vi avsluttet i uke 20. Det eneste vi har fått svar på enda er fostervannsprøven - ingen kromosomfeil (heldivis?). Og vi venter på obduksjonsrapporten enda, den får vi vel på nyåret en gang...

Lykke til med videre prøving. Krysser fingrene for deg!
Akkurat det samme her desverre. Alvorlig misdannelser og ingen kromosonfeil. Vi fikk svar fra obduksjonen om at intet unormalt var funnet og at det "bare dessverre skjer at ting vokser feil innimellom". Fordelen med at de ikke fant noe feil, er at faren for gjentagese er minimal.
Jeg er nå gravid på nytt og vært på 4 UL før uke 15 som alle viser en fint og friskt foster uten noen feil :)
Frykten var dog en enorm påkjennelse når jeg ble gravid på nytt og frem til uke 12 og noen svar i riktig rettning
 
Hvordan går det med dere som er eller ble gravide igjen?? Var det vanskelig å skummelt?? Kjenner jeg er klar for å prøve, men er litt redd for hvordan formen og hue blir...
 
Hvordan går det med dere som er eller ble gravide igjen?? Var det vanskelig å skummelt?? Kjenner jeg er klar for å prøve, men er litt redd for hvordan formen og hue blir...
Her var det ekstremt skummelt frem til uke 12. Først de siste 2-3 ukene har jeg klart å slappe av og begynne å nyte svangerskapet og knytte meg til mini. Inntil vi fikk bekreftelse på at alt var i orden denne gangen hold jeg hele greia veldig på avstand, noe som også føles litt kjipt. Brent barn skyr ilden :-( men jeg er veldig glad for at vi tok sjansen på å prøve igjen og jeg gleder meg fremover hvor jeg kan nyte tiden. Dog har jeg nok brukt og kommer til å bruke en del penger på privat UL oppfølging. Hver gang jeg er bekymret så blir det en time, og det har så langt vært annenhver uke siden uke 7.
 
Akkurat det samme her desverre. Alvorlig misdannelser og ingen kromosonfeil. Vi fikk svar fra obduksjonen om at intet unormalt var funnet og at det "bare dessverre skjer at ting vokser feil innimellom". Fordelen med at de ikke fant noe feil, er at faren for gjentagese er minimal.
Jeg er nå gravid på nytt og vært på 4 UL før uke 15 som alle viser en fint og friskt foster uten noen feil :)
Frykten var dog en enorm påkjennelse når jeg ble gravid på nytt og frem til uke 12 og noen svar i riktig rettning

Mistenker at jeg kommer til å ha ul ganske jevnlig når jeg blir gravid igjen også. Tror nok vi får samme beskjeden om obduksjonen - at vi var max uheldige denne gangen. Er ikke så redd akkurat nå, men mistenker jeg kan bli det når spira sitter igjen. For vi skal bli gravid igjen...
 
Mistenker at jeg kommer til å ha ul ganske jevnlig når jeg blir gravid igjen også. Tror nok vi får samme beskjeden om obduksjonen - at vi var max uheldige denne gangen. Er ikke så redd akkurat nå, men mistenker jeg kan bli det når spira sitter igjen. For vi skal bli gravid igjen...
Jeg kan anbefale å ta alle ul man ønsker. Å gå og stresse og bygge opp bekymringene er ingen vits i. Verdt hver eneste krone vi brukte på å få en time med jordmor som gikk gjennom alt vi lurte på mens vi tittet på mini :) hver gang det kom hjerteslag var en lettelse, noe som er rart siden sa/ma aldri var en frykt for oss.
 
Ja blir spennende å se om man klarer nyte det! Håper det! Fikk lovnader om tett oppfølging og så mange sjekker jeg ville.. Så håper det går! Får besøk av lillesøster som er gravid i morra... Kjenner det blir litt rart.. Vi hadde egentlig termin samtidig. Samtidig som jeg gleder meg stort til å bli tante!!!
 
Ja blir spennende å se om man klarer nyte det! Håper det! Fikk lovnader om tett oppfølging og så mange sjekker jeg ville.. Så håper det går! Får besøk av lillesøster som er gravid i morra... Kjenner det blir litt rart.. Vi hadde egentlig termin samtidig. Samtidig som jeg gleder meg stort til å bli tante!!!
Blandede følelser ang slike situasjoner ja. Jeg hadde en venninde som hadde termin 2 dager etter meg og vi diskuterte alt sammen i svangerskapet. Etter abort klarte jeg ikke å treffe henne. Det ble for vondt. Men etter noen måneder møttes vi på en kaffe igjen og det var veldig hyggelig så vi er nå tilbake som gode vennet. Hun fikk jo prematur født 4 uker før så bomma jo sterkt på termin. Litt glad egentlig for å slippe påminnelse hvert år på bursdag til hennes datter.
 
Hvordan går det med dere som er eller ble gravide igjen?? Var det vanskelig å skummelt?? Kjenner jeg er klar for å prøve, men er litt redd for hvordan formen og hue blir...
Nå er min 2. Tre år, men før han mistet jeg I 15. Uke. Ble ganske fort gravid igjen, det gikk veldig fint, ble ikke hysterisk eller noe, kjøpte ingen doppler gikk ikke til tidlig ul. Det eneste jeg gjorde anderledes var å ikke fortelle det til noen før vi hadde vært på oul. Det var ikke noe gøy og fortelle alle at man ikke var gravid lenger når det alt var offisiellt så det ville jeg ikke risikere igjen.
 
Jeg mistet pga blæremola.di sa livmora tilsvarte 12-13 uker men fostret var litt over 5 uker da d døde.fikk grønnt lys i dag fra sykehuset til å prøve igjen :)
 
Back
Topp